Geir Jenssen aka Biospheres nye verk De la Terre à la Lune ble urframført i Montpellier 27. juli. Verket med tittelen Fra Jorden til Månen er bestilt av Radio France Cultures atelier for radiofonisk kunst. Fransk radio har lange tradisjoner som skapere og promotører av elektroakustisk og elektronisk lydkunst. Biospheres bestillingsverk ble også sendt direkte i fransk radio. MICs Tomas Lauvland Pettersen har møtt Geir Jenssen, en av Norges mest sentrale artister innen elektronisk musikk gjennom to tiår.

Biosphere in the mountains (Photo: Dean Chalkley)

Av Tomas Lauvland Pettersen

Tittelen på Biospheres bestilingsverk er hentet fra Jules Vernes klassiske roman. Jenssen har blant annet inkorporert samplede utdrag av en dramatisering av De la Terre à la Lune som Radio France produserte tidlig på 60-tallet, i det nye verket.

— Radio France Culture kontaktet meg for en stund siden og foreslo en bestilling som skulle urframføres på festivalen Le Festival de Radio France et Montpellier. Jeg fikk tilgang til Radio Frances arkiver og tillatelse til å benytte dette enorme lydmaterialet fritt. Jeg bestemte meg for denne tidlige dramatiseringen av Jules Vernes historie, som grep meg fullstendig. Historien er ganske fascinerende. Verne skrev den i det nittende århundre, og likevel klarer han å beskrive en bemannet romferd så detaljert at man blir helt stum. I De la Terre à la Lune forteller Verne om en romferd hvor astronautene sendes opp fra Florida og lander i Stillehavet når de kommer tilbake fra verdensrommet – akkurat den samme prosedyren som amerikanernes romfartsprogram skulle bestemme seg for å følge mange, mange år etterpå. Jeg har samplet hele dialogen i radiodramatiseringen og koblet den sammen med lydmateriale som er tatt opp på romstasjonen MIR, og så innarbeidet dette i mine egne komposisjoner.

Hvis Jenssen er fornøyd med resultatet, kan “De la Terre à la Lune” godt ende opp som hans neste plateutgivelse.

– Det ville være synd hvis dette materialet og alt arbeidet som er gjort med det, ikke skulle bli presentert på en CD eller gjort tilgjengelig for et større publikum på en annen måte, sier Jensen. Hvis alt går som det skal, kan vi vente en ny Biosphere-utgivelse på hans britiske label Touch mot slutten av året.

Historien om Biosphere kan føres tilbake til tidlig åttitall da Geir Jenssen for første gang fikk tak i den importerte vinylen som skulle bli så avgjørende for hans videre utvikling som musiker. Han importerte post-punk og elektronika per post fra Storbritannia og USA, kjøpte snart egen synthesizer og begynte å utforske et elektronisk lydunivers. Snart etablerte han Bel Canto sammen med Nils Johansen og Anneli Drecker i Tromsø. Trioen fikk platekontrakt med den innflytelsesrike belgiske labelen Crammed Discs og alt så ut til å ligge til rette for en lang karriere for Bel Canto på det internasjonale markedet. Men idet det begynte å ta av, bestemte Geir Jensen seg for å forlate Bel Canto til fordel for egne musikalske prosjekter. Han gav ut sitt første album under pseudonymet Bleep, “North Pole by Submarine” på SSR i 1990.

Jenssen var ikke helt fornøyd med sitt første valg av artistnavn, og da han hørte om det lukkede, gigantiske romforskningsstasjonen Biosphere 2 Space Station Project i Arizona, bestemte han seg for å adoptere navnet Biosphere. Jensens fascinasjon for alt som har med romfart å gjøre fortsatte blant annet med albumet Patashnik (R&S/Apollo) i 1994. Tittelen er det russiske begrepet for kosmonauter som ikke kommer tilbake fra sine oppdrag i verdensrommet.

Selv om han må betraktes som en virkelig institusjon i elektronikaens verden, bruker ikke Biosphere mye tid på å høre på andres musikk.

– Jeg pleide å høre masse på elektronika, men jeg kom til et punkt hvor jeg ble litt lei av det. Det er ikke mye av det som gis ut i dag som egentlig er innovativt – jeg får mer inspirasjon av å høre på samtidskomponister som for eksempel italieneren Salvatore Sciarrino, som jeg hørte musikk av under Ultimafestivalen i Oslo i fjor.

Geir Jenssens forhold til naturen blir et sentralt element i alle intervjuer og artistprofiler. Musikken hans har ofte fått merkelappen Arctic Sound, som har sammenheng med samples Jensen har samlet i naturen rundt hjembyen Tromsø. Albumet Substrata (All Saints Records) som kom i 1997 er det første hvor han bruker slike ”naturllyder”, lyder han har tatt opp ute mens han har gått i fjellet eller klatret. Substrata blir stadig referert til som tidenes ambientalbum, også i utlandet. Geir Jenssen synes imidlertid at Arctic Sound er blitt en uthulet klisjé.
– Jeg vil helst distansere meg litt fra dette Arctic Sound-greiene. Jeg føler det har blitt klisjeaktig, det beskriver ikke det jeg holder på med på noen god måte.

Geir Jenssen er også en aktiv klatrer med meritter som Himalayas Cho Oyu, som med sine 8201 meter over havet er jordens sjette høyeste fjell. Han planlegger en ny tur til Himalaya i 2005 for å bestige en annen 8000-meter, Shishapangma i Tibet. Fjellklatringen og de ugjestmilde forholdene som setter inn når man kommer over 7000 meters høyde er også blant Geir Jensens inspirasjoner til et nytt album.

– Jeg er fascinert av denne ekstreme høydeverdenen, og jeg vil gjerne få brukt noen av opptakene jeg har gjort under ekspedisjonene. Jeg vil fange følelsen av å være langt der oppe, langt der ute…

“De la Terre à la Lune” er også tilgjengelig for nedlasting fra France Cultures nettsted fram til 4. august.

Oversatt av Hild Borchgrevink. Intervjuet er noe forkortet.

Publisert:

Del: