INTERVJU: På tvers av kunstarter og musikalske båser er kontrabassist Guro Skumsnes Moe i ferd med å etablere seg som et spennende navn innen den åpnere delen av hovedstadens musikkmiljø. Dans, improvisasjon, rock, jazz og støy er alle elementer som er viktige for hennes uttrykk. Skumsnes Moe har samarbeidet med en rekke musikere, men har sin faste base med Art Directors. Torsdag står de på scenen under all Ears i Oslo. Ballade har snakket med den lovende musikeren.

Art Directors 2007

Av Bjørn Hammershaug

Torsdag står Art Directors på scenen under all Ears-festivalen i Oslo. Trioen som består av Håvard Skaset (gitar), Guro Skumsnes Moe (bass, vokal) og Jacob Willersrud (trommer) spiller musikk som uanstrengt beveger seg et eller annet sted mellom elektronika, støyrock og frijazz. Bandet er en interessant tilvekst innen eksperimentell musikk i dette åpne grenselandet, der Fe-mail, Slayer og John Zorn kan få markere tre eksempelvise ytterpunkter på referansekartet.

Guro Skumsnes Moe kan kategoriseres som både ”ung og lovende”, men hun har allerede rukket å gjøre seg bemerket innen mange områder, både på og utenfor konsertscenen. Født i Hedmark, og med bakgrunn fra musikkonservatoriet i Kristiansand og Musikkhøyskolen i Oslo der hun ble uteksaminert våren 2007, har hun markert seg som en aktiv utøver med bredt interessefelt i hovedstadens åpnere musikkmiljø de siste årene. Hun har fungert som jamvert på Belleville, driver Mumle Vind Kompani sammen med Yngvild Aspelid, spiller folkemusikk med søstrene Eline og Jenny, og skal til våren være instruktør for et jazzAKKS-kurs i Oslo med formål å øke interessen for improvisasjon og jazz blant kvinner. For å nevne noe.

Blyg disko

Når vi slår på tråden sitter Skumsnes Moe på kulturbåten MS Innvik, rede til å planlegge videre på konseptet ”Blyg Disko”. Det betyr en ny arena for utforskning av krysningspunkt mellom ulike kunstarter, noe som ligger hennes hjerte nær.

— Det er vel akkurat det jeg mest opptatt av, bekrefter hun.

— I oppveksten var jeg tidlig interessert i dans og teater, musikk kom først noe senere til meg. Blyg Disko er et konsept der dansere og musikere skal møtes, i utgangspunktet en gang i måneden. Det handler om kommunikasjonen mellom dansere og musikere, å fremme interaksjonen og skape en dypere forståelse av hverandres språk. Vi er laboratorium for mellomrommet som finnes mellom øving og forestilling, sier Skumsnes Moe til Ballade, som selv har jobbet med dans tidligere og som ser dansen som en integrert del av det å skape musikk.

— Improvisasjon er bevegelse for meg, og jeg tenker i bevegelse og bilder også i musikken. Gjennom mine tre år i Kristiansand og to år i Oslo har jeg ikke hatt fast undervisning i kontrabass, men jobbet med bildet av musikken som sterkeste drivkraft. Det kan bli litt kluss i dette bildet når det ikke stemmer overens med ferdighetene, sier hun med et smil.

Ferdighetene er det vel ingen grunn til å betvile lengre. Guro Skumsnes Moe har opparbeidet seg mye erfaring de senere årene, og deltatt i konstellasjoner med blant andre Maja Ratkje, Else Olsen Storesund, Lisa Dillan, Hild Sofie Tafjord, Lene Grenager, Michael Duch og Fred Frith. Hennes mest stabile enhet er Art Directors, trioen som fant sammen på den daværende høyskolen i Agder i 2003. De startet opprinnelig som et Jim Hendrix-coverband.

Fire in the sky

— Det er noe helt grunnleggende med Jimi Hendrix. Han er en naturlig drivkraft som ligger i mye av det vi leter etter i vårt eget musikalske språk. Men vi fungerte ikke noe særlig som coverband, og gikk ganske raskt over til låter som jeg laget og fra rock og mer over mot improvisasjon. Men det er noe med direkteheten og energien til Hendrix som fremdeles ligger i musikken vi spiller i dag.

Guro Skumsnes Moe plukket frem elektrisk bass allerede i sjette klasse.

– Bassen har en annen funksjon i Art Directors enn i et rockeband. Hos oss er alle stemmene likeverdige, bassen ligger ikke i bånn og passer på resten. Jeg liker de dype tonene, og mykheten i bassen. Den har sine begrensninger i et elektronisk lydbilde, men jeg liker funksjonen den får i den settingen, det er noe menneskelig over det, forklarer hun.

— Det menneskelige er noe jeg ser etter i musikken, jeg ser etter svakheter. Det er også en viktig del av det totale, det å overlate noe til tilfeldighetene.

Skumsnes Moe beskriver Art Directors som et band uten klart definerte forhåndregler, og at det ikke bare er en fordel for et band:

— Selv om vi nok var litt mer låst i forhold til genre i begynnelsen, har vi aldri hatt noen forholdsregler i forhold til vår egen utvikling. Da vi flyttet til Oslo hadde vi hele verden av lyder vi tillot oss å jobbe ut ifra. Ikke at vi kjente alle lydene, vi hadde bare ikke satt noen rammer. Og etter at man lærer seg disse bedre å kjenne skjønner man at det er pokker til jobb å fikse det å ha alle lyder tilgjengelige. Som jo også er særdeles relativt. Vi har kjempet en del med dette, for så stor frihet krever mye av deg som musiker, og en slik kamp skaper mye friksjon innad i en gruppe.

— Nå har vi hatt et rolig halvår, og det var noe vi trengte. Den avstanden har gjort at vi aksepterer våre forskjeller bedre, og det gjenspeiles også i det musikalske uttrykket. Før kjempet vi mot forskjellene, nå har vi innsett at vi bare er mennesker og at ingen av oss er like.

Hun trekker særlig frem ett studium på NMH som viktig for hennes utvikling, og som det mest relevante hun noensinne har tatt på en skole:

— Jeg og Håvard Skaset tok et fag med Rolf-Erik Nystrøm og Håkon Thelin som omhandlet improvisasjonsbasert samtidsmusikk. Faget åpnet mange nye veier gjennom å møte nye musikere i improvisasjon, og for meg fikk det i gang en ny vei som jeg nå er inn på. Jeg er svært takknemmelig for akkurat det kurset. Og etter å ha hatt spilletime med Jöelle Leandre i Paris i desember, som har en knallhard klassisk skolering med en enorm musikalitet, så man tydelig at det trengs struktur og disiplin for å oppnå balanse i ferdigheter og bildet av musikken, sier Guro om det hun omtaler som et sterkt og viktig musikalsk møte.

Kunnskap og frihet

Torsdag blir det altså mulig å oppleve denne eksplosive og energiske trioen på Fabrikken i Oslo. Da deler de scene med Ab Baars/Ig Henneman, Lars Myrvoll/Ole Henrik Moe og John Wiese. Senere denne måneden skal de tilbake San Francisco for å møte musikere de har spilt sammen med tidligere.

— Det at vi har reist har gitt oss et såkalt ”kontaktnett”. Å jobbe med improvisasjon handler mye om å møte andre, det å komme et nyt sted og spille sammen med musikere for første gang, oppleve tillitt og toleranse. Da er det viktig at håndverket ligger til grunn, at man er godt trent. Mer kunnskap gir større frihet, kunnskap hjelper til med å ta deg videre. Det kan oppleves som en sport der det hele tiden skal jages, der alle skal skal gjøre det best mulig. Men det er bare smålighet, og passer ikke inn i opplevelsen av å spille improvisert musikk. Det dreier seg mer om å være åpen og gi, samtidig som det er en grad av selvstendighet over det hele.

I forbindelse med konserten på torsdag lanserer Art Directors både en DVD og en EP som slippes på Skumsnes Moes egen label m.y.r.a.r.t. records. Filmen består av opptak fra bandets Europaturne i 2007, mens platen inneholder musikk innspilt i Halden med tekniker Kai Ø. Andersen.

The Art Directors:
Håvard Skaset – gitar
Guro Skumsnes Moe – bass,vokal
Jacob Willersrud – trommer

all Ears varer fra 10. – 13. januar.

Publisert:

Del: