INTERVJU: Goat the Head har skapt en nisje som har blitt lagt merke til. Vi snakker med vokalist Per Spjøtvold i det bandet er midt mellom fesjået SXSW i Austin, Texas og to konserter på Infernofestivalen i Oslo. Spjøtvold mener Goat the Heard så langt har vært forfulgt av flaks: – Vi startet som et moroband fordi vi alle var lei av å prøve så hardt, kler oss ut som idioter og spiller rett frem og direkte. Men det er kanskje det at vi senker skuldrene som gjør at folk liker oss, sier han til Ballade.

Goat the Head

Av Bjørn Hammershaug

Goat the Head består av folk som kan knyttes til anerkjente trønderband som Motorpsycho, Monolithic, Lumsk, Gåte og Atrox, bare for å nevne noen. Men stilen til denne samlingen primater er langt fra det meste annet de har vært involvert i. Goat the Head er intet mindre enn ”primal caveman death metal”, hvilket betyr at de ser ut som, oppfører seg som og høres ut som huleboere langt fra folkeskikken.

SXSW

Med et slikt utgangspunkt har de like fullt – på grunn av eller på tross av – funnet sitt publikum, skapt en nisje som har blitt lagt merke til. I det vi snakker med vokalist Per Spjøtvold er Goat the Head midt mellom fesjået SXSW i Austin, Texas og to konserter på Infernofestivalen i Oslo.

Spjøtvold er meget fornøyd med bandets egeninnsats, som var en del av en større metallsatsning fra Norge med band som 1349 og Enslaved som en del av pakken.

— Det var knallbra for vår del, sier Spjøtvold.

— Vi har ikke spilt noe særlig utenfor landets grenser tidligere, så det var i seg selv storslagent. Forhåpentligvis var det en vits i det også, for selv om vi ikke har gitt ut skiva vår i USA så tror jeg vi fikk knyttet et par viktige kontakter i løpet av besøket vårt. Dessuten var det mange begeistra fans etter konserten, og det er jo stas uansett.

Med sitt aparte sceneantrekk er Goat the Head et band som umiddelbart vekker reaksjoner.

— Det er det samme uansett hvor vi spiller. Folk rynker på nesen og spør ”ka f… er dette for noe”. Så begynner vi å spille, og da kommer glisene også frem etter hvert, og de glemmer fordommene sine.

Primal caveman death metal

For bandets kanskje fremste ønske er nettopp å underholde og å skape glede blant publikum, en liten kontrast til mange av black metal-bandene som tar seg selv langt mer alvorlig.

— Ja, det var også litt av greia når vi startet at vi var lei dette. Vi ga et ørlite spark til de som absolutt må ha kamobukse og gladiatorboots på seg. Tanken var jo opprinnelig å være et anti-konseptband. Det skar seg jo fullstendig. Nå har vi blitt det største konseptbandet av alle, humrer Per Spjøtvold.

Han virker i det hele tatt å ha et både avslappet og reflektert forhold til Goat the Head, og målsetningen virker å være ganske klar og enkel:

— Vi legger ganske mye energi i å showe og å være underholdende. For de uinnvidde kan vi vel si at musikken vår er av et kaliber som gjør det greit å få fot for den med vår groovy versjon av death metal. Black metal er mest vanlig i Norge, og det finnes nok spor av det i musikken vår også. Men vi er mer rock, litt som et hardrockband fra 70-tallet som slumper over noe metall.

Selv kaller de sin egen stil for ”primal caveman death metal”. Men hvor kommer egentlig Neandertal-fascinasjonen, huleboerimaget og sansen for det primitive fra?

— Det begynte i det små. Vi laget en låt som hørtes veldig dum ut, eller som vi sa; ”den var skikkelig neandertal”. Så det gikk derfra til at vi tullet med at da kunne vi betterdø kle oss ut som neandertalere på scenen også. Vi skulle jo aldri sagt det, knegger Spjøtvold.

Hvordan kommer dette til uttrykk på scenen?

— Vi går gjerne litt ”bananas”. Vi legger mye energi i hver sceneopptreden, og det kan bli litt pønk til tider. Ofte mer lek og moro enn at det akkurat er vakkert å høre på, men det blir vel aldri direkte kjedelig!

I tillegg til vokalist Per Spjøtvold og gitarist Ketil Sæther som startet det hele, består bandet av erfarne folk med en bred erfaring fra mange hold.

— Vi gir hverandre litt av en utfordring, for vi spiller jo over evne til tider. Det koker vel ned til at vi er primitive og spiller primitiv musikk. En av de viktigste årsakene til at vi startet dette bandet var at det skulle være artig å spille igjen. Mange av oss kommer fra band med mye konflikter og indre uro, det ønsket vi å legge bak oss med Goat the Head.

Kostymeskift?

Hva betyr en festival som Inferno for et band som dere?

— For vår del anser vi Inferno som ganske viktig, ikke minst blir det en spennende utfordring å møte festivallivet for første gang og å vise oss frem for et generelt internasjonalt publikum. Så får vi se som kommer ut av det, med vår flaks kan jo alt skje. Ting har skjedd raskt for Goat the Head. Vi startet som et moroband fordi vi alle var lei av å prøve så hardt, kler oss ut som idioter og spiller rett frem og direkte. Men det er kanskje det at vi senker skuldrene som gjør at folk liker oss.

Hvordan var responsen vært på deres debutplate Simian Supremacy?

— Den fikk jo en ganske blandet mottagelse. Det er mange som ikke kjøper den morogreia vår, og mener den ikke har noe plass i metallen. Så er det noen som mener vi er bare image, og uten det ville ikke musikken vært interessant i det hele tatt. Til slutt er det også noen som liker oss, faktisk. Men vi er jo ikke 100 % fornøyd med den skiva selv heller, og er egentlig veldig klare for å starte med oppfølgeren snart.

Så dere har planer om en oppfølger klar?

— Vi har vel ikke så veldig mange konkrete planer i det hele tatt egentlig, men vi ønsker i hvert fall mer fokus og ikke rase rundt i forskjellige studioer hele tiden. Førsteplata ble tatt litt på sparket, men vi har i det minste klart å skape litt nysgjerrighet med den. Så da kan vi komme overraskende tilbake.

Og imaget?

— He, he. Det begynner å lukte stygt av kostymene og vi er litt lei av å skifte hele tiden. Men det blir nok helst innen noe fortidsgreier. I hvilken grad det slår ut er ikke lett å si. Goat the Head tar ting veldig spontant, det skal ligge i bånn av alt vi gjør og det gjenspeiles også hvordan vi er som liveband.

Goat the Head spiller på Inferno kick-off (Sub Scene) onsdag og på John Dee dagen etter.

Publisert:

Del: