Fem av tretten søkere fikk tilskudd da Music Norway tildelte nye eksportprogram. Men hvorfor fikk et selskap støtte til eksport av kun én artist?

mari b, © Stian Andersen / Universal

Fredag meldte Music Norway at fem nye eksportprogram er tildelt. Totalt 2,5 millioner er fordelt på disse, og andre pågående eksportprogram.

De fem nye programmene er gitt til disse selskapene for prosjektene:

Universal Music: kr. 300.000 for internasjonalisering av team Astrid S.

MER-selskapene: kr. 300.000 for prosjektet «Eksportrettet aktivitet i 2017-2019».

Indie Recordings: 300.000 for et digitaliseringsprosjekt som har til overordnet formål å øke de digitale salgsinntektene, den digitale synligheten og styrke merkevaren.

Toothfairy: kr. 150.000 for eksport av artistrettede satsingsprosjekter og videreutvikling av Toothfairys internasjonale plattform.

Brilliance: kr. 150.000 for å styrke marketing og nettverk i Norden, Tyskland, England og USA.

Sten Ove Toft Foto: Ksenia Petrova
Sten Ove Toft Foto: Ksenia Petrova

Hvorfor én artist?
Dette fikk Sten Ove Toft, støymusiker og bookingansvarlig på Blå, til å stille spørsmålet: Hvorfor får et stort plateselskap full pott for å promotere én artist når andre mindre aktører får halvparten for å promotere en hel label? Ballade tok spørsmålet videre til Music Norway.

– Her er det mange som har søkt på ulike prosjekter, og med ulike summer. Det vi vurderer i søknadene er selve prosjektet, og ikke nødvendigvis om det er rettet mot en artist eller flere. Det handler om hvordan man skal tilrettelegge for internasjonaliseringen og utviklingen av støtteapparatet som skal bidra til å få den eller de artistene ut i verden, sier direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway.

– Så dette kan ikke leses som at noen har fått full pott, mens andre har blitt tilgodesett med mindre?

– Nei, det er et sammensatt bilde. Samtidig er det snakk om konfidensielle søknader. Vi kan ikke gå ut og dele innholdet i dem. Det har mye informasjon i søknadene; forretningsplanen til prosjektet, og til selskapet, og det er regnskap og budsjetter. I tillegg må søkerne beskrive hvordan de skal sørge for egenfinansieringen. Det er en totalvurdering av all den informasjonen søkeren gir som blir tatt opp til vurdering.

Kathrine Synnes Finnskog

Kathrine Synnes Finnskog, © Ilja C Hendel

Mer profesjonelle søkere
Det kom totalt inn 13 søknader. Finnskog forteller at det var et krevende arbeid å vurdere disse. Men arbeidet har også blitt enklere enn det var de første årene programmene ble utlyst.

– Søkerne har blitt flinkere. Det er mye ryddigere og bedre oppsett. Profesjonaliseringen av norsk musikkbransje er tydelig. Og når folk har papirarbeidet i orden, er det også lettere å behandle.

Profesjonaliseringen av norsk musikkbransje er tydelig. Og når folk har papirarbeidet i orden, er det også lettere å behandle.

– Som med alle tilskuddsordninger er det en liten pott med penger som skal fordeles på mange gode, fornuftige ting. Det vanskelige er å komme frem til en god fordeling.

– Hva har dere lagt mest vekt på i denne fordelingsrunden?

– Vi har definert musikkselskap og bransjeaktører som dem som forvalter mer enn egne rettigheter. Det vi har lagt vekt på er at selskap administrerer og forvalter rettighetene til norske artister i sine selskap, og har en plan for hvordan de skal ivareta disse i en internasjonalisering. Altså at de har en ambisjon og et ønske om å gjøre forvaltningen herfra.

Leverer fortsatt
Alle pågående program ble også videreført, og fikk friske midler. Dette gjelder: Jansen Plateproduksjon som får kr. 150.000. Phonofile får kr. 300.000, det gjør også Propeller Recordings, mens Jazzland får kr. 200.000. Fysisk Format mottar igjen 100.000 kroner. Finnskog anser dette som et godt tegn.

– Prosjektene drives fremdeles etter søknadens intensjon, og de klarer å bruke pengene på en god måte. Vi ser at de klarer å oppnå målsettingene de har prioritert å fokusere på i prosjektet. Det ligger jo også i programmet at vi følger opp prosjektene med rådgivning – om de ønsker det – utover tilskuddene.

– Er det noe system for erfaringsdeling i etterkant av programmene?

– Ja, det er det. Det er et kriterium at alle som er med i programmet forplikter seg til å levere og dele innsikt i erfaringene i prosjektet, uavhengig av om det gikk bra eller dårlig. Det er viktig læring i begge deler. Vi forsøker også å samle alle deltakerne til et årlig møte. I tillegg har flere av deltakerne begynt å bruke hverandre som samtalepartnere der de spør hverandre til råds. Delingsviljen har økt betraktelig de siste årene.

Best med klare mål
Finnskog mener at de flest prosjektene i programmet har bra resultater innfor de mål de har satt seg. Samtidig er det noen som utmerker seg.

– Vi ser at de prosjektene som er godt beskrevet i forhold til målsetting med midlene, og har et bevisst forhold til forbruk med en tydelig tallfestet ambisjon, de leverer best på resultat.

– Hvilke markeder utmerker seg?

– Det er de store kommersielle markedene som går igjen. Det er USA, Tyskland og England. Og så kommer Asia på en fjerdeplass. Flere begynner også å snakke om Australia, kanskje som en forlengelse av investering mot det asiatiske markedet.

– Det som er fint å merke seg er at folk jobber mot markeder der etterspørselen er tilstede. Selskapene er mer fokuserte i prosjektene sine, og er bevisste på at når de setter i gang en såpass omfattende markedsinnsats så er det noen på den andre siden som vil det like mye som dem. Jeg skulle imidlertid ønske meg at det blir mer snakk om Norden som et marked man satser på.

Publisert:

Del: