TONO-debatten fortsetter med en kort ytring fra komponist Glenn Erik Haugland, som ikke kjenner seg igjen i Tore Hansens siste innlegg. Haugland var formann i komponistforeningen i 2002, men har aldri vært TONO-styreformann. “Det er stygt å lyve, Tore Hansen”, skriver Haugland.

Glenn Erik Haugland, 2003 (Foto: Morten Løberg)

Av Glenn Erik Haugland, komponist

Tore Hansen lyver så det renner av ham.

I sin utrettelig klassekamp mot tåkeprat og overklassens maktmisbruk innen TONO-systemet, slenger Tore Hansen rett som det er ut “fakta” som på klargjørende vis skal rettferdiggjøre kampen på vegne av vanvittig mange.

I sitt siste bidrag i Ballade 16.03.2006 skriver han blant annet:

NKF’s manglende solidaritet med norske singer/songwriters ble vel tydeligst demonstrert da royaltyartister (de fleste av dem også rettighetshavere) og deres organisasjoner hevdet våre sjangeres rett til å sitte i Fond For Utøvende Kunstneres styre:

Da gikk formannen i NKF, som også var styreleder i TONO på den tiden, ut i VG og var mot dette.

Altså: Formannen i vederlagsbyrået for komponister, tekstforfattere og forleggere, TONO, blandet seg inn i en diskusjon om populærmusikalske utøveres kamp for representasjon i Fond For Utøvende kunstnere.

Her handler det ikke om å finne 7 feil, men snarere prove å finne snev av sannhet.

Jeg fant én: Jeg har vært formann i Norsk Komponistforening. Hva gjelder resten av saksfremlegget om diskusjonen om FFUK i 2002, er den desverre like lite sannferdig som Hansens påstand om at jeg har vært styreleder i TONO. Det har jeg aldri vært.

Det er stygt å lyve, Tore Hansen.

Publisert:

Del: