INTERVJU: ”360-avtale” er et begrep som har dukket opp i det siste. Det spiller på en avtaleløsning som ser ut til å bli mer vanlig i takt med synkende platesalg, og betyr at plateselskapene overtar alle deler av en artists virksomhet. I Norge signerte nylig Warner Music en 360-avtale med Tommy Tokyo. Vi har snakket med jurist Lars Fjeldstad som er tilknyttet Musikernes fellesorganisasjon. Han er ikke udelt positiv til denne utviklingen. – Med en slik 360-avtale har en artist egentlig null kontroll, og vedkommende kan ikke velge hvem man vil samarbeide med, sier Fjeldstad til Ballade.

MFO-illustrasjon, 2005

Av Bjørn Hammershaug

Det var Aftenposten som i forrige uke meldte at Warner Music som første store plateselskap signerte en artist på en såkalt ”360 graders avtale”. Dette er en avtaleform som innebærer at plateselskapet ikke bare tar hånd om selve plateutgivelsen, men også andre deler av artistvirksomheten, inklusiv management, booking, publishing og merchandise – altså en total pakkeløsning i forholdet mellom artist og plateselskap. Denne avtalevarianten er ventet å bli stadig mer vanlig, og begrunnes blant annet i sviktende platesalg. På denne måten får altså plateselskapet inntekstmulighet også utenfor selve platesalget.

Vi har snakket med jurist Lars Fjeldstsad, som arbeider i LO sin juridiske avdeling og er tilknyttet Musikernes fellesorganisasjon (MFO). Han sier at dette først og fremst ikke er noe nytt, og at denne avtaleformen er noe plateselskapene har holdt på med i mange år.

Nye klær

— Dette med 360-avtaler er mest en ny innpakning, sier Fjeldstad, som befinner seg på MIDEM, der dette er et sentralt tema på flere av bransjeseminarene.

Fjeldstad har ikke noe entydig svar på om dette er en positiv eller en negativ utvikling for artistene, men han maner til en kritisk holdning og sier at dette ikke nødvendigvis er en formålstjenelig løsning for alle artistene.

— Det vil sikkert fungere bra for noen og mindre bra andre. Det kan være problematisk at et plateselskap skal følge opp en artist på en god måte på alle de nevnte punkter, som booking og management, samtidig med at de skjærer ned på staben. EMI har nå bare en 14-15 ansatte i Norge. Det blir derfor spennende å se hvilke samarbeidspartnere de knytter til seg, sier Fjeldstad.

Fordyrende mellomledd?

Han sier at det ikke er sikkert dette er en fordel for artisten hvis plateselskapene deler inntektene og blir et fordyrende mellomledd som ikke kommer artisten til gode.

— Er plateselskapene egentlig de rette til å inngå slike avtaler? Det er det ikke lett å svare på. Her må man se på hva slags ”cut” de tilbyr artisten og hva slags garantier de gir, for eksempel inntektsgarantier, sier han, og legger til at MFO naturlig nok vil følge nøye med på disse avtalene fremover.

Mister kontroll

Juristen minner også om at en artist alltid må tenke nøye over på hva som signeres, og legger til at for en utøver er det alltid en grense mellom det å ha full kontroll og null kontroll på sin virksomhet, og at det er viktig å tenke gjennom hva dette innebærer.

— Med en slik 360-avtale har en artist egentlig null kontroll, og vedkommende kan ikke velge hvem man vil samarbeide med. En artist har nok større kontroll hvis man bestemmer disse tingene selv, men for noen vil det som sagt sikkert være gunstig å gå inn på en 360-avtale.

— Det store spørsmålet er hva artisten sitter igjen med til syvende og sist – en artist er også avhengig av å tjene penger, påminner Lars Fjeldstad.

Publisert:

Del: