Skal man overleve som artist, er det lurt å kunne mer enn å lage musikk. I den anledning har Grammofonartistenes forening sparket i gang en kursrekke der artister og opphavsmenn kan lære mer om de viktigste avtalene med plateselskaper og bransje. På Fugazi i Oslo den 24. oktober kurser GramArt om management- og forlagsavtaler, gjesteforeleser er plateaktuelle Mira Craig. – Hvis man vet hva en kontrakt bør inneholde, er det lettere å sikre seg en god avtale, sier GramArt-jurist Lars Chr. Fjeldstad.

Elin Aamodt, Mira Craig og Lars Chr. Fjeldstad (Foto: Hilde Wahl, GramArt)

Av Knut Steen

GramArt har nylig avviklet første runde av sin kursing i viktige avtaler for artister og opphavsmenn, med tema artist- og lisensavtaler. Nå er det klart for andre del, denne gangen med management- og forlagsavtaler som emner.

Hva kan man forvente, hva er normalt?

Ballade snakket med en av kurslederne, Lars Chr. Fjeldstad, som kunne fortelle at GramArt har laget standardavtaler innen for alle disse fire feltene. Disse avtalene skal i følge Fjeldstad være gode i forhold til å ivareta artistens og opphavsmannens interesser i en kontraktsituasjon.

Men hva kan en som lager musikk eller tekst få ut av å gå på et slikt seminar?, spurte vi Fjeldstad.

— Vi vil gjerne øke artistenes bevissthet om de fire avtalene, fordi det er viktig å vite hva de bør inneholde for artistens del. Når man får et avtaleforslag fra en manager, et plateselskap eller en musikkforelegger, er det ikke alltid så lett å forstå rekkevidden av alt som står skrevet. Avtalene er ofte lange, mens språket kan være nokså juridisk og tungt. En artist trenger å vite hva hun eller han kan kreve eller forvente, og hva som er bra og dårlig for dem. Når vi har gått igjennom de fire standardavtalene vil artisten være mer bevisst på hva som regnes som en god avtale, og hva som er normalt i bransjen.

Hvem trenger manager?

Management har lenge vært noe som man gjerne forbinder med større artister, som har aspirasjoner om utenlandssuksess. Opplever dere at også mindre artister ser det nødvendig å skaffe seg en proff manager?

— Det er klart det. Mange norske artister – som verken er Morten Abel eller Sissel Kyrkjebø – har behov for managere. Da er det viktig å vite hva en management-avtale bør inneholde, hva man skal kunne forvente seg av en manager – og hvor mye men må regne med å betale vedkommende.

Fjeldstad forteller at det er lett å gå seg vill seg hvis man er uerfaren på dette feltet:

— Mange artister har brent seg på at de har inngått avtale der de gir managementet mye av inntektene lenge etter at samarbeidet er over. Dette er mer vanlig i utenlandske avtaler, men ikke så utbredt innenfor avtaler i Skandinavia.

“I all evighet igjennom hele universet”

I utenlandske avtaler, og spesielt amerikanske, er avtalene ofte utformet til stor fordel for selskapene ved at de ofte sikrer inntekter og rettigheter for plateselskaper, managere og forlag – uten at de alltid yter tilbake det man kan forvente for artisten eller den som faktisk har laget musikken. I hvor stor grad har den norske musikkindustrien ”importert” den amerikanske kontraktsformuleringen, etter din erfaring?

Amerikanske avtaler kjennetegnes ofte av at de er ekstremt omfattende og detaljerte. Slike avtaler finner man i liten grad i Norge på grunn av at i Norge kan man støtte seg til bakgrunnsretten. Vi ser til tider en del ”amerikansk” i avtaler fra de norske avdeliingen til ”de fire store” internasjonale plateselskapene. Men de er fremdeles langt mindre omfattende enn rene amerikanske kontrakter.

Så amerikanske begreper som ”In perpetuety throughout the universe” (i all evighet igjennom universet, red.anm) er ikke så vanlige i norske kontrakter?

— Dette begrepet finner man gjerne i forbindelse med overdragelse av rettigheter i forlagsavtaler, bekrefter Fjeldstad med et leende:

— Slike begreper er noe vi har tatt tak i – vi anbefaler ikke artistene våre å skrive under på noe slikt. Resultatet er at man har gitt fra seg rettighetene til sine verk i 70 år etter sin død. Heldigvis har det blitt mer vanlig å IKKE gå med på slike klausuler i Norge.

Nye penger på gamle sanger

Forlagsavtalene er det som skal sikre at opphavsmenn tjener penger på arbeidet sitt i det lange løp – Hva er de vanligste feilene rettighetshaverne gjør i forhold til forlagsavtaler?

— Som i alle avtaler er det en forhandlingssituasjon hvor to parter skal komme frem til en enighet, men det vi synes er viktig er at forlaget påtar seg en kreativ rolle med å utnytte verkene. Det er aldri lurt å overdra rettighetene til sine egne åndsverk uten å vite hva forlaget skal gjøre med de aktuelle verkene. Et forlag kan sitte igjen med en ganske stor andel av inntektene som verket genererer, så det er essensielt at opphavspersonen kan stille krav til hva forlaget skal gjøre med materialet.

For man har jo hørt skrekkhistorier om forlag som for overdratt rettighetene uten å vise noe som helst vilje til å jobbe med verkene? Problemet er at artisten da kan være bundet fra å gjøre noe selv, eller overdra forvaltningen av verkene til noen andre?

— Joda, det finnes ekstreme tilfeller av det vi kaller ”skrivebordsforlag” – som bare legger rettighetene i en skuff, uten at opphavsmannen får gjort noe med det. Men selv om det er langt flere som ønsker å gjøre noe konstruktivt for seg selv og artisten, er det ikke så mange forlag som lover en viss aktivitet de ønsker å nedfelle i en avtale. Det er det ofte opphavsmennene selv som må komme med krav om, forteller Fjeldstad.

Personlig hjelp til GramArt-medlemmer

GramArt har fått med seg Mira Craig som gjesteforeleser til begge de to kursene i avtalerett. Craig har fått mye oppmerksomhet rundt sin låt ”Boogeyman”, og har blitt intervjuet tett i både musikkpressen og livsstilsbladene – spesielt seksjonen myntet på unge menn. Men hva har en såpass fersk plateartist som Craig å bidra med i denne sammenhengen?

— Jo…Mira Craig er på en måte fersk, men hun har samtidig holdt på i bransjen siden hun var 15. På den måten har hun vært med lenge. Hun har også valgt å gi ut platen sin selv, så vi synes det er fint å få med en artist som henne til å snakke om de erfaringene hun har gjort seg, sier Fjeldstad.

Men disse standardavtalene dere har laget – hvordan kan artister og opphavsmenn få tak i dem? Er dette noe dere begrenser til folk som faktisk er GramArt-medlemmer?

— Ja og nei – de som er GramArt-medlemmer kan laste ned avtalene direkte fra hjemmesiden vår, det er bare å gå inn i medlemssidene og laste avtalene ned. Men hvis det skulle være noen ikke-medlemmer som skulle være interesserte, er det bare å kontakte oss. Men jeg vil allikevel på det sterkeste anbefale at man søker profesjonell kompetanse før man signerer noen slik kontrakt. Som GramArt medlem kan man få bistand til slikt av vår rådgivende avdeling, sier Lars Chr. Fjeldstad.

GramArt kurs i standard management- og forlagsavtaler går av stabelen på Fugazi (ved Ferner Jakobsen i Oslo) den 24 Oktober. Mer informasjon om GramArts arbeidsområder og kursvirksomhet finner du ved å klikke på lenken nedenfor.

Publisert:

Del: