Mandag 30. mai ble kriker og kroker av Grieghallen inntatt av fem unge operaselskap med ti operaforestillinger. Elever i 7. klasse ved fire skoler i Bergen og én i Østfold har laget hver sin opera helt fra bunnen av. De har bestemt tema, skrevet musikk, planlagt logistikk og laget budsjett. – Vi begynner med 30 barn – og ingenting, forteller en entusiastisk koordinator Geir Harald Knudsen. Igår startet han på ny frisk i Sandnes.

Prosjekt Opera (Foto: Opera Vest)

Av Hild Borchgrevink

Opera Vest og samtidsensemblet BIT20 i Bergen har drevet slike ”skriv en opera”-prosjekt i mange år. For første gang er opplegget nå utvidet til å omfatte skoler i Østfold og Rogaland. Knudsen har også satt igang et samarbeidsprosjekt med lærerstudenter i Haugesund som lager et lignende prosjekt der.

30 barn og blanke ark høres ut som et mareritt?

— Nei, nei, nei, protesteres det mildt. – På forhånd har vi kommunisert med lærerne. Vi har laget en liste over alle funksjonene som behøves i en operaproduksjon, alt fra komponist, librettist, sangere, musikere og scenograf til operasjef, økonomisjef og presseansvarlig. Lærerne forklarer barna hva hver av jobbene går ut på. Deretter får elevene velge hva de helst vil arbeide som, og så må de skrive et brev og søke på jobben.

— Søke?

— Ja, alle må søke på stillingene. På denne måten blir det så realistisk som mulig. Utfra søknadene vi får inn, setter vi opp grupper med ulike ansvarsområder.

I løpet av to korte uker lager elevene altså en operaforestilling der de selv utfører alle oppgavene i produksjonen. De må tenke på salg, markedsføring, lys og logistikk, kostymer, scenografi og ikke minst økonomi, og de komponerer, spiller og synger musikken.

— En stor utfordring er også selve samarbeidet, på tvers av alle oppgaver og roller, sier Knudsen.

Etter ti dagers intens virksomhet inviteres medelever og familie til operaforestilling.

Beslutningen om hva operaen skal handle om, tas i plenum i begynnelsen av prosessen. Første dag er viet dette temaet.

— Vi tar utgangspunkt i hva elevene er opptatt av, forteller Geir Harald Knudsen. – Alle blir spurt om å komme med tre forskjellige ting de synes er interessante eller viktige. Vi skriver alle temaene opp på tavlen, og så holder vi avstemning.

Det demokratiske aspektet er viktig, mener Knudsen. – Det gjør at elevene får et eieforhold til prosjektet. Det gir dem mer lojalitet til det vi gjør.

Operaene som inntok Grieghallen mandag handlet blant annet om Vansjø og 1960-tallet i Paris. Geir Harald Knudsen bruker samme fremgangsmåte for å utvikle rollefigurer sammen med barna.

– Her bruker vi elevenes karakteristikker av seg selv. Skrivegruppen setter det sammen til fem karakterer med forskjellige behov og relasjoner til hverandre. Men ingen av karakterene har kjønn eller alder. Dette er en måte å øve opp elevene i at når de spiller en rolle, er de en helt annen person enn seg selv.

Elevene skriver også musikken til operaen fra bunnen av.

— Akkurat det med det musikalske kan være litt utfordrende, forteller Geir Harald Knudsen. – Ofte er det jo noen i en gruppe som kan to grep på gitar, og da vil de gjerne bruke det de kan. Men vi vil jo helst at de skal eksperimentere mye friere. Derfor forsøker vi å få til at alle klassene som får et slikt operaprosjekt, har hatt komposisjonsprosjekt året før. Vi har nemlig et parallelt undervisningsprosjekt i komposisjon, hvor to komponister reiser rundt fra klasse til klasse.

I de ti dagene et operaprosjekt varer, lager hver klasse et selvstendig, reelt firma, et AS. Elevene må disponere pengene som finnes mellom de forskjellige postene på budsjetttet, og de ringer også rundt til småbedrifter og lokale foreninger for å få inn sponsormidler.

— Vi har hatt klasser som har fått inn 16000 kr, forteller Knudsen imponert. – Vi instruerer dem i hvordan de skal legge frem prosjektet i en telefonsamtale, men det er elevene som ringer.

På toppen setter man også inn et produksjonsteam bestående av en operasjef, en person fra pr-gruppen, en person fra økonomigruppen og en fra skrivegruppen. Dette teamet fungerer også som bindeledd mellom klassen og de voksne veilederne.

— Det er helt utrolig å oppleve hvordan elevene klarer å samarbeide, sier Geir Harald Knudsen. – Det gjelder også når de møter problemer som også finnes i den virkelige operaverdenen – sangere som blir nervøse på scenen. Det er veldig givende menneskelig sett, å arbeide med dette.

I Bergen mandag 30. mai kunne publikum blant annet oppleve operaen ”Vansjømysteriet” av kompaniet Operakråkene ved Krapfoss skole i Moss: ”Vansjømysteriet” handler om doktor Hårball, som har skapt menneskene Edam og Ava. Forsøket er ikke helt heldig, og de rare skapningene får allergislim over seg og smelter vekk. Doktor Hårball heller miksturen i Vansjø, som blir helt grønn!

Neste fredag, 10. juni, er det premiere på nye operaer ved Gandal skole i Rogaland.

Publisert:

Del: