DEBATTINNLEGG: – Mitt poeng er at norske komponister må, i hvert fall hvis målet er å gjøre det mulig å opprettholde en norsk komposisjonstradisjon, settes i midten av programmer med substansielle bestillinger, og ikke henvises til ornamentplass med koselige ouvertyrer, hyggebearbeidelser og annet småplukk fra skrivebordskuffen, skriver Asbjørn Schaathun, styreleder i Norsk Komponistforening her. Etter sitt utspill på Ballade i forrige uke fikk Schaathun svar fra direktøren i Grieg 07 og Sten Cranner, administerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester. Schaathun tar opp tråden igjen her.

Asbjørn Schaathuun (Foto: Lisbeth Risnes, NMI)

Av Asbjørn Schaathun, styreleder i Norsk Komponistforening

Takk til Ragna Sofie Grung Moe, direktør i Grieg07 for et informativt og ordentlig svar på mitt utspill om mangelen på norsk komposisjonsmusikk i forbindelse med feiringen (?!) av at det er 100 år siden Griegs død.

Det virker på meg som hun seriøst tar fatt i og sier seg enig i, mitt hovedanliggende på vegne av norske komponister, at det er både ønskelig og viktig å plassere denne musikken sentralt, ikke minst under markeringen av vår største komponist.

Forsåvidt også takk til adm. dir. Sten Cranner i Bergen Filharmoniske Orkester, (BFO), selv om han velger å legge seg i “sluggerfilen”. Han gir meg imidlertid med sitt oppspill anledning til å utdype et viktig tema, nemlig orkestrenes manglende innsats for den norske komposisjonsmusikken og orkestrenes kreative bokføring i sakens anledning.

La oss nå se på Cranners skryteliste. Denne gang tar vi for sikkerhets skyld med spilletiden på stykkene som han nevner som en substansiell satsing i forbindelse med Grieg-året – og en påfølgende turne:

* K.Vaage: Troll (bestilling) – 4’15’’
* K.Vaage: Tjat (til turne, bestilling 2005) – 3’30’’
* L.P. Hagen: Sørgemarsj over Rikard Nordraak (ny bestilling) – 8’
* B.A.Drage: Davro Gosh (variasjoner over skjelettet av I Dovregubbens Hall) – 4‘

Tilsammen altså i underkant av 20 minutter orkestermusikk, hvorav bare 8 minutter er helt nyskrevne. Altså et låtprosjekt i regi av Bergen Filharmoniske orkester som ser riktig vakkert ut når man teller antall komponister som er involvert, men som får en noe hulere klang når spilletid legges til grunn.

At BFO presenterer en “sprell levende norsk komponist” på turné er etter mine begreper en selvfølgelighet. Når så denne selvfølgeligheten skal finne sin form så er det altså gjennom en concert-opener på 3 minutter og 30 sekunder (!)

Dette verket skal etter sigende fremføres flere ganger på turné. Statistikken vokser og orkesteret kan rapportere til departementet at alt er såre vel. Norsk Komponistforening (NKF) vil heretter jobbe for at vi også får med spilletid og opprinnelsesår når det gjelder verker av norske komponister som leveres som rapporteringsmat til departementet.

Og i denne konkrete sammenheng, Grieg-året, hvorfor i all verden tar ikke BFO med Griegsatsningens eneste substansielle norske verk, Olav Anton Thommessens pianokonsert, med på turné?

Mitt poeng er at norske komponister må, i hvert fall hvis målet er å gjøre det mulig å opprettholde en norsk komposisjonstradisjon, settes i midten av programmer med substansielle bestillinger, og ikke henvises til ornamentplass med koselige ouvertyrer, hyggebearbeidelser og annet småplukk fra skrivebordskuffen. Så vidt jeg har forstått er det en av forutsetningen i departementets tildelingsbrev for de norske orkesterselskapene at et hovedsatsingsområde skal være nyskapende norsk musikk.

Jeg ber både publikum og bevilgende myndigheter sammenholde de ca. 400 millioner kronene som går til de norske orkestrene med det antall minutter (nyskrevet) norsk, substansiell orkestermusikk som blir uroppført eller gjentatt av norske orkestre i løpet av en sesong.

Det er noe som ikke stemmer her: Hadde orkesterselskapene måttet forholde seg til gamle popradio-P4s strenge konsesjonsvilkår m.h.t. til folkeopplysning og norskandel, hadde dere vært tatt av lufta for lenge siden!

Publisert:

Del: