Gitaristen og det evige lyset

— Jeg skrev tredje sats spesielt for Palle. Og da mener jeg «skrev» – det er ikke en neste note som er improvisert, forteller Terje Rypdal. – Da Manfred Eicher fikk høre denne biten, var det fritt frem for hele prosjektet på plate.

«Lux Aeterna» var bestilingsverket på Molde Internasjonale Jazzfestival i 2000. Opptakene stammer både fra lydprøvene, og fra den siste av i alt to forestilinger, og har blitt mikset av Jan Erik Kongshaug, Manfred Eicher og Terje Rypdal selv, mens det er ECM-sjefen som har produsert. Kjell Seim dirigerte orkesteret, mens sopran Åshild Stubø Gundersen tar seg av det vokale.

Konserten «Lux Aeterna» ble fremført i Molde Domkirke, noe som får Rypdal til å si følgende om det åndelige aspektet ved utgivelsen:

— Det må jo være lov til å feire jul, selv om du er i tvil om julenissens eksistens. Selve tittelen er en en hilsen til György Ligetis verk av samme navn fra 1966 – det er et stykke jeg alltid har satt stor pris på. Om jeg selv har noen religiøs følelse, er det i forhold til naturen. Men jeg har respekt for kirkerommet, og prøver å respektere det høytidelige ved det.

«Lux Aeterna» er Terje Rypdals tredje utgivelse på under et år. Han var en av i alt åtte artister som ble sluppet under første runde i ECMs storslagne «:rarum»-serie, og var i september også aktuell med CDen «Sonata» på MTGs klasisk-label, som inneholdt verk han hadde skrevet spesielt for fiolinisten Birgitte Stærnes.

— Jeg liker å veksle mellom det å skrive helt fritt, og ha bestemte musikere i tankene. Det har etter hvert blitt en musikalsk familie rundt meg, der både Palle Mikklelborg og Iver Kleive ofte inntar sentrale roller.

I går ble det også kjent at Terje Rypdal for tiden skriver på enda et bestillingsverk – denne gang til Vossa Jazz 2003. Verket skal urfremføres lørdag 12. april kl. 18.00 i Voss idrettshall, nok en gang med et veritabelt stjernelag på scenen: Palle Mikkelborg på trompet, Bugge Wesseltoft og Ståle Storløkken på tangentinstrumenter, Bjørn Kjellemyr på bass, og både Jon Christensen og Paolo Vinaccia på trommer. Terje Rypdal selv trakterer naturligvis gitar, mens sønnen Marius Rypdal vil danne overganger og stikk ved hjelp av platespilere og samplinger.

— Jeg kunne godt tenke meg å lære mer om elektronika, men den biten synes jeg at Nils Petter Molvær har gjort så bra, at han nok bør få ha det i fred for meg. Bestillingsverket til Vossajazz har fått tittelen «Vossabrygg», noe som er en referanse til «Bitches Brew» med Miles Davis. Så det blir en slags hilsen til Miles fra alle oss som skal være med. Vi skal ikke prøve å kopiere den perioden og det soundet, men kommer likevel til å suse avgårde i det samme rommet. Jeg gleder meg kanskje særlig til å høre Ståle og Bugge sammen, samtidig som jeg er sikker på at Jon og Paolo finner på noen sprell. Så Vossajazz bør nok kanskje ha brannvesenet i beredskap denne kvelden. Ellers håper jeg at i hvert fall deler av konserten kan dukke opp på plate etterhvert.

Rypdal røper ellers følgende om den forestående festaftenen:

— Det er viktig å lage en avstand til «Bitches Brew», samtidig som det skal merkes at den ligger til grunn for det vi skal gjøre. Verket blir ganske sikkert mer løssluppent enn «Lux Aeterna», med mye frihet for musikerne, utover grunntemaene som jeg er i ferd med å risse opp. Når du først samler en gjeng som dette, er det viktig ikke å begrense dem for mye. Ellers håper jeg at Manfred selv kanskje får lyst til å hive seg på. Han ble i hvert fall glad når jeg spurte om han ville komme.

Terje Rypdal forteller at slike prosjekter også blir et spørsmål om økonomi, når såpass mange musikere skal samles for en kveld. I den forbindelse retter han en liten reprimande mot NRK, som for tiden er i diskusjon med Vossajazz i forbindelse med sendingsrettighetene.

— Vi hadde faktisk bedre avtaler med NRK i 1970, enn vi har i dag. Du føler deg nesten fornærmet, når du hører hva de har tenkt å tilby. I gamle dager var NRK veldig viktig for oss som musikere, og hjalp oss i stor grad videre på kreative veien. Det var et samarebid som ga folk som Jan Garbarek og meg en plattform å bygge videre på.

Rune Kristoffersen fra Grappa, som distribuerer ECM her hjemme, skal få siste ord i forbindelse med utgivelsen av «Lux Aeterna»:

— Terje er jo en av de fire store norske artistene som tidlig ble knyttet opp til ECM. Han er fremdeles aktiv etter 30 år, og det er noe av en begivenhet hver gang han gir ut en ny plate. Terje var dessuten en foregangsmann med et bein i hver leir, når det gjelder å benytte seg av både improvisert og komponert musikk. Den posisjonen tok han nesten fra starten av. Også sånn sett har Terje en helt unik posisjon.