Røykeloven går ikke bare utover et kulturliv som er avhengig av alkoholservering, men vil også på sikt bidra til mer alkoholisme og et kaldere samfunn, advarer daglig leder for Bergensklubben Garage, Henning Christensen. – Politikerne burde kanskje tenkt litt konsekvenser først, i stedet for å sitte og slå seg på brystet sammen med Dagfinn Høybråten. Spør alle de som har mistet jobbene sine på grunn av nedskjæringer, eller de kulturscenene som har 50% dårligere resultat – svarene gir liten grunn til å være kry. Om Dagfinn Høybråten og hans moralkumpaner fremdeles slår seg på brystet, bekrefter det bare det mange har trodd om dem lenge, sier Christensen, som også oppfordrer politikerne til å vise folk mer tillit.

Høybråtenadvarsel

Av Knut Steen

Garage i Bergen går bra, men vi merker de negative virkningene av røykloven. De dagene det blåser surt og regner er de verste, da trekker folk til uteserveringer med overbygg og varmelamper – som er mer eller mindre innendørs. Man leser i avisene at overgangen gikk så greit, men for mange er hverdagen en helt annen, sier daglig leder for Bergens viktigste rockescene – Club Garage.

Henning Christensen tror at mange klubber ønsker å unngå “i fare”-stempelet, og dermed glatter de over den tunge situasjonen røykeloven har brakt med seg ved å si “vi omsetter for det samme som i fjor”.

Dårligere bunnlinje
— Det hjelper dårlig å omsette for like mye som året før når mange har skåret ned til beinet alt, og utgifter på husleie og lønninger stiger. Dette gjelder også for oss – vi omsetter for bortimot det samme i volum, men det volumet koster mer enn i fjor. Dermed kommer vi, og sikkert de fleste andre også til å få et helt annet resultat på bunnlinjen.

Christensen forteller at konkurransesituasjonen utestedene imellom har forandret seg i en retning som kan peke mot en fremtid med mer ensretting enn mangfold i byens uteliv.

Ulike konkurransevilkår
— Før røykeloven konkurrerte vi med klubber og serveringssteder i samme genre, som presenterte den samme musikalske og sosiale profilen som vi etterstreber. Nå konkurrerer vi plutselig med alle som har et tak røykerne kan stå under uten å fryse i hjel eller bli gjennomvåte. En tilspisset konkurranse kan være konstruktivt, men når flere og flere egenartede steder går dukken fordi konkurransevilkårene ikke er like, er noe galt, sier Christensen, som ikke forstår hvordan røyklelovens konsekvenser kan stemme overens med myndighetenes mål om å redusere alkoholbruken i landet:

— Når man plutselig utvider skjenkearealet på alle fronter for de som har muligheten til det, er ikke uteserveringen lenger tiltenkt sommer og sol. Nå har plutselig hensikten blitt å legge til rette for røykerne, og det gjelder hele året. Jeg synes det er rart at man skal være strenge på den ene siden, og så utvide skjenkearealet. Dette kommer til å eksplodere når sommeren kommer, mener Christensen, som innrømmer at han er glad for at Garage Oslo har et så fint og anvendelig uteområde:

— Det er greit at de som har hatt uteplass som en del av konseptet i mange år fortsetter med det, men nå søkes det om utvidelser overalt – det er dette jeg ser på som konkurransevridende og betenkelig, sier Christensen.

Ingenting å være stolt av
Men er det ikke naturlig at overlevelsesinstinktet melder seg hos de klubbene og serveringsstedene som ikke har noe sted å gjøre av de røykende gjestene?

— Jo da, jeg forstår at folk prøver å utnytte seg av smutthull i loven, men politikerne burde kanskje tenkt litt igjennom konsekvensene av det de gjorde før de gikk helhjertet inn for dette, i stedet for å sitte og slå seg på brystet sammen med Dagfinn Høybråten. Spør alle de som har mistet jobbene sine på grunn av nedskjæringer, eller de kulturscenene som har 50% dårligere resultat – det gir liten grunn til å slå seg på brystet. Om Dagfinn Høybråten og hans moralkumpaner fremdeles gjør det, bekrefter det bare det mange har trodd om dem lenge.

Legger opp til å bli uglesette
Alle konsertsteder som ikke er totalfinansierte av stat eller kommune er avhengige av en jevn alkoholservering for å kunne fortsette å tilby scenekultur til folket. Har du inntrykk av at politikerne har forstått denne tette sammenhengen mellom alkoholsalg og et levende kulturliv?

Nei, det har de ikke skjønt i det hele tatt. Det virker som de fleste politikere har fått for seg at alkohol skal være Fy-Fy, av en eller annen grunn. For de aller fleste er alkohol noe man nyter i sosiale lag, og ikke grøftemisbruk som fører til alkoholisme. Til tross for at de fleste politikere gjerne tar et glass i godt selskap, ser det ut til at de ikke ønsker å gi andre den samme tilliten i forhold til vettig alkoholbruk. Jeg kan ikke forstå hvorfor de legger opp til å bli uglesette på denne måten, men det gjør de dessverre.

Konserter=Tap
Garage Bergen har i mange år satset på å nå konsertpublikummet med store og små artister fra inn- og utland. Går det an å si at dere har tapt på dette, når det er nettopp konsertvirksomheten som har gitt dere den posisjonen dere har i dag?

Grunnstammen av våre gjester er over gjennomsnittet interesserte i musikk, musikerne vanker her, og mange studenter med de samme interessene blir trukket inn rundt en felles interesse og et godt miljø. Så jada, det er klart konsertene har vært sterkt delaktige i å gjøre Garage til Garage. Det har også vært en viktig faktor i å holde på gjestene våre, selv etter røykeloven.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at vi taper penger på konserter. Det går an å se på konsertene som en del av markedsføringsbudsjettet vårt – helt til vi ikke kan hente inn noe som helst på det. Vi har bestemt oss for å klare oss selv og søker ikke om støtte – men det er ikke sikkert vi klarer oss i lengden. Realiteten nå er at vi konkurrerer om de samme artistene med studentsteder som ikke har noen utgifter og driver på frivillig basis, mens vi må dele bedriften opp i en booking- og en serveringsdel hvis vi skal kunne håpe på tilnærmet like vilkår.

For Christensen er ikke imponert over at man tvinges til å “late som” man driver to, og ikke ett sted for at bevilgende myndigheter skal tørre å bevilge penger til en åpenbar kulturformidler – som selger alkohol for å overleve.

— Denne tankegangen er så hull i hodet som den kan få blitt. Det ser ikke ut som politikerne forstår forskjellen mellom Pink Floyd på Valle Hovin og et lokalt band på en klubbscene. Vi og mange andre klubber fremmer kulturlivet ved å løfte opp norske artister – og det er det faktisk ikke mulig å tjene penger på. Bandene som spiller hos oss i dag kan kanskje samle en masse folk om fem år – hvis de får anledning til å spille på mindre scener først, sier Christensen, som presiserer at alkoholsalg er det eneste man kan dekke inn konserttapene med hvis man driver en liten eller mellomstor musikkscene:

— Vi har lønnsutgifter, mens artistene får pengene i døren. Noen ganger subsidierer vi teknikerne for dem også, for mange band har ikke økonomi til å dekke denne utgiften hvis det ikke blir fullt hus. Vi liker å være “fair”, og er glade for å være med på å skape et bedre miljø i byen, men det sier seg selv at når vi går i null eller taper penger på hver eneste konsert, så må vi subsidiere de tapene på en eller annen måte. Vi gir viktige tilskudd til kulturlivet, men hadde vi ikke hatt alkoholinntekter, hadde vi heller ikke hatt konserter. Det er fryktelig rart at politikerne ikke kan se hvor tett kultur og alkohol følger hverandre, sier Christensen, som ser farene for at røykeloven vil gjøre skade på mer enn kulturlivet.

— Det er en del folk som trenger å våkne…men jeg har inntrykk av at en del av de som sitter og lager disse lovene har sin underholdning på 24 tommer i stuen. Folk går ut for å være sosiale, og uten dette sosiale blir det ikke mindre, men MER alkoholisme.

— Farlig å ta livet av pubkulturen
For Christensen mener at røykeloven ikke bare vil føre til kulturløshet, men også bidra til å øke alkoholismen og gi oss et kaldere samfunn.

— Gjestene på Garage har gode bein og kan gå ut og røyke, men det er det ikke alle som har. De bruneste stedene, som har vært mange voksne, enslige og eldre menneskers eneste sosiale nettverk, er nå i ferd med å tømmes. Hit har de samme menneskene kommet tuslende i årtier med den samme lille hundrelappen, tynt de tre pilsene så lenge de kunne, mens bartenderen var der for å passe på dem. Når pengene tok slutt, var det på tide å gå hjem. I stedet for å trekke ut og møte sine gamle venner, sitter de nå hjemme – for på puben får de jo ikke engang røyke mer. Foran 24-tommeren har de råd til ti pils i stedet, og det er ingen som snakker med dem eller passer på dem. Dette er en farlig utvikling, sier en bekymret Henning Christensen.

Publisert:

Del: