Ultima-direktør Geir Johnson kommer her med sitt tilsvar til John Persen, og gjennomgår det han mener er faktafeil og uetterrettigheter i forbindelse med Persens kritikk av Ultimas ledelse og kunstnerisk utvikling. – Å bygge virksomheter som ensembler, festivaler eller operaselskap driver ikke seg selv, og arbeidet gir heller ikke høy grad av popularitet, om noen skulle tro det, skriver Johnson i dette brevet. – Ultimafestivalen har nå alle muligheter til å etablere seg på et høyere nivå, ressursmessig, administrativt og kunstnerisk i løpet av de neste par år. I den prosessen trenger vi en åpen debatt og konstruktiv kritikk for å komme videre, konkluderer han.

Geir Johnson (foto: mic.no)

TILSVAR TIL JOHN PERSEN

Av Geir Johnson, direktør i Ultima

John Persen har sendt et brev til en rekke institusjoner i musikklivet og til flere medier. Dette brevet tar opp en rekke problemstillinger som han finner kritikkverdige vedrørende min rolle som direktør i Ultima og Stein Olav Henrichsens rolle som styreformann i samme organisasjon. Når vi ikke har kommentert dette brevet tidligere, er det fordi Persen ikke sendte brevet til de det angår og omtaler. Vi anså at det falt på sin egen urimelighet da det er uetterrettelig. Vi vil i det følgende kommentere de faktiske feilene og gi et generelt tilsvar.

1. John Persen påstår i sitt brev at Geir Johnson er styremedlem i BIT 20 Ensemble. Dette medfører ikke riktighet. Jeg gikk ut av dette styret i oktober 1998, for øvrig samme dag som jeg gikk ut av styret i Rikskonsertene og Bergen Filharmoniske Orkester. Dette fordi jeg ble ansatt som direktør i Ultima.

2. John Persen påstår i sitt brev at Ultima støtter BIT20 Ensemble. Dette medfører ikke riktighet. I de siste år har festivaladministrasjonen samarbeidet med en rekke institusjoner innen Ultimas organisasjon om fullfinansiering av prosjekter for å realisere prosjekter som ellers ikke ville ha funnet sted. Dette gjelder så forskjellige institusjoner som Black Box Teater, Henie-Onstad Kunstsenter, Kringkastingsorkestret, Ny Musikk, Oslo Sinfonietta, NOTAM, Den norske Operas orkester, Det norske Solistkor og BIT 20 Ensemble. At John Persen ikke liker dette, fordi det ikke samsvarer med hans opprinnelige tanke er en helt annen sak. Grunnprinsippet er det samme, medlemmene av Ultima finansierer sine bidrag hvert år, men vi har også valgt å gå i dialog med enkelte av dem hvert år, fordi det har vært tale om omfattende prosjekter som ikke ellers ville vært mulig å realisere.

Når det gjelder samarbeidsmodellen med BIT20 Ensemble går den tilbake til forrige direktør Åse Hedstrøms tid, dvs fra 1994, og handler hovedsakelig om delfinansiering av kostnader forbundet med reise og opphold. I forhold til Persens prinsipielle ønske om at medlemmene av Ultima utelukkende skal være fra Oslo er det underlig å registrere et slikt krav nå, ti år etter at BIT20 Ensemble ble medlem av organisasjonen.

3. John Persen påstår i sitt brev at vår samarbeidspraksis kan føre til at de offentlige bevilgningene forsvinner. Det er en feilaktig antakelse. Våre prospekter og planer er basert på en annen fortolkning av stiftermodellen, der vi i stedet for å se alle aktørene som isolerte enheter går inn for å styrke synergien mellom institusjonene. At dette koster noe for Ultima er opplagt, men tanken er at dette fører til en bredere kontaktflate institusjonene imellom, og gjennom det til en utvidet forståelse av betydningen av Ultimas nettverk. At det også av og til fører til større og mer omfattende produksjoner er en naturlig konsekvens av dette. Vi har fått full forståelse for denne modellen i alle sammenhenger der den har blitt presentert, også hos de bevilgende myndigheter.

4. John Persen påstår i sitt brev at undertegnede og Stein Henrichsen benytter våre reiser for Ultima til å tjene andre institusjoner. Dette medfører ikke riktighet. Selvsagt har jeg reiser for andre enn Ultima, ikke minst reiser av privat karakter.

Men jeg har da aldri latt Ultima betale for disse turene. Heller ikke har andre organisasjoner nytt godt av Ultimas meget stramme reisebudsjett for egne formål. Det har for øvrig aldri vært noen kommentar fra selskapets revisor vedrørende disse, da de har vært tilfredsstillende dokumentert.

5. John Persen påstår i sitt brev at bare Opera Vest får spille musikkteater under festivalen, at selskapet subsidieres med store beløp av Ultima og at tilsvarende og bedre produksjoner kunne vært kjøpt fra utlandet for billigere beløp. Dette medfører ikke riktighet. En rekke andre selskaper har vært inne med egne operaproduksjoner, senest i år den nederlandske produksjonen ”ONE” av Michel van der Aa.

Det er en interessant – men underlig – tanke at norske kulturmidler skal kunne benyttes til innkjøp av musikkteaterproduksjoner fra lavkostland. Det er fristende å spørre om John Persen ville importert Maja Ratkjes opera i fjor fra Polen? Eller Knut Vaages ”Nokon kjem til å komme” fra Litauen? Eller ville han at vi ikke skulle arbeide for å styrke norsk kompetanse, slik at vi om noen år kan sørge for enda bedre forhold for våre egne komponister når det nye operahuset står ferdig?

Konsekvensen av John Persens tankegang er at norske komponister ikke skal ha noe arbeidsmarked i musikkteatret i sitt eget land engang, fordi det etter hans mening skal være billigere og bedre for Ultima å hente produksjoner fra andre steder.

For øvrig er det jo leit å se at Persen også desavuerer sine egne komponistkolleger ved å avfeie deres verk på denne nedlatende måten. Vi er ikke uenige i at norsk musikkteatertradisjon fortsatt er i støpeskjeen, men den kan bare bringes framover ved systematisk satsning på ny norsk musikkdramatikk.

6. John Persen mener at vi er opptatt av å sikre oss makt, og at vi sitter ”overalt”.

Når interimsperioden i Borealis i Bergen er over om tre uker har jeg personlig to styreverv i kulturlivet ved siden av min stilling i Ultima:

* Styremedlem i Opera Vest, et selskap jeg var med å etablere i 1992.
* Styremedlem i Parkteatret Scene, et selskap jeg var med å etablere i 2002.

Stein Olav Henrichsen har følgende styreverv:

* Styreleder i Ultima siden 2000.
* Styremedlem i Vest-Norges Brusselkontor, som kulturlivets representant siden 2003.
* Styreleder i Kor Vest.

Vi har altså ingen tillitsverv i eksterne organisasjoner, heller ikke i organisasjoner som skulle komme i konflikt med Ultimas interesser. Det har for øvrig aldri vært noe krav at man som direktør i Ultima ikke skulle ha verv i andre organisasjoner. Vi har lagt vekt på å være åpne og redelige i disse spørsmålene, både internt og eksternt.

Når det gjelder styrelederens posisjon i Ultima har det vært slik at samtlige styreledere med unntak av to har kommet fra stifterne selv. Det har videre vært tradisjon at valgkomiteene har søkt å løse de fleste styrevervene internt i medlemsorganisasjonene med noen eksterne representanter.

Det bør påpekes at alle avtaler mellom de parter der det kunne oppstå konflikterende interesser har vært behandlet formelt korrekt i Ultimas styre uten at direktør eller styreleder har vært til stede, for å unngå habilitetskonflikt.

For øvrig kan opplyses at nåværende styreleder ble gjenvalgt for to år under rådsmøtet i Ultima i mai i år gjennom et enstemmig vedtak fra Ultimas medlemmer.

7. John Persen mener at festivalprogrammet var mye bedre den gang han var sjef for Ultima. Jeg skal ikke bestride det, bare påpeke at jeg også den gang satt i programkomiteen og gjorde en ikke liten – og ulønnet – jobb for Persen og Ultima gjennom flere år. Jeg kjenner ikke Persens ”internasjonale kontaktnett”, som rapporterer om stadig dårligere festivalomdømme, men det samstemmmer dårlig med den respons Ultimas administrasjon har fått – og får – årlig fra Ultimas samarbeidspartnere i bl.a. Réseau Varèse såvel som fra internasjonal presse.

8. John Persen vil ikke at Ultima skal bli større, fordi man ikke makter å håndtere det programmet som nå skapes. Dette er en kritikk vi skal ta alvorlig og diskutere med alle medlemsinstitusjoner for å se om det er en utbredt oppfatning. Det samme gjelder kommentarene om at informasjonsavdelingen i Ultima lider under arbeidspresset.

Å bygge virksomheter som ensembler, festivaler eller operaselskap driver ikke seg selv, og arbeidet gir heller ikke høy grad av popularitet, om noen skulle tro det. Det krever mange års kompetansebygging å få til de tingene en rekke aktører har bidratt til for norsk musikkliv. John Persen har dessverre ikke valgt åpenhet og vilje til samarbeid som strategi.

Vi vil igjen påpeke at John Persen aldri har kommet til noen av oss med denne kritikken. Han har aldri bedt om et møte for å drøfte det han opplever som problematisk. Heller ikke denne gangen har han sendt brevet til de som omtales, verken personer eller organisasjoner. Videre har han ikke tidligere tatt opp noen av spørsmålene med Ultimas administrasjon, styre eller andre organer.

Ultimafestivalen har nå alle muligheter til å etablere seg på et høyere nivå, ressursmessig, administrativt og kunstnerisk i løpet av de neste par år. I den prosessen trenger vi en åpen debatt og konstruktiv kritikk for å komme videre. Hvordan John Persen ønsker å bidra til denne prosessen, er hans eget valg.

Publisert:

Del: