Den eine av Risør Kammermusikkfest sine to kunstnarlege leiarar meiner rutine er eit viktig stikkord for å byggja opp ein sterk tradisjon. Difor gjentek Lars Anders Tomter og Leif Ove Andsnes år etter år sin festival, med det same formatet, dei same lokalene, det same festivalorkesteret – og med den same motivasjonen: å framføra så bra musikk som mogleg. – Fornyelsen ligger i at vi hele tiden spiller nye verker seier Tomter til Ballade.

Risør - oversiktsbilde (Foto: Rolf M. Aagaard)

Av Ida Habbestad

— Kammermusikk er for meg på mange måter det mest naturlige formatet å musisere i, seier bratsjist og kunstnarleg leiar i Risør Kammermusikkfest, Lars Anders Tomter. – I større grad enn et symfoniorkester, som er en hel liten stat som må organiseres!

I nøye tilmålte tjue minutt under ein lunsj i festivalen, har Tomter tid til å formidla nokre ord om sin entusiasme for kammermusikken. Det er tredje festivaldag, og sju konsertar er tilbakelagde. Tomter har hatt eit travelt program, og har så langt medverka i seks av konsertane.

Hovudfokuset under årets program er komponistane Mozart, Turnage og Dutilleux. Aller mest Mozart, grunna jubileet i år. Det er i hovudsak Mozarts seinaste produksjon de legg vekt på?

— Motivasjonen for å spille Mozart i det hele tatt, er selvsagt at det er flott musikk, seier Tomter. – Vi har valgt å spre feiringen av jubileet hans over flere år, slik vi har gjort med flere komponister. Vi har for eksempel tidligere hatt tre år med Bach og to år med fokus på Schubert og Beethoven, fordi de har en så enormt stor produksjon, både kvalitativt og kvantitativt. Så vi startet feiringen av Mozart i fjor, og da ble det relativt mange av hans tidlige verker fremført. I år er det dermed klart for de senere verkene hans.

Bratsjisten uttrykkjer ein særleg forkjærleik for desse seine verka:

— Jeg synes Mozart skriver bedre og bedre hele tiden, seier Tomter. – Noen sier at det går mer i retning av romantikk, men jeg mener han forblir den samme, krystallinske Mozart hele tiden. Men musikken blir rikere og rikere, den utvikler seg i alle retninger. Man opplever større og større besetninger, han bruker flere blåsere, i strykekvintetten setter han inn den ekstra bratsjen i forhold til kvartetten — og så videre.

Mozart og medmennesket

I festivalprogrammet skriv de karakteristikkar der de meiner Haydns musikk handlar om mennesket og naturen, Beethovens om mennesket og ideala, medan det hjå Mozart dreier seg om mennesket og medmennesket?

— Ja, jeg opplever at Mozart er en svært sosial komponist; han er ekstremt operatisk og eksentualistisk. Han er ingen naturpoet eller en moralist, slik Beethoven kan bevege seg i retning av, men han har dette dialektiske – en følelse av ham og henne. Det er noe pikant ved hans musikk, en kokett mangetydighet, seier Tomter.

Ingen uforståeleg festivalkomponist

Årets festivalkomponist er britiske Mark-Anthony Turnage. Turnage er fødd i 1960 og etablert som ein av Englands mest kjende komponistar i sin generasjon. Turnage vert særleg presentert under ein portrettkonsert fredag med verka ”Calmo” (2003), ”Two elegies Framing a Shout (1994) og til slutt ”Hidden Love Song” (2005) som er ein cobestilling frå festivalen. Kvifor har ein valt Turnage som festivalkomponist?

— Det første svaret vil alltid være at det er bra musikk, seier Tomter. – Dessuten skriver Turnage musikk der mye er lett gjenkjennelig, med stor bruk av jazzharmonier for eksempel. Det er kanskje to hovedretninger i hans musikk, — det er den utagerende rå, og så er det er det den elegiske innadvendte, men alltid med denne klare jazzharmonikken i seg. Jeg tror derfor at mange vil oppleve det som musikk det er lett å ta til seg. Vi er jo på mange måter kommet ut av den tiden hvor musikk skulle være så uforståelig som mulig — Turnage er et veldig godt eksempel på det.

Fransk duft

Austerrike og England er altså sterkt representerte nasjonar – det same er også Frankrike, med Henri Dutilleux omkransa av kollegene Debussy, Ravel og Messiaen. Om Dutilleux seier Tomter fylgjande:

— Dutilleux er en sentral skikkelse. Han er en av dem som virkelig fortsetter den franske tradisjonen, og har en klar fransk duft i sine verker. Han har skrevet relativt lite – han arbeider langsomt, destillerer hvert eneste stykke han leverer fra seg, og skriver veldig raffinert musikk.

Gjentakinga er ein løgn

Risør kammermusikkfest har sidan starten i 1991 etablert seg som eitt av ankarfesta for vårt kammermusikkmiljø. I ei forhåndsomtale av festivalen skriv meldar i Dagbladet, Ståle Wikshåland, at festivalen kan ”stå som beviset på at gjentakelsen ikke finnes”. Kva tenkjer du som kunstnarleg leiar om det?

— Schönberg sa en gang noe lignende, at enhver gjentagelse er en løgn. Musikk er jo den kunstarten som virkelig beveger seg i tid, i motsetning til et bilde. Musikk er ikke en gjenstand, men en hendelse. Og det at lignende ting skjer, men på ulike tidspunkt, gjør at de ikke er de samme; det er oppstått en erfaring i mellom. Minimalismen er også en stil som bruker gjentagelse veldig aktivt, og som problematiserer den, seier Tomter.

Men korleis kjem gjentakinga til uttrykk konkret i festivalen?

— Det ligger i dette med tradisjon kontra fornyelse, seier Tomter. – Jeg føler meg litt mindre stressa ved hvert nye avspark for festivalen. I prosessen ved å legge programmet er ordet rutine — ment i aller beste forstand — viktig. Skal man bygge opp et nivå, må man skaffe seg et forhold til en rutine. Ikke dermed sagt at man skal sette seg fast i den, men man må bruke den som et utgangspunkt for en videre utvikling. Og det føler jeg vi begynner å få her. Mange ting er gitt: tiden på året, konsertlokalene, festivalorkesteret. Fornyelsen ligger i at vi hele tiden spiller nye verker.

Og det er eit viktig punkt, meiner Tomter:

— Vi har lagt vinn på å ikke snu bunken veldig fort, men gå inn for å spille mer perifert repertoar. Delvis gjennom å spille ny musikk, delvis med mindre spilte verker av større komponistnavn. Det har vi sett på som svært vesentlig. Ikke for å unngå de mest sentrale verkene, vi spiller jo nå Mozarts ”Requiem”, men for å kunne belyse dem med mindre sentrale verker.

Kjensler og filosofisk tematikk

I helga gjennomførest dei siste konsertane av årets festival. Dei to kunstnarlege leiarane er godt i gang med planene for også neste år. Korleis foregår programmeringsprosessen?

— Det er et ganske intimt samarbeid mellom Leif Ove om meg, hvor vi spiller ball hele tiden. Og så drøfter vi med musikerne hva som kan være aktuelt å spille. Når det endelige restultatet ligger der, er det ikke lett å spore hvor ideene egentlig kommer fra — for de er gått så mye frem og tilbake, og antar nye former iløpet av prosessen.

Kva ein kan venta seg i åra framover, vil Tomter ikkje fortelja om – men seier at det er aktuelt å tenkja meir i kjenslemessige eller filosifisk tematikk i åra framover. For årets program, kan ein sjå på desse sidene: www.kammermusikkfest.no

Publisert:

Del: