– Gramo eneste som underkjenner

Gustav Nordlindh driver det svenske strømmeselskapet Royal Streaming AB. Denne strømmetjenesten er ikke noe du har på pc-en din for privat bruk. Hvis du imidlertid leder en butikkjede, er det godt mulig at du har fått tilbud fra Nordlindh eller en av hans selgere.

Royal Streaming har to hovedprodukter. I én strøm går vederlagspliktig musikk av velkjente artister ut til filialer av nordiske butikkjeder. Når denne musikken spilles av i en butikk, betaler både Royal Streaming og butikkjeden for musikkbruken til komponister, tekstforfattere, musikere og plateselskaper gjennom selskaper som Tono og Gramo, og tilsvarende organisasjoner i andre land.

Det andre produktet er en strøm der musikken er laget av komponister som ikke er medlemmer av verken Gramo, Tono eller noen av deres søsterorganisasjoner i andre land. I tillegg går musikken ikke via plateselskap, men direkte til distributøren, som igjen leverer til Royal Streaming. Da er musikken som blir levert og distribuert ikke beskyttet av rettighetsorganisasjonene. Spørsmålet er om dette også fører til at det ikke blir innkrevd vederlag for bruken av musikken.

Problemstillingen  har blitt til en diskusjon her i Norge om hvorvidt det er mulig for en rettighetshaver å gi avkall på vederlag, ved å selge musikk som er unntatt fremføringsvederlag, til en distributør. Gramo mener at det ikke finnes noen slik adgang til avkall, mens Tono lar butikker, som spiller musikk av ikke-Tonomedlemmer (eller organisasjoner ute som Tono representerer i Norge), i fred.

Les også: http://www.ballade.no/sak/ingen-avspilling-uten-vederlag/

I følge Nordlindh er det ikke billigere for ham å kjøpe musikk av komponister og produsenter som står utenfor rettighetsbyråene.

– Vi betaler det samme for de to tjenestene. Det er ikke billigere for oss å tilby fri musikk, sier Nordlindh.

Den rettighetsfrie strømmen får han fra distributører som nederlandske Tribe of Noise eller svenske Epidemic Sound. Tribe of Noise representerer i følge Hessel van Oorschot 26000 komponister i 190 land.

Det disse mellommennene skal ha i lisensavgift fra Royal Streaming, og som er utgangspunktet for betalingen videre til musikkprodusentene, er altså ikke noe mindre enn det han selv betaler til rettighetsorganisasjoner for den registrerte musikken. Grunnen til at han likevel tilbyr en uregistrert musikkstrøm er at kundene, det vil si store, nordiske butikkjeder, slipper å betale vederlag for fremføringen. Dermed blir den frie strømmen billigere for butikkene og representerer dermed også et større marked for Royal Streaming.

Unngår store fakturaer
For musikere som prøver å overleve i en hard musikkbransje er det verken overraskende eller sjokkerende at årlig framføringsvederlag, for en stor butikkjede med over hundre store filialer, kan resultere i store regninger i vederlag.

Spørsmålet er om det er utbytting av musikere når Nordlindh selger vederlagsfri musikk?

– Artistene i den vederlagsfrie strømmen får tvert imot generelt mer betalt, hevder Nordlindh.

På spørsmål om hvor mye mer artistene får betalt i den vederlagsfrie strømmen, svarer Nordlindh at artisten lettere kan følge bruken av musikken og at muligheten til å gjøre en bedre avtale med Nordlindhs underleverandører er større enn i den tradisjonelle musikkbransjen.

Han hevder også at fordelingen mellom artist og andre aktører på veien til avspilling er bedre, 70/30 i artistens favør, i den vederlagsfrie strømmen.

– Det er mye mer enn når plateselskap og siden rettighetsorganisasjonene tar inn og fordeler penger.

– Men hvor mye man tjener avhenger vel av hvor mye man spilles?

– Det er klart sier Nordlindh, og peker på at også i butikk-strømming vil Avicci tjene mer penger enn en ukjent artist fra en av Royal Artists databaser.

– Det jeg liker er at dette er en ny måte for artistene å publisere, fortsatt sikret av rettigheter (gjennom Creative Commons, red.anm), der artistene inngår sine egne avtaler og bestemmer hvor musikken skal spilles og ikke. Her er det dessuten mange færre mellomledd. Det er det jeg mener med at artisten får mer betalt.

– Men denne beskrivelsen ville ikke rettighetsorganisasjoner slutte seg til?

– Vi forholder oss til byråer over hele Norden. Stim (Tono, red.anm), Sami (Gramo, red.anm) og IFPI her i Sverige, Tono i Norge og alle andre vederlagsbyråer i Norden aksepterer Royal Artist uten å sende noen regning. Jeg møter Tono. De aksepterer oss, selv om de kanskje ikke elsker oss, men de aksepterer det. Det er bare Gramo som nekter å akseptere dette produktet, sier Nordlindh.

Han forteller at Clas Ohlson valgte å gå tilbake til den rettighetsbelagte strømmen etter å ha brukt mye tid på vederlagsspørsmålet.

I Norge blir den vederlagsfrie musikken fra Royal Streaming AB i dag strømmet til Din Sko-butikker (som eies av Nilson Group) og (også svensk-eide) Wayne’s Coffee.

– Hva hadde du tapt på å rapportere musikken, slik Gramo krever?

– Musikerne som produserer for våre kanaler (som lager musikken, red. anm.) får betalt av oss. Hos Gramo ville de jo ikke fått penger ettersom de ikke er registrert. Vi betaler selvsagt til rettighetsorganisasjonene, med stor glede, når vi distribuerer rettighetsbelagt musikk, sier Nordlindh, og legger til at halvparten av Royal Streaming ABs omsetning kommer via den frie delen av repertoaret.

De fleste av de store kjedene blant Royal Streamings kunder i Norden velger lisensfritt, rett og slett fordi de har så mange kvadratmetere, og så lang åpningstid, at vederlagsregningene dermed blir avskrekkende.

Royal Streaming AB omsatte i 2014 for 13,8 millioner kroner, opp fra ni millioner i 2012.

Hessel van Oorschot driver den nederlandske distributøren Tribe of Noise, som forsyner Royal Streaming med uregistrert musikk. Han ba i begynnelsen av september Kulturdepartementet om en avklaring av hvor myndighetene står i saken.