I dette åpne brevet, som opprinnelig ble publisert på nettstedet Underskog, kritiserer musiker Håkon Kornstad i bandet Wibutee det nye musikkprogrammet Musikkmassasjen på NRK P2. Musikkmassasjen ble satt inn på bekostning av Guttorm Andreasens program Wasabi, som ble tatt av lufta i fjor høst til mange lytteres forargelse. – Det er greit å lage en lightflate med jazz og klassisk på formiddagen, men programmet skriker etter et hode – og etter musikalitet!, er et av punktene Kornstad trekker fram i denne teksten.

Håkon Kornstad (Tampere Jazzfestival, Foto: Maarit Kytöharju)

Av Håkon Kornstad

Kjære P2-sjef Herborg Bryn!

Det ble i fjor besluttet at “Wasabi” ikke lenger passet som P2-program, og nå har ”Musikkmassasjen” erstattet programmet i et drøyt halvår. Det er jammen en frustrerende greie.

Hva er poenget med “Musikkmassasjen”? For min del kunne dere like gjerne satt på en iPod med dansk jazz og Naxos-katalogen i shufflemodus.

Ikke tror jeg på programlederne heller – mange måneder etter oppstart er de fortsatt keitete, de virker kunnskapsløse og malplasserte, dette til tross for at jeg vet at de besitter musikkfaglig kompetanse.

Jeg sitter også med følelsen av at musikkutvelgelsen foregår etter sop-ihop-prinsippet; man tar med seg en handlekurv i arkivet og plukker, uten å ha noen videre formening om hva det er man vil formidle.

Det spilles god musikk i “Musikkmassasjen” også, bevares, særlig lytterønsker – men dette burde jo være en forutsetning i et musikkprogram på P2.

Hver gang man sender noe dårlig, tar man nemlig sendetid fra alt som er bra.

Jeg savner også det personlige engasjementet fra programlederne – brenner de egentlig for musikken de spiller? Eller hører de på noe annet når de kommer hjem fra jobben?

Et P2-program bør være et hestehode foran. Guttorm Andreasen har en sjelden evne til å formidle nye uttrykk til lytteren; han sjekker hele tiden ut ny musikk av egen interesse, og tar oss med på reisen.

Jeg likte langt fra all musikk i “Wasabi” heller, men den hadde en klarere avsender, og ble dermed mer spiselig – all musikk i “Wasabi” var del av en visjon.

Det er greit å lage en lightflate med jazz og klassisk på formiddagen, men programmet skriker etter et hode – og etter musikalitet!

Kåre Grøttums gamle “Lutter øre” var et ypperlig eksempel på dette – musikken var både jazz, vise, pop og klassisk, men den var alltid velfundert, og kommentarene var velformulerte, ikke bare tomt pjatt.

Med vennlig hilsen
Håkon Kornstad

Om Ballades lesere ønsker å kommentere dette innspillet, eller har andre hjertesaker de ønsker å formidle videre, er adressen som alltid ballade@mic.no.

Publisert:

Del: