Hvordan skal et nasjonalt pop- og rockmuseum finansieres, og har en lokalisering til Grünerløkka artistenes støtte? Og hvem skal man samarbeide med? I denne siste delen av det foreløpige prospektet til et populærmusikalsk opplevelsessenter i Oslo, legger initiativtaker Svein Bjørge frem en rekke muligheter. I sin konklusjon skriver han blant annet: – BI-bygget på Grünerløkka vil bli en rimelig løsning og museet i Oslo vil få et større publikumsbesøk enn noen andre steder i Norge. Det vil finne sin naturlige plass i den urbane kulturaksen som nå etableres langs Akerselva og på Grünerløkka. Museet skal ikke plasseres der av distrikspolitiske hensyn, men av faglige og økonomiske, mener Bjørge.

Norsk pop- og rockmuseum (plantegning)

Av Svein Bjørge:

De tre første delene av dette foreløpige prospektet til et nasjonalt pop- og rockmuseum og opplevelsessenter finner du på disse lenkene:
Del 1
Del 2
Del 3

Potensielle samarbeidspartnere:

Nasjonalbiblioteket (www.nb.no)
Her ligger Nasjonalbibliotekets musikksamlinger, Norsk Lydarkiv, Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, Norsk Samtidsmusikkarkiv (MIC), Musikkinformasjonssenteret (MIC) og ballade.no. Det er ikke uventet dersom Pop- og rockarkivet også vil bli plassert her.

Institutt for Norsk Populærmusikk (INP) (www.inp.no)
Norsk pop- og rockmuseum ser betydelige fordeler ved et nært samarbeid med et norsk Pop- og rockarkiv, slik det er foreslått opprettet gjennom stiftelsen INP. Opprettelsen av et slikt vil føre til at man får tatt vare på den kulturarven som i realiteten til en viss grad var i ferd med å gå tapt. Ved både å fysisk ta vare på materialet, men ikke minst gjennom digitaliseringen av materialet, så vil museet ha betydelig direkte nytte av INP’s arbeid. INP vil også sitte på historisk kompetanse som vil være nyttig for museet, spesielt i form av foredrag og presentasjoner i temaparken. INP kan med fordel bruke museets fasiliteter til å både eksponere sin oppgave ovenfor publikum, men også i en dialog med forsknings- og studiemiljøer hvor INP trenger lokaler for diskusjoner, debatter og foredrag. INP og Norsk pop- og rockmuseum vil med andre ord, slik vi ser det, ha klare fellesinteresser i et tett samarbeid, men også de andre arkivene (eksempelvis Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv) vil være nødvendige støttespillere og bidragsytere til museet. Norsk pop- og rockmuseum ser med andre ord klare organisatoriske og økonomiske fordeler av at disse arkivene og museet, selv om de er ulike prosjekter, lokaliseres i samme by.
Kulturdepartementet har allerede gått langt i å signalisere at de ønsker alle arkivene samlet i det nye Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Skulle det derimot vise seg i den videre prosessen at de kan tenke seg en felles løsning, slik enkelte tar til orde for, så er det masser av plass til også et arkiv i det samme BI-bygget. Faktisk 3 hele etasjer over det planlagte opplevelsessenteret.

Universitetet i Oslo (UiO) (www.hf.uio.no/imt/)
Norsk pop- og rockmuseum skal ha et nært samarbeid med de nasjonale høgskole- og forskningsmiljøene. UiO har Norges ledende musikkhistoriske forskningsmiljø og har jobbet med forskning på pop og rock i et tverrfaglig perspektiv i 15 år. Institutt for musikk ved UiO ble nylig tildelt et femårig stipend av Norges Forskningsråd for forskning innenfor feltet populærmusikk. Dette vil gjøre UiO til Nordens største forskningsinstitutt på populærmusikk.
Et samspill mellom Norsk pop- og rockmuseum, UiO og Pop- og rockarkivet, men også jazz- og visearkivene og Musikkinformasjonssenteret (MIC) med sitt samtidsmusikkarkiv, vil ha klart positive synergier.

Deichmanske Bibliotek Oslo – Musikksamlingene (www.deichman.no)
Biblioteket tilbyr utlån av CD’er, bøker, noter, CD-ROM, video og DVD innenfor alle musikksjangre. Her kan du finne alt fra opplæringsmateriale for munnspill til materiale på høyt musikkvitenskapelig nivå. Deichmanske Bibliotek avd. Grünerløkka ligger i umiddelbar nærhet (100 m) til BI-bygget, og har uttrykt stor entusiasme for et omfattende samarbeid med et eventuelt pop- og rockmuseum i BI-bygget.

Musikkavdelingen mottar henvendelser fra hele landet og er dermed en nasjonal ressurs, og er en del av et landsomfattende nettverk av musikkbiblioteker og -arkiver blant annet
gjennom sin tilknytning til Norsk Musikkbibliotekforening. Dette nettverket kan effektivt benyttes i et tett gjensidig samarbeid mellom Deichmanske og Pop- og rockmuseet på et nasjonalt plan.

NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio (www.niss.no)
NISS er Nordens største opplæringssenter innen scene-, studio, film- og kunstfag. Her ligger også Norsk Lydskole med Musikerutdanningen, som er en praktisk utøvende utdanning innen populærmusikk.

Handelshøgskolen – BI (www.bi.no)
BI i Oslo ruster opp i helt nye lokaler i Nydalen i Oslo. BI ønsker også å opprette egne kurs innen felt direkte relatert til populærmusikken.

Norges Musikkhøgskole (www.nmh.no)
Norges musikkhøgskole er landets fremste musikkutdanningsinstitusjon og innehar en sentral posisjon i norsk musikkliv. Musikkhøgskolen har gjennom årene bidratt med et solid grunnlag for mange av landets fremste og mest kjente aktører i musikklivet.
Musikkhøgskolen skal på høyeste nivå utdanne utøvende og skapende musikere, musikkpedagoger og musikkterapeuter, være et kunstnerisk kraftsentrum og drive forskning og utviklingsarbeid innen musikkfag

AKKS Oslo (www.akksoslo.no)
AKKS Oslo er den opprinnelige AKKS-avdelingen, og den eneste som har eksistert kontinuerlig siden starten i 1979. AKKS (Aktivt Kvinnekultursenter) har hatt stor betydning som forkjemper for rekruttering av jenter til en i stor grad mannsdominert musikkbransje.

Norsk Rockforbund (www.norock.no)
Norsk Rockforbunds hovedkontor ligger i Oslo, og arrangerer jevnlig kurs, debatter, foredrag. Norsk pop- og rockmuseum kan tilby lokaliteter som er både relevante og praktiske for at disse kan foregå her.

Norsk Rikskringkasting (www.nrk.no)
NRK har som mediebedrift og kulturformidler en vesentlig plass i norsk musikkhistorie, fra de første ”Ti i skuddet”-sendinger til dagens Petre-suksess. Her finnes omfattende kompetanse, produksjonsmiljøer, og ikke minst et svært omfattende arkivmateriale. Den svært populære dokumentarserien ”Norsk rocks historie” (2004) var et nybrottsarbeid og starten på en dokumentasjon av vesentlig norsk etterkrigshistorie som Norsk pop- og rockmuseum også vil utvikle videre.

Phonofile (www.phonofile.no)
Norske Phonofile AS eier en egen-utviklet plattform for nedlastning av musikkfiler som kan implementeres som den digitale delen av opplevelsessenterets ’platebutikk’. Phonofile representerer ca. 150 av de norske plateselskapene og forvalter s.k. digitale rettigheter for disse selskapenes repertoar.

Andre relevante samarbeidspartnere i Oslo kan være:
— de ulike bransjeorganisasjonene
— plateselskaper og produksjonsselskaper
— studioer
— Innovasjon Akerselva
— enkeltpersoner (musikere, produsenter, samlere, musikkvitere, journalister m.m.)
— Høgskolen i Oslo (HiO)
— Oslo Musikkakademi
— Oslo Private Musikkskole
— Oslo Musikk- og Kulturskole

Forankring hos artistene:

Dette prosjektet har på svært kort tid opparbeidet en forankring hos artistene som det bør legges vekt på. En slik bred støtte er viktig, fordi det i stor grad nettopp er artistene og deres historie som ligger til grunn for museets innhold.
Artikler i Dagbladet og Aftenposten fra januar 2005 eksemplifiserer at en rekke kjente norske artister støtter et Nasjonalt pop- og rockmuseum i Oslo. Stiftelsen INP konkluderer i sin innstilling (27.02.2002) at Oslo er den naturlige plasseringen av et pop- og rockmuseum.

Finansiering:
(Ikke ferdig til denne versjonen av prospektet, men KLP Eiendom arbeider nå for å legge frem et budsjettoverslag på ferdigstillelse av bygget.)

Statlig
Norsk pop- og rockmuseum må på lik linje med andre nasjonale museer i hovedsak finansieres gjennom statlige midler. Ikke minst i forhold til ABM- meldingens målsetninger. Museet vil kreve store investeringer i oppstarten for å oppnå den nødvendige kvalitet.

Kommunalt/Fylkeskommunalt
For Oslo vil Norsk pop- og rockmuseum bli en betydelig attraksjon. Ved å gjøre museet til et levende og dynamisk opplevelsessenter vil det også være et museum man kan besøke om og om igjen. Det vil også være en styrke for Oslo som potensiell kulturby i 2011.

Privat næringsliv
Det private næringsliv vil ha store fordeler av å bidra med midler til et pop- og rockmuseum. Først og fremst fordi museet også er et aktivt museum som handler om nåtiden. Pop og rock appellerer både til et ungt og trendsettende, men også til et eldre og kjøpesterkt publikum. Pop og rock har enorm påvirkningskraft på sitt publikum, og er nær knyttet til markedskrefter innen livsstils- og moteindustri. Sponsing av pop- og rockartister er noe ganske nytt i Norge, men i de største markedene som USA, England, Tyskland og Frankrike er det regelen og ikke unntaket at artister gjør lukrative avtaler med store merkevarenavn. Foruten sponsing i form av økonomiske midler, så vil det kunne forhandles med leverandører om å gå inn med varer og tjenester som PC’er, nettlinjer, digitale skjermer, lyttestasjoner, osv.

Musikkbransjen
Det vil være positivt for musikkbransjen å få opprettet et museum for pop og rock, og det vil være naturlig at de bidrar økonomisk til dette. Organisasjoner FONO, IFPI og GRAMO bør kunne være involvert både som partnere og økonomiske bidragsytere.

Egen drift
Det må være en målsetning at inngangsbilletten blir så rimelig som mulig, for å øke tilgjengeligheten. En gjennomsnittspris på ca. 60,- kan virke naturlig. Konferansesal og scene vil kunne leies ut til kommersielle aktører som finner omgivelsene attraktive for sitt konsept, så lenge disse ikke bryter med stedets profil og intensjon.

Konklusjon:
Det er i dag en stadig økende erkjennelse av pop- og rockkulturen som et verdifullt og betydningsfullt kulturuttrykk de siste 50 årene. Dette kommer fram blant annet i Kulturmeldinga, og i Norsk Kulturråds utredning om norsk populærmusikk. Den er samtidig høyst levende som kulturbegrep i dag, og alt tyder på at den ikke vil bli noe mindre viktig i fremtiden. Norge har vært dyktig på å ta være på sin historie i arkiver, bibliotek og museum. Stortingsmelding nr 22, og den påfølgende opprettelse av ABM – utvikling har også tatt omorganiseringen og omstruktureringen av ABM-feltet alvorlig på en utmerket måte. Vi mener at tiden er inne for å ta pop- og rockhistorien på alvor gjennom opprettelsen av et museum og opplevelsessenter som kan feire og dokumentere denne kulturen i Norge.

Norsk pop- og rockmuseum må være et moderne, aktivt museum/opplevelsessenter. Det må være et knutepunkt og et møtepunkt, og gi en opplevelse som inspirerer, ikke minst kreativt. Vi er også opptatt av at museet i størst mulig grad må knytte seg nært til musikkbransjen, til høgskole- og forskningsmiljøene, til arkivene på feltet og til Nasjonalbiblioteket.

Vi har konkludert med at Oslo uten tvil er det mest naturlige geografiske stedet å plassere et pop- og rockmuseum. Økonomisk vil også en plassering i Oslo være mest gunstig. Foruten at BI-bygget vil bli en rimelig løsning, så vil museet i Oslo få et større publikumsbesøk enn noen andre steder i Norge. Det vil finne sin naturlige plass i den urbane kulturaksen som nå etableres langs Akerselva og på Grünerløkka. Museet skal ikke plasseres der av distrikspolitiske hensyn, men av faglige og økonomiske. Norsk pop- og rockmuseum skal være nasjonalt, ikke regionalt, og det skal være samlende.

Publisert:

Del: