INTERVJU: I helgen er det klart for Mela 2008, betegnet som Oslos største festival, med et forventet besøkstal på 300 000 gjennom helgen. Som vanlig er variasjonen karakteristisk for festivalprogrammet, som spenner fra Brasilsk bassanova til Wergeland-tolkninger på punjabi og urdu. – Da vi startet opp, var det i mange tilfeller vanskelig å få folk til å betrakte det som kom fra sør som kunst i det hele tatt, sier kunstnerisk leder Khalid Salimi om utviklingen siden 2001.

Khalid Salimi-08

Av Ida Habbestad

Det er 7 år siden den første Mela-festivalen gikk av stabelen, den gang med et rent norsk-pakistansk program.

— Det var et ”Mini-Mela”, sier Khalid Salimi; – med ”bare” 6000 publikummere.

Siden den gang har festivalen utviklet seg, og den kunstneriske lederen kan i 2008 presentere et program med musikk og andre kunstuttrykk fra alle verdenshjørner.

— Meningen med festivalen har hele tiden vært at man skal finne nye måter å jobbe med kulturutveksling på. Den viktigste måten å få det til, er gjennom samarbeid mellom artistene på likeverdig grunnlag, mener Salimi.

— Da vi startet opp, var det i mange tilfeller vanskelig å få folk til å betrakte det som kom fra sør som kunst i det hele tatt. Av og til havnet vi i samme situasjon som den vi har kritisert Rikskonsertene og andre for, uten likeverdighet mellom artistene.

Økt kvalitet og egenproduksjon

Møtepunkter mellom ulike musikere og tradisjoner har derfor vært et av de største satsningsområdene for festivalen. I dag er fordelingen mellom innkjøpte konserter og egenproduksjoner mer tilfredsstillende, hevder Salimi, som tror antallet egenproduksjoner ligger på 40%.

— Disse konsertene er resultat av kreative prosesser, der kunstnere samarbeider og får god tid til å øve sammen før de går på scenen. Det er slike prosjekt som er virkelig spennende, mener Salimi.

Fra det rene fokuset på norsk-pakistansk musikk og utøvere, åpnet Mela tidlig opp for en større geografisk spennvidde. Festivalen omfatter i dag artister fra så mange land at det blir meningsløst med å fremheve noen. Men den kunsteriske lederen innrømmer at han forsøker å gjøre enkelte avgrensninger.

— Vi har hele tiden ønsket å være åpne for impulser fra hele verden. Samtidig rekker man ikke over absolutt alt. Aller mest prioriterer vi de landene hvor migrasjon har funnet sted til Norge. Vi mener at det er slike samarbeid som kan ha en mest direkte påvirkning på utviklingen av norsk kunst og kultur, forklarer han.

Salimi mener dessuten at man kan se en økt kvalitet siden oppstarten.

— De første årene hadde vi enkelte tilfeller av artister som holdt konserter med playback, og også andre artister som kanskje ikke burde fått plass på scenen. Nå prøver vi å gi nok tid til artistene i samarbeidsperioden, og resultatet er at vi kan levere et sterkere program, mener han.

En ønsket forvirring

Parallelt med kvalitetsøkning og geografiske utvidelsen, har sjangerspennet blitt bredere. Dans, musikk, dukketeater, litteratur og kunst inkluderes, alt fra et så bredt område av verden som mulig. På årets program står bassanova fra Brasil, hip hop fra Østkanten og fra Marokko, Wergeland-tekster på punjabi og urdu, vanndukketeater fra Vietnam – for å nevne noe.

— Sjangerbredden er forvirrende for folk, og fører nok til at enkelte ikke finner veien hit. Men det er en pris vi må betale; for vi vil gjerne ha denne forvirringen. Norge trenger kreative utfordringer, hevder den kunstneriske lederen, som mener crossover mellom kunstartene er mer og mer aktuelt idag.

For selv om mye har skjedd siden oppstarten i 2001, gjenstår mye – og et av Salimis hjertesukk er den manglende kompetansen i media.

— Vi får mye bra omtale av festivalen, men det er sjelden faglige vurderinger, sier han.

— Det kjennes tøft for dem som går på scenen og har lagt mye arbeid i dette. Kultur-Norge og mangler innsikt i det som ikke er europeisk. Det er vi nødt til å legge til rette for, ikke bare for Melas skyld men for å få utvidet horisonten for det norske kunst- og kulturlivet generelt.

Publikumsperspektiv

I bunn og grunn er det nettopp dette som er Melas oppgave – å utvide horisonter og gjøre kunstuttrykk som har eksistert i århundrer andre steder i verden, kjent i Norge. Dette ligger tydelig innbakt i Salimis tankegang, og spør vi ham om det har lykkes å få et norsk publikum til festivalen, snur han snart situasjonen på hodet.

— Det er relativt bra besøk av nordmenn her, og på bilder fra tidligere år kan man se at massene forandrer seg med repertoaret. Jeg regner med at mange nordmenn kommer for å høre Miriam Makeba på fredag. Da gjelder det å programmere klokt konsertene før og etter, sier Salimi.

— Men Mela kan like mye gi et internasjonalt publikum til de norske kunstinstitusjonene. I fjor hadde vi for eksempel en konsert med en sufi-sangerinne i Det Norske Teatret. Da gav vi dem et helt nytt publikum, sier Salimi.

Men sufi-sangerinner i Det Norske Teateret er ikke akkurat standard på deres repertoar?

— Nei; så blir det opp til institusjonene å beholde det nye publikummet. Det samme med operaen; vi arrangerer Bollywood i Bjørvika i år. Dersom 10 % av operaelskerne tør å prioritere denne konserten, er jeg sikker på at halvparten av dem vil ha mer av denne musikken framover. Dessuten vil et publikum som aldri har vært i operaen før komme på Bollywood, og kanskje får de lyst til å se en forestilling i operaen senere.

Mangfold i mangfoldsåret?

Men oppgaven bør ikke ligge hos Mela alene. Også de store kulturinstitusjonene har et ansvar, og i 2008 har institusjonene blitt oppfordret til å tenke nytt omkring programmeringen gjennom Mangfoldsåret.

Vi spør Salimi om hvordan han mener det har fungert?

— Jeg sitter i referansegruppa i Mangfoldsåret, så det er nok noe begrenset hvor mye jeg kan kommentere dette, sier Salim.

— Men jeg vil gjerne si at tanken fra kulturministerens side; den direkte oppfordringen han har kommet med, har vært veldig tydelig og riktig. Hva som kommer ut av det, er foreløpig mer åpent. Ser man for eksempel på en institusjon som Nationaltheateret kan man spørre seg om de bare har gjort noen kosmetiske tillegg på programmet sitt, eller noe som faktisk vil føre til endring. Der kommer vi nok til å få en del forventede skuffelser, sier han.

Mela vil imidlertid ikke skuffe, lover Khalid Salimi, og viser til et tettpakket program på Rådhusplassen førstkommende helg. Dronning Sonja vil være til stede under åpningen i Oslo Rådhus kl 17, der det blir musikalsk innslag ved Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, samt Bollywood-stjernen Rafaqat Ali Khan, som skal tolke Wergeland-tekster på punjabi og urdu.

Programmet for resten av festivalen finner du her.

Publisert:

Del: