Tromsø kan skilte med festivaler som Bukta, Døgnvill og Insomnia. Likevel er det få nye, lokale artister som når ut.

Fra Buktafestivalen 2011., © Flickr.com / Harald Groven

I masteroppgaven “Et dypdykk i Tromsøs musikkmiljø med fokus på undergrunnen” hevder forfatter Geir I. Skinngstad at Tromsø er en frisk musikkby, der alle forhold, med unntak av distribusjonkanalene, ligger til rette for musikalsk ekspansjon innen de fleste sjangre.

— Musikkmiljøet er mer åpent og forent enn på mange år. Dette er mye takket være rytmisk linje ved musikkonservatoriet. Musikerne får dermed nye inpulser, og er generelt mer villige til å stille opp for hverandre, mener også Jack-Espen Williamsen, mangeårig lokal musiker og ansatt ved kulturhuset i Tromsø.

Les også: - Pengene er i Asia

DIY-holdning.
Det Williamsen savner er imidlertid lokale krefter som våger å satse på annet enn tilreisende band som gir umiddelbar kommersiell suksess. Dermed må bandene gjøre hele jobben selv, og knapt andre enn enkelt av dem som har reist sørover og skaffet seg nettverk der kan vise til suksess.

Denne DIY-tilnærmingen støttes av Robert Dyrnes, leder for Buktafestivalen som arrangeres i disse dager.

— Det har vært, og er en utpreget gjør det selv-holdning i Tromsø, rett og slett fordi infrastrukturen til å jobbe med band mangler. Dette har selvsagt sine positive sider, men på sikt vil det være viktig å bygge større og bedre strukturer av managere og bookere. Et slikt apparat vil kunne hjelpe band og artister på veien ut til et større publikum, gjennom å skape både nettverk, flere spillejobber og radiospilling, mener Dyrnes.

Bukta-festivalens rolle
Dyrnes påpeker også at det er viktig for Bukta-festivalen at lokale band får en sjanse til å vise seg frem, og dermed kanskje kan inspirere andre til å løfte seg. Slik at de kan nå målet med å en dag skilte med en lokal eller regional headliner.

— Kriterene for å få spille er selvsagt subjektive, men kort oppsummert legger vi vekt på følgende: Det må være rock, eller beslektet sjanger. Bandene må vise til noe eget, noe ingen andre har. De må være aktuelle med nye utgivelser opp mot festivalsesongen og ikke minst; de må ha gode låter og noe å formidle, sier Dyrnes.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Gradvis bygge noe eget
Disse relativt smale kriteriene, og det faktum at de lokale bandene gjerne henvises til de minste scenene og ugunstige spille-tidspunkt, gjør at Williamsen derimot mener Bukta-festivalen har relativt liten betydning for Tromsøs øvrige musikkliv.

Dette er det i følge Dyrnes sansynlig at vil endres med profesjonaliseringen av selve festivalen.

— Det er mulig det må være noen som er først – for deretter å lede vei for andre. Og vi er nå i en unik posisjon der vi kan bygge opp en intern kompetanse og har per i dag 3.5 årsverk med folk som jobber med festivalen hele året. Slik kan vi gradvis lage en infrastruktur på egenhånd, sier Dyrnes.

Publisert:

Del: