INTERVJU: Det nystarta ensemblet KYRKJELYD legg ut på Norgesturne i byrjinga av september. Ei rekkje sjeldant framførte kyrkjesonater står på programmet, og følgjer dermed opp ensemblets hovudmål: å framføra den ukjende kyrkjemusikken. – En grunn til at musikken er lite fremført kan være at mye av repertoaret hører inn under en katolsk tradisjon, som ikke har hatt en naturlig plass i det protestantiske Norge, fortel prosjektleiar Bjørn Pettersen til Ballade.

Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch/Foto: Nikolaj Lund

Av Ida Habbestad

Kyrkjelyd er eit nystarta kyrkjemusikkensemble danna av Stavanger Symfoniorkester og kulturhovedstaden Stavanger2008. Denne våren har dei gjennomført over 20 konsertar i Rogaland, og i september presenterer dei ensemblet på turne i Norge..

Ensemblet fremfører kyrkjemusikk – utelukkande i kyrkjer – og har som hovudmål å framføra den gløymde kyrkjemusikken.

Me har samtalt med prosjektleiar Bjørn Pettersen om bakgrunnen for ensemblet.

— Stavanger Symfoniorkester har stadig vært på utkikk etter en måte å få en mer variert tjeneste for orkestermusikerne på. Vi ønsker at musikerne skal få et tilbud ut over det man vanligvis gjør i et orkester, fortel han.

— Vi har i flere år arrangert en serie med kammerkonserter, med små ensembler som kvartetter, trioer osv. Orkestret inngår i Stavanger internasjonale kammermusikkfestival i mindre ensembler som SSO samtid og SSO klassisk, og vi synes det er fint å kunne presentere enda et ensemble gjennom KYRKJELYD.

— I dette ensemblet legges det vekt på å spille den delen av kirkemusikkrepertoaret som normalt ikke spilles. ”Messias”, ”Juleoratoriet” og de store pasjonene er jo gjengangere, men det er mye annen kirkemusikk som er lite kjent her til lands, seier Pettersen.

Musikk frå mange tradisjonar

Det er snakk om verk av komponistar som Heinrich Ignas Frans von Biber, Johann Heinrich Schmeltzer, Giovanni Gabrieli, Frank Martin, Pietro Locatelli, Adam Jarzebsky, Mikollaj Zielenski og Marcin Mielczewski for å nevne noen.

Kvifor trur du dette repertoaret er så lite framført her til lands?

— Det er vanskelig å si. Fra gammelt av nådde kanskje ikke musikken fram til Norge på grunn av kommunikasjonen mellom landene. En annen grunn til at musikken er lite fremført kan være at mye av repertoaret hører inn under en katolsk tradisjon som ikke har hatt en naturlig plass i det protestantiske Norge.

— Men det er flott musikk, og vi vil gjerne misjonere litt for den, og være med på å skape en tradisjon for den også her til lands! seier Pettersen

Det er kunstnarleg leiar for ensemblet, Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch som står bak programvalet for konsertane. Kaakinen-Pilch er mellom anna professor i tidlegmusikk ved konservatoriet i København men kjem opphavleg frå Finland. Ho gjesta Stavanger Symfoniorkester første gong i 2004, og kjemien var så god at Kaakinen-Pilch var eit naturleg val som kunstnarleg ansvarleg for det nye kirkemusikkensemblet, formidlar Pettersen.

Om bakgrunnen for programmeringa skriv Kaakinen-Pilch på ensemblets heimesider:

”Vi vil presentere den ortodokse vokale tradisjon, den kalvinske vokal-instrumentale tradisjon, katolsk og luthersk tradisjon. Et sjeldent sanginnslag av en jødisk kantor, og en kirkesonate som har vært en uatskillelig del av messer og gudstjenester står også på programmet. Her blir det flere hundre år gammel musikk, i tillegg til kirkemusikk fra vår egen tid”.

Moderne musikk med renessansesolist

Eit stort og tradisjonsrikt område, med andre ord – og for å gjera musikken meir tilnærmeleg har Kaakinen-Pilch freista tematisera kvar av konsertane. Tidlegare har det vore overskriftar som “Jubilate”, “In memoriam”, “Fra synagoge til kirke” og “Musikk for påsken” medan det for Norges-turneen er kyrkjesonater som står i fokus.

— Kirkesonatene er bruksmusikk, brukt til ulike tilstelninger som prosesjoner og opptog, fortel Pettersen.

— Vi åpner og slutter med prosesjonsmusikk; tostemmige fanfarer som her fremføres på kongens instrument, trompetene. En vesentlig del av dette programmet er musikk fra overgangen mellom renessanseog barokk, men det er også med et verk av Frank Martin som levde på 1900-tallet. Hans ”Kirkesonate for viola d’amore og strykere” er interessant fordi han er en forholdsvis moderne komponist som bruker et renessanseinstrument som soloinstrument.

Ein del av prosjektet handlar òg om å framføra kyrkjemusikk av nyare dato. I det neste prosjektet i KYRKJELYD framførest middelaldermusikk av utøvarane Øyonn Groven Myhren, Hans Olav Gorseth og Håkon Mørch Stene samt eit nytt verk av Wolfgang Plagge for same besetning samt strykekvartett. Temaet då er ”Legender”, og det nye verket er basert på legenda om St Sunniva.

Ynskjer vidareføring

I november er det klart for nok ei storsatsing; då framfører Kaakinen-Pilch samtlege 6 sonatar og partitaer for solo fiolin av Bach, fordelt på 5 konserter rundt i Rogaland fylke.

Novemberprosjektet vert årets siste for KYRKJELYD, men ensemblet vil ha ei aktiv verksemd gjennom heile 2008, mellom anna med ein turne til Frankrike. Prosjektleiar Bjørn Pettersen vonar ensemblet då vil vera så etablert at ei viss verksemd vil kunna halda fram også i etterkant av kulturbyåret.

— Ensemblet lever til og med 2008, og har ingen binding elller finansiering ut over det. Men orkestret ønsker jo en oppmykning av virksomheten og vi håper og tror at vi i løpet av perioden får på plass arbeidet med bidragsytere så vi kan videreføre virksomheten. Det er også noe av målet med Norges-turneen vår i september; å få synliggjort virksomheten ut over vårt eget fylke, seier Pettersen.

Programmet for Norgesturneen er som følgjer:

Søndag 9. september Stavanger Domkirke, kl 20.00
Mandag 10. september Hamar Domkirke, kl. 20.00
Tirsdag 11. september Uranienborg kirke, Oslo, kl. 19.30
Onsdag 12. september Kristiansand Domkirke, kl. 19.30
Torsdag 13. september Bergen Domkirke, kl. 19.30
Fredag 14. september Nidarosdomen, Trondheim, kl. 20.00

Meir informasjon om prosjektet finst på Stavanger Symfoniorkester sine heimesider.

Publisert:

Del: