Murer av fuzz og sterk identitet i Marie Ulvens uttrykksfulle bråkerock.

Hvordan stagedive riktig. Instruktør: Girl in red, © Stian Werme

Jeg presset meg gjennom flokken for å se Girl in Red. Tenk at Horten skulle bli den store leverandøren av pop/rock/rap-Norges heteste navn i 2019, ‘a gitt?!

En liten vegg av gitar og bass møter oss i det Girl in Red har sparket seg inn på scenen. Vokallyden uteblir, dessverre, iallefall der vi står midt i publikum, gjennom mesteparten av første låt.

Akkurat dette er en glipp til å leve med, men også seinere skal jeg ønske at Marie Ulvens stemme ble støttet opp noe mer inn i det øset av fuzz og hamrende gitarer som møblerer mesteparten av dette rockrommet. En uttrykksfull stemme drukner lett i tre gitarer og en bass.

Men hele kvelden eies av jenta. Hun legger på litt tiltrengt eterisk svev som gir et lite skifte, i det «My Girl» settes i gang, og flere øyeblikk er fylt av en karakteristisk lengsel-/gi-faen-holdning. Som funker for både streite og skeive, og som jeg aner har ganske mye å si for unge publikummere; et blikk på noen av dem rundt meg tilsier at dette er en representasjon via musikk flere kan trenge. Eller for å si det som hun forklarer selv mellom to låter, på mikrofonen: «denne låta handler om å være en sad gay men å eie det!»

Følelsen av kald nordisk sommer og kampen for å finne seg sjæl ligger tjukt inni gitarlagene, tenker jeg, før jeg løfter hendene på oppfordring og er en av dem som bærer Ulven rundt når hun stagediver (se fotogalleri under, red. anm.).

Det hele føles ganske trygt, for hvis alle bare trekker *mot* scenen, og *mot* artisten som skal bære rundt oppå de andre kroppene, og *mot* der energien kommer fra, er et stup fra scenen helt uproblematisk. Så lenge alle er med. Indierocken til Girl in Red er et godt sted å komme sammen om det.

Jeg kan innvende at kveldens beste låt er en cover (av en King Princess-låt), så kanskje er et råd at når du vil videre, da kan du jobbe med å skape noe mer dynamiske låter, Marie.

Men din sans for bråkete, men samtidig váre øyeblikk, var fredag kveld helt på plass. Som rock-øyeblikk og et glimt av stort potensial båret fram på fokusert energi gjør dette meg skikkelig glad, takk for vitamininnsprøytinga!

PS: Et annet navn fra Horten som leverte under Bylarm, er Larsiveli, les anmeldelsen av konserten hans her.

Gjennom årets dekning på Bylarm vil Ballades anmelder se noen av dem som har grunn til å forvente at en Bylarm-showcase kan utgjøre et springbrett til noe viktig i en artistkarriere. Relevans, nyskapning, tidsånd de fanger, og bredde er noe vi vektlegger. Dessuten vil anmeldelsene speile showcasens der-og-da-format.

Publisert:

Del: