Utenriksdepartementet inviterte nylig en engelsk ekspert for å hjelpe departementet med å profilere Norge i utlandet. Mark Leonard sier til NRK Kulturnytt at han mener Röyksopp er viktigere enn Grieg i profileringen av Norge i utlandet. – Röyksopp og andre elektroniske band har millioner av tilhengere over hele verden, og norske myndigheter bør derfor fokusere mer på å bruke popmusikk for å nå større publikumsgrupper i utlandet, hevder Leonard. UD er svært positive til Leonards argumenter. Men er det nødvendig å sette genre opp mot hverandre, spør Hild Borchgrevink i dette innlegget.

Edvard Grieg 2

Mark Leonard er direktør ved The Foreign Policy Centre i London. FPC er et kompetansesenter som har oppdrag fra flere regjeringer over hele verden. Senteret ble etablert av statsminister Tony Blair i 1998, og har som spesialfelt å hjelpe nasjonale regjeringer med profilering i et internasjonalt perspektiv.

UD er bekymret for Norges synlighet i utlandet. Departementet mener ifølge NRK å ha belegg for at Norge er usynlig på viktige internasjonale kulturarenaer. Det vil regjeringen nå gjøre noe med, og blant tiltakene er en rapport fra Leonard som ble presentert på et seminar om Norges omdømme i utlandet i regi av UD. Leonards rapport konkluderer blant annet med at 1800-tallets høykultur ikke lenger har den samme gjennomslagskraften som før i utlandet. Grupper som Röyksopp er viktigere, mener han.

— Å bruke Röyksopp som døråpnere for å nå ut til massene, er en strategi som vil fungere mye bedre enn å stole på Ibsen, Munch og Grieg, sa Leonard på seminaret. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Thorhild Widvey, sier til Kulturnytt at UD nå jobber med å profilere seg gjennom norsk populærmusikk.
– Vi jobber med det allerede og vi kommer til å jobbe mer med det. Å fokusere på populærmusikk er veldig viktig når det gjelder å vise det moderne Norge.

Hvis man retter blikket mot internasjonale musikkscener, mangler det ikke norske navn. Leonard nevner Röyksopp. Beady Belle er på Europaturné store deler av sommeren. Bugge Wesseltoft spilte nylig på en verdenskjent festival for elektronisk musikk i Barcelona. Støyduoen Femail kom for få dager siden hjem fra konsert på biennalen i Venezia. Samtidsensemblet Cikada åpnet Berliner Festspiele i Tyskland i mars. Komponisten Rolf Wallin var nylig sterkt profilert i Cleveland i USA, og solister som Leif Ove Andsnes og Truls Mørk reiser stadig mellom utenlandske symfoniorkestre. Listen kunne vært mye lengre.

Hvorfor norsk UD med et slikt galleri å velge fra, fortsatt legger hovedvekten på Grieg og Ibsen, er et legitimt spørsmål fra Mark Leonard. Norske kunstnere er allerede tilstede på utenlandske arenaer, og noen av dem reiser også med økonomisk støtte fra UD. Men musikere spiller ikke i landslagsdrakt. De fleste vil vel si heldigvis, men det kan samtidig få den for UD kjedelige konsekvens at det går utlandet og statistikken hus forbi at det glimrende bandet eller den nyskapende komponisten de hører på en tysk festival, er norsk.

Bugge Wesseltoft sier til NRK at han mener det er bra at UD vil fokusere på norsk musikk i utlandet, men han er litt skeptisk til ordet popmusikk.
— Heldigvis, i motsetning til Sverige som er veldig kommersielt orientert, er Norge veldig anerkjent for sin kredible musikkstil, og jeg håper det blir slike ting som blir verdsatt. Når ordet pop nevnes får jeg litt rar bismak, men jeg håper det er ting som jazz og elektronisk musikk de egentlig mener, sier han.

Ibsens skuespill eller Leif Ove Andsnes’ pianospill blir ikke dårligere av Röyksopps suksess. Leonard har utvilsomt rett i at det ligger et stort ubenyttet potensiale i å utvide UDs fokus fra å presentere I Dovregubbens hall til også å presentere Röyksopp. Men vi får håpe at UD husker å se seg om i landskapet. I stedet for å annonsere et tabloid paradigmeskifte som setter kjedelig høykultur og tøff ungdomskultur opp mot hverandre, kunne det være spennende om UD etter Leonards rapport kom på banen med forslag til hvordan departementet kan få oversikt over og hjelpe til med å synliggjøre hele spekteret av forskjellige kulturuttrykk med norsk opprinnelse som faktisk allerede finnes på utenlandske scener, fra det populære og til det eksperimentelle eller klassiske.

Publisert:

Del: