På Black Box’ lille scene i Oslo onsdag 19. mars er det urfremføring av “Friksjon” – en forestilling av og med Hild Sofie Tafjord og Lisa Dillan. Stykket byr på eksperimentell vokal, horn, støymusikk og absurde sekvenser med bevegelse, og befinner seg i grenselandet mellom det komponerte og det improviserte. Ballade har snakket med to bak-kvinnene om improvisasjon og sonisk anarkisme, samt det å være rand-musiker i den norske media-virkeligheten.

Fra forestillingen Friksjon, 2003

Av Arvid Skancke-Knutsen

Ballade treffer Hild Sofie Tafjord (horn/elektronikk) og Lisa Dillan (vokal) på Grünerløkka mandag ettermiddag. De to er i gang med den siste, hektiske finpussen på stykket ”Friksjon”, der Hilde Andersen fra Den Norske Opera har vært veileder og regikonsulent. Arrangør Ny Musikk omtaler stykket som en musikkteater-premiere basert på støy, eksperimentell vokal og fysisk teater. Faste Ballade-lesere vil antagelig kjenne igjen Tafjord fra sammenhenger som SPUNK og Fe-Mail, mens Lisa Dillan tidligere bl.a. har jobbet i duoformat med musikere som Geir Lysne og Helge Lien, i tillegg til en rekke soloprosjekter.

Tafjord og Dillan omtaler ”Friksjon” som et stykke som befinner seg i grenselandet mellom det komponerte og det improviserte, der deres egne bevegelser på scenen vil utgjøre en ikke ubetydelig del av opplevelsen.

— Det handler mye om hvor langt man som utøver kan ta sine bevegelser inn i det abstrakte, sier Tafjord. – I løpet av forestillingen etablerer Lisa og jeg en relasjon oss imellom, både musikalsk og fysisk, samtidig som noen av sekvensene vil være ganske segregerte og solistiske. Dét er noe av det vi legger i uttrykket friksjon, samtidig som vi naturligvis håper at dette vil bli noe mer enn en vanlig konsert. ”Friksjon” blir et bevegelig verk uten en fast form, samtidig som vi gjerne vil prøve ut hvor stramt vi kan gjøre det hele, uten å miste improvisasjonsmuligheten til å påvirke ting underveis.

— ”Friksjon” er ikke et skuespill, og ikke en danseforestilling, supplerer Lisa Dillan. – Men det handler ganske mye om relasjonsmessige ytterpunkter, noe vi skal prøve å synliggjøre både lydlig og fysisk. ”Friksjon” tar opp temaer som ubalanse, polaritet og isolasjon. Vi har begge våre karakterer i stykket, men de er ikke-statiske og hele tiden i utvikling. Vi gjør det som føles naturlig for oss, samtidig vi også ønsker å ta ut ting i rene bevegelser. Vi har hatt minimalt med tid og ressurser til å gjøre denne forestillingen, men håper at den likevel vil oppfattes som spennende.

Hild Sofie Tafjord snakker om ”respekt for bevegelsen”, og forteller at forestillingen vil ha en musikalsk maskestørrelse som spenner fra ”det akustisk nakne til ren støy”. Både Tafjord og Dillan er utdannet ved jazzlinjen ved Norges Musikkhøgskole – Tafjord som den første hornisten i Norge med fordypning i improvisasjon, mens Dillan i dag arbeider som pedagog ved Norges Musikkhøgskole i improvisasjons- og vokal-/improvisasjonsdidaktikk-fag. Begge er også med i den akustiske improvisasjonstrioen Slinger, der også Lene Grenager bidrar.

— Det ser til å være en utvikling på gang, der en del musikere tar på seg oppgaver utover det rent musiserende, sier Tafjord. – Det er et spennende grenseland, som bl.a. Maja (Ratkje) er i ferd med å utforske med en opera hun arbeider med. Vi er blitt en gjeng som liker å jobbe med støy og improvisasjon, og har et ganske anarkistisk forhold til lyd. Det blir på mange måter ens egen estetikk som setter rammene for hvor langt man kan gå. Selv om mange av oss møttes på Musikkhøgskolen, har vi i stor grad måttet finne våre egne veier. NMH som institusjon var ikke spesielt imøtekommende mot oss – Industriensemblet ble for eksempel nektet å lagre instrumentene sine der, og SPUNK ble heller ikke møtt med særlig forståelse i begynnelsen. Vi måtte hele tiden døyve kommentarer i kantinen av typen ”ta refrenget på den nye låta deres, da”. Men etter hvert har jo miljøet blomstret opp og vokst, med mange dyktige, unge improvisatører.

— Om institusjonen NMH ikke var så åpen, var det samtidig mange gode lærere der, tilføyer Dillan. – Folk som Torgrim Sollid, Bjørn Kruse og Sidsel Endresen, der særlig den sistnevnte var veldig viktig for meg, og ga meg det sparket jeg trengte for å kaste meg ut i friimprovisasjonen.

Hild Sofie Tafjord er som nevnt også med i Fe-Mail – et prosjekt som så langt har fått langt bedre mottagelse utenfor landets grenser enn her hjemme. Ingen ringere enn Thurston Moore i Sonic Youth kalte nylig debut-albumet ”Syklubb fra Hælvete” (TV 5) for ”the most exciting noise LP I’ve heard to date”. Om noe lignende var blitt sagt om et norsk rockeband, ville Akersgata garantert ha rullet frem de aller feteste typene.

— Det er utrolig kjekt med den type anerkjennelse fra en størrelse som Thurston Moore, men vi befinner oss nå en gang i Norge, sier Tafjord. – Du kan bare se på Spellemannprisen og hvordan den etablerte bransjen behandler black metalen, som er Norges største musikkeksport i nyere tid. Et band som Fe-Mail befinner seg nok for mye på sidelinjen i forhold til det offisielle musikk-Norge, men samtidig er det forhåpentlig begrenset hvor lenge man kan tie oss i hjel. Støyscenen byr på sterke uttrykk og sterke personligheter.

— Det er smalt, men stadig mindre smalt, mener Dillan. – Om det er jazz, samtidsmusikk eller støy – det er noe med kraften i musikken når du kjenner kroppen vibrere.

Lisa Dillan mottok rett før jul 40 000 kroner fra Fond for Lyd og Bilde, som er i ferd med å manifestere seg i en solostemme-plate som skal ferdigstilles i løpet av året.

— Jeg definerer meg som en akustiker – Hild er den eneste som får lov til å støye til det jeg driver med. Jeg vil gjerne debutere med en ”stygg” plate, og så følge opp med en pen. Jeg har jobbet i mange år med å finne et eget formspråk. Nå ser det ut til at SOFA er interessert i å gi meg ut, så får vi se hvor det bærer til slutt.

Men aller først skal i hvert fall ”Friksjon” ha sin urpremiere på Black Box onsdag. Billetter koster henholdsvis 100 og 150 kroner, mens medlemmer av Ny Musikk går gratis. Forestillingen starter kl. 19.30, og er støttet av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere.

Publisert:

Del: