I innlegget Piracy Kills Music – et nødvendig og riktig grep, publisert på Ballade mandag, peker artistorganisasjonen GramArt på at det pr. i dag ikke finnes et godt nok utviklet system for å håndtere pengestrømmen som genereres ved salg av digitale musikkfiler. – GramArt har startet dialoger med flere selskap. Med dette håper vi å kunne bidra til å løse opp i problemet, sier Terje Klausen, daglig leder i GramArt, til Ballade.

Note_CD

Av Carl Kristian Johansen

Fra mandagens innlegg tok Ballade utgangspunkt i følgende sitat, som handler om pengestrømmen fra salg av digitale musikkfiler via plateselskap til artist:

“I disse dialogene holder vi fanen høyt for at artisten må ha sin bit av kaka også ved digital distribusjon av musikk. Det er et sørgelig faktum at de færreste musikkselskap har funnet løsninger som fungerer med hensyn til å fordele pengene som tjenes ved digital distribusjon. Helt fram til i dag har det vært vanlig at inntektene ”fordeles” så langt som fra nettbutikken til plateselskapet.

Av en eller annen grunn hører det dessverre med til sjeldenhetene at penger fra digitalt salg fordeles videre fra plateselskap til artist. Dette kan selvsagt ikke aksepteres. Så vidt oss bekjent, er det ingen i bransjen som mener noe annet. Diskusjonen står om når, på hvilken måte og hvor mye.”

Ballade kontaktet i dag Terje Klausen i GramArt for å få utdypende kommentar vedrørende pengestrømmen ved salg av musikkfiler.

Hvorfor er det sjelden at penger fra digitalt salg fordeles videre fra plateselskap til artist?

— Problemet oppstår der man ikke har fått på plass rutiner eller systemer for avregning av royalties for det digitale salget. Noen selskap har kommet i gang med avregning, andre jobber med å få det på plass. Dessverre har utviklingen av slike rutiner tatt lang tid. Derfor er det de siste årene solgt ikke ubetydelige mengder musikkfiler som det ikke er avregnet artistroyalties for.

Er summen som tilfaller artisten fra digitalt salg definert i kontrakt/avtale mellom plateselskap og artist?

— Som oftest er artistens andel definert ved en prosentsats – royalty. I noen tilfeller ser vi likevel at avtalen ikke tar høyde for digitalt salg. Ønsker selskap med slike kontrakter likevel å utnytte rettigheter til digitalt salg, må det skrives tillegg til den eksisterende avtalen.

Hva slags råd gir Gramart til sine medlemmer når det gjelder salg av digitale filer gjennom plateselskapene?

— Vi oppfordrer alltid partene i en avtaleforhandling til å følge opp og utnytte denne viktige salgskanalen. Utnyttelsen må avtalefestes, og det er innlysende at regulering av rettigheter til inntekter fra omsetning av musikk i digitale kanaler vil få stadig større betydning. Selv om slik omsetning av musikk i dag står for en liten andel av totalomsetningen for den enkelte artist, er det sannsynlig at området vil få stor betydning i løpet av den perioden rettighetene overdras for. Dersom man ikke oppnår tilfredsstillende andeler av digitalt salg, anbefaler vi at satsene etter hvert skal reforhandles.

— Det er også viktig for artisten å forstå hvordan royalty fra det digitale salget faktisk avregnes. Den må alltid vurderes i sammenheng med avtalens øvrige bestemmelser. Artistavtalen inneholder ofte flere kompliserte bestemmelser med gjensidig innflytelse på hverandre. Skal man som artist forstå hva man faktisk sitter igjen med, må man se hele avtaleteksten i sammenheng. Det gjelder ikke minst ved digitalt salg. Ennå er det slik at verdikjeden ved digitalt salg ofte har noen flere ledd enn ved analogt salg. Vi tror dette vil endre seg over tid.

Er det vanlig at det digitale salget slås sammen med salget av fysiske eksemplarer?

— Ja, det vanligste er at den part som har master-rettighetene, forestår både salg av fysiske eksemplarer og filer.

Hvordan jobber bransjen for endre dagens realiteter når det gjelder digitalt salg?

— Det jobbes på flere hold. Etter det vi har kjennskap til, gjelder det både ny teknologi for merking og distribusjon av filer, og avregning og fordeling av inntekter til alle parter som er involvert i en utgivelse. Det er spennende å se at en aktør som norske Harper Security ser ut til å ha fått gjennomslag for sin teknologi for merking av musikkfiler. Dersom det er riktig at Microsoft nå vil lisensiere Harpers teknologi på dette området, kan det ha stor betydning for videre utvikling av sikre salgs- og betalingskanaler.

Dere skriver: “Det er et sørgelig faktum at de færreste musikkselskap har funnet løsninger som fungerer med hensyn til å fordele pengene som tjenes ved digital distribusjon.” Hvilke løsninger er vanlige i dag, og hva vil være det optimale for deres medlemmer, som også selskapene/mellomleddene kan leve med?

— Det optimale ville være en løsning der hver rettighetshaver er identifisert med sin andel i musikkfilens metafil, informasjon som følger musikkfilen som en uadskillelig del. Slik informasjon vil kunne leses av avregningssystemer. I teorien vil da den enkelte rettighetshavers andel kunne spores fra kjøpsøyeblikket, samles opp og avregnes på tidsperioder, omsetningstall eller lignende kvantifiserbare faktorer. Da ville bransjen kunne høste fordelen ved digitalisering fullt ut. Rettighetshavernes interesser ville være ivaretatt samtidig som sluttkunden kan tilbys konkurransedyktige betingelser og en god bruksopplevelse.

— Det kan kanskje virke som en utopi, men vi tror en slik virkelighet ikke behøver å være langt unna. Forsøk med slike systemer har vært gjennomført. Kanskje er Harper Security inne på det sporet som kan føre til en varig løsning. Det må i alle fall forventes at en framtidig løsning ivaretar fordeling til artisten der det er tatt hensyn til reduserte produksjonskostnader og der det ikke oppstår unødige forsinkelser som følge av mangelfulle avregningssystemer.

Kostnadene ved å selge lydfiler er mindre enn ved salg av fysiske eksemplarer med henhold til utgifter som distribusjon, trykking osv. Er det aktuelt å gi råd til deres medlemmer om at de selv står for salg av digitale lydfiler?

— I noen tilfeller vil utgivelse i egenregi være både en mulig og fordelaktig vei å gå for en artist, men langt fra for alle. Det er lett å glemme at plateselskapet/musikkselskapet ofte gjør en langt mer omfattende jobb for artisten enn framstilling og forsendelse av fysiske eksemplarer.

— Oppbygging og markedsføring av et artistnavn i flere markeder er en stor oppgave. Har man store ambisjoner må man være forberedt på at hjelperne under veis i karrieren skal ha en del av inntektene fra musikken man skaper. Det finnes ingen enkel oppskrift for hva det enkelte ledd skal ha.

— Der vi kommer inn i forhandlinger, hjelper vi artisten både med å stille realistiske forventninger og å fremme krav. Som en del av dette arbeidet samler vi inn informasjon om blant annet det totale kostnadsbildet. På den måten får både artisten og vi et best mulig bilde av hva det er mulig å oppnå og hva det er rimelig å kreve.

Besøk GramArt sine hjemmesider.

Publisert:

Del: