Grete Pedersen har siden 1990 vært dirigent og kunstnerisk leder av Det Norske Solistkor, som nå er nominert til Nordisk Råds Musikkpris for 2007. – Det er veldig hyggelig at Nordisk Råd i år har valgt å fokusere på den nordiske kormusikken, som har en høy og stigende stjerne i utlandet. Samtidig håper hun at dette fokuset også vil kunne føre en større drahjelp fra myndighetene og kulturpolitikerne. – En økt profesjonalisering på korfeltet vil selvfølgelig også gi kunstneriske resultater – og det må alltid være det viktigste målet, understreker hun.

Grete Pedersen, © CF Wesenberg

Av Arvid Skancke-Knutsen

— Det er veldig hyggelig at Nordisk Råd i år har valgt å fokusere på kormusikken gjennom å vie Nordisk Råds Musikkpris til den.

Grete Pedersen synes at dette fokuset er vel fortjent, og anfører gjerne noen ekstra grunner til det:

— Korsang er en veldig basal form for musisering. Stemmen er et primærinstrument, som gjennom korsangen foredles og legges på et høyt nivå. Samtidig har jo nettopp nordisk og skandinavisk kormusikk hatt en høy stjerne, og lenge blitt vurdert svært høyt i utlandet.

Pedersen forteller ellers at utenlandske arrangører fort himler litt med øynene, når de hører hva det koster å få et kvalitetskor fra Norge ut på veien. Likevel synes ikke det å legge noen demper på den internasjonale etterspørselen etter koret.

Manglende anerkjennelse, men skritt i riktig retning

— Det tror jeg nok også forleggerne av kormusikk kan bekrefte – at det er blitt større oppmerksomhet rundt musikk fra Norge og Norden. Erik Ericsson i Stockholm har jo lenge vært veldig dyktig til å profilere den nordiske musikken. Jeg synes selv det er naturlig å legge opp et ganske stort norsk repertoar, ikke minst fordi det er fint og naturlig å synge på sitt eget morsmål.

Pedersen bekrefter ellers raskt Ballades mistanke om at kormusikken, på tross av høyt kunstnerisk nivå, fremdeles ikke har den offentlige anerkjennelsen den burde hatt – ikke minst i forhold til de økonomiske rammene.

— Korsang er selvfølgelig for amatører også, og gir stor glede til titusener av mennesker bare her i landet. Men om noen tror at korsang på dette nivået som Nordisk Råd her trekker frem dreier seg om glade amatører, er det så feil som det kan få blitt.

Likevel er det ikke mange utøvere i Norge som kan livnære seg ved korsang, uansett hvor høyt nivå de ligger på?

— Nei, de fleste må fremdeles nærmest betale av egen lomme, i forbindelse med reiser og slikt. Men Operakoret og Solistkoret har en god stund representert skritt i riktig retning på dette området. En arbeider fortjener sin lønn, som kjent – og her snakker vi talentfulle mennesker med kanskje seks år med utdanning bak seg. En annet gledelig trekk at vi ser at sangere ved NMH nå utdannes til å bli ensemblemusikere også.

— Det kunsteriske kommer i første rekke

Grete Pedersen, som overtok Det Norske Solistkoret etter Knut Nystedt i 1990, er likevel snar til å understreke at dette ikke bare handler om penger, men om kunstneriske visjoner og ambisjoner.

— En økt profesjonalisering på korfeltet vil selvfølgelig også gi kunstneriske resultater – og det må alltid være det viktigste målet. Vi snakket om å ta i bruk norsk og nordisk musikk, men jeg vil også hevde at det er av stor viktighet å holde fast blikket på det beste fra kontinentet.

Så har da også Det Norske Solistkor nylig øvd inn ”Nuit” av den gresk-franske komponistlegenden Iannis Xennakis – og vil også snart fremføre det store korverket ”Lux Aeternam” av ungarske György Ligeti på De Internasjonale Kirkefestspillene i Kristiansand.

— Og her stiller vi oss i en tradisjon som går rett tilbake til Knut Nystedt. Da jeg overtok Det Norske Solistkor i 1990, ble det naturlig å se på repertoaret til koret. Da oppdaget jeg gang på gang at Nystedt hadde dirigert helt sentrale verker, som nettopp ”Lux Aeternam”, gjerne så tidlig som på 60- og 70-tallet. Han gjorde et kolossalt arbeid på dette feltet, der han bragte bokstavelig talt uhørt musikk fra kontinentet og hit.

Travelt program, varierte oppgaver

Fra de nordiske områdene Grete Pedersen trekker ellers frem Kajaa Saariaho som en spennende, nålevende komponist, og hun er også godt fornøyd med at de nylig har fått være med å feire 70-årsdagen til Afred Jansson. Bare i 2006 medvirket koret på tre forskjellige CD-innspillinger, som strakte seg fra tonsettinger av Shakespeare-tekster til Sigurd Islandsmoens ”glemte” rekviem.

Det Norske Solistkor har ellers mange jern i ilden fremover. Sammen med fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi hans Europa Galante-orkester vil Solistkoret i desember fremføre Händels ”Messias” i en rekke spanske byer. Tidligere på høsten venter egne konserter i Korea og Japan, samtidig som koret også er gitt sentrale oppgaver i forbindelse med Grieg-året.

— Det er klart at det å få Nordisk Råds Musikkpris ville vært en stor anerkjennelse, sier Pedersen avslutningsvis, uten å ville forskuttere noen seier.

— Det ville vært et hyggelig klapp på skulderen, og også ha en viss økonomisk betydning. Men først og fremst er nok slike priser hyggelig å trekke frem i litt tunge stunder.

— Vi har svært gode sangere, og også et meget velfungerende styre. Nå gjenstår egentlig bare bevilgningene fra offentlige myndigheter. Om en eventuell pris også kunne fungere som en døråpner inn til det miljøet, ville det vært fantastisk.

For øvrig har i hvert fall Oslofolk en gyllen anledning til å få oppleve Det Norske Solistkor alt nå i påsken, der de gjør konserter sammen Det Norske Kammerorkester i Frogner Kirke både 2. og 3. april. På repertoaret her, som vil veksle fra kveld til kveld, finner vi bl.a.Bach, Buxtehude, Takemistu, Jackson og Palestrina.

Billetter kan kjøpes hos www.billettservice.no, eller i døren 1 time før konserten. Ved kjøp hos billettservice, søker man på Det Norske Kammerorkester for å finne konserten.

Publisert:

Del: