INTERVJU: Dei siste fem åra har Katrine Ganer Skaug vore tilsett som generalsekretær for Nordisk Komponistråd. No går ho over i stillinga som general manager for Orkester Norden, og oppsummerer her nokre av sine erfaringar. – Da jeg startet å jobbe, snakket vi om det finske bølgen. Snakket man om Norden, snakket man også om Magnus Lindberg. Det gjør man fortsatt, men i like høy grad er man oppmerksom på den spenstige aktiviteten som foregår i Norge. I Danmark har man en motsatt utvikling med et regjeringsskifte som har gitt dem ekstremt mange problemer, seier Skaug, som meiner dei nordiske komponistforeningane må tenkja annleis i tida som kjem.

Magnus Lindberg spiller musikk av seg selv

Av Ida Habbestad

Utgangspunktet for å oppretta stillinga som generalsekretær på fulltid, låg på mange måtar i røynslene komponistrådet gjorde seg då dei arrangerte MAGMA 2002 i Berlin, der Katrine Ganer Skaug var koordinator.

— Magma skapte voldsomme bølger av erfaringer. Et av de største problemene med det nordiske samarbeidet den gangen, var mangelen på kontinuitet. Fram til 2006 fungerte Nordiske Musikkdager som en biennale ambulerende mellom fem land, og man var ikke helt i stand til å trekke veksler på erfaringene man hadde fra tidligere. Generalsekretærstillingen ble opprettet for å få lagt mer langsiktige strategier, fortel Skaug.

Etter å ha tiltredd den nye stillinga, var altså ei første oppgåve å få Nordiske Musikkdager – NMD – på beina, med hyppigare og meir profesjonaliserte arrangement. I Skaug sin periode har musikkdagane funne stad i København/Öresund (2004) på Reykjavik (2006) og i Norrköping (2007), medan planane for komande festivalar i Helsinki (2008) og Oslo (2009) er i full gang.

— Det ble tydelig i Berlin at festivalen trengte en mer profesjonell produksjon. Fram til MAGMA hadde NMD blitt arrangert i god gammeldags komponistforenings-ånd; man følte det var nødvendig å arrangere konsertene selv, siden ingen andre fremførte musikken. Men mye har endret seg gjennom de siste årene. Det har vokst fram flere festivaler med fokus på samtidsmusikk – Ultima, Borealis, Musika Nova i Helsinki og Stockholm New Music Festval blant andre – og det har blitt presserende å finne en egen identitet i dette landskapet for NMD, seier Skaug.

Spesialkuraterte musikkdagar

Med nye festival-apparat kan det vera nærliggjande å delegera ansvar, slik Norsk Komponistforening til NMD i 2009 har delegert produksjonsansvaret til Ny Musikk. Men trass framveksten av andre festivalar er NMD likefullt naudsynt – både som komponistrådet sitt flaggskip og som eit særeige konsept, meiner Skaug.

— Samarbeidet i komponistrådet består av mange nivåer der det ikke alltid er enighet om prioriteringene. Da er det viktig at man har en festival å enes om – et ansikt utad, seier ho.

— Og mens de store europeiske festivalene blir likere jo større de blir, har NMD en organisasjonsmodell som gir mulighet til å spesialkuratere hver festival. Festivalsamarbeidet blir dermed en temperaturmåler på hva som foregår, uten at festivalen er bundet til noen bestemt estetisk profil eller sjanger.

Mot Europa

Komponistrådet vart stifta i 1947 for å arbeida for medlemene sine sosiale, økonomiske og kunstnarlege interesser. Leiinga i komponistforeningane i dei fem nordiske landa samlast for å formulera kulturpolitiske strategiar og byggja relevante nettverk til kulturlivet i Norden – og internasjonalt.

I tillegg til å få NMD på beina, har arbeidet mot Europa vore den viktigaste oppgåva, fortel Skaug.

— Det har vært viktig å plassere oss på det europeiske kartet som et samarbeidsorgan. De nordiske komponistforeningene står i en unik situasjon i verden. Det er ingen andre steder hvor de har så stor innflytelse eller har jobbet seg fram til så gode premisser. Det har gjort oss til modell for andre, fortel Skaug.

Deira nyaste prosjekt, Re:new music, er eit godt døme på det. Om alt går etter planen, vil 12 ulike partnarar i Europa – i form av TONO-selskap, musikkinformasjonssentre eller komponistforeningar – frå hausten av stå som aktive støttespelarar for at i alt 25 europeiske ensemble utviklar og utvekslar repertoar. Ideen er å få fleire eksisterande verk i sirkulasjon, samt større høve til å møta kollegar og arbeida nært komponistane.

— Vi opplever gjerne at det er to-tre komponister fra hvert land som hele tiden kommer frem. Vi skal selvfølgelig ha disse motorene, men vi vil også gjerne få flere på banen. Dessuten ønsker vi å skape en resepsjonshistorie som mangler. Vi ønsker at nye verk ikke blir stemoderlig behandlet etter urfremføring, men får en sjanse til å bli spilt varme.

— Dessuten er det viktig å få fremhevet ensemblene som ambassadører. Det er ensemblene som sitter på kunnskapen for å utøve verkene, og det er ofte de som bestiller dem. Vi har ønsket å gi dem noe så banalt som innøvingsstøtte. Ensemblene får jo gjerne midler til å bestille verkene, men ikke til sin egen innøving, seier Skaug.

Aksept og utfordringar

Med dei skisserte gode vilkåra, og gjennom ein endra strategi, der tanken er utveksling heller enn rein eksport, har ein fått tettare kontakt med europeiske aktørar og har opplevd auka aksept internasjonalt. Posisjonen som rollemodell er til stor inspirasjon, men er òg utfordrande, fortel Skaug.

— Å få en slik oppmerksomhet er inspirerende men det forplikter. Dessuten er verden i forandring, og vår modell er ikke nødvendigvis lenger den beste. Det har vært dramatiske år med debatt omkring TONO, og de nye lovendringene for opphavsrett som er foreslått av EU-kommisjonen.

— Men disse problemstillingene har også vist hvordan det nordiske samarbeidet er en styrke. Miljøene våre er små, og når ingen andre foreninger i Norge er åpenbare å sammenligne seg med, er det viktig å kunne se til Sverige, Finland eller Danmark for å sammenligne argumentasjoner og premisser.

Kutt i midlar, utfordrande kommunikasjon

Perioden har vore dramatisk på fleire plan. I 2006 vart Nordisk Musikkkomitté (NOMUS) nedlagt, noko som har ført til begrensa midlar. Skaug berettar om mykje lobbyarbeid – særleg ovanfor det nordiske ministerrådet.

— Det er en fiffig situasjon hvor Nordisk Ministerråd har kuttet ned de nordiske kulturmidlene, til tross for at det er kanskje innnfor dette området at det nordiske samarbeidet fungerer best. Vi har fått til mye gjennom Kulturkontakt Nord, der deler av midlene som forsvant blir ivaretatt. Men felles nordiske bestillingsverk er fremdeles ikke plassert. Argumentasjonen er at det nasjonale må ta større ansvar, samtidig som det lokale har problemer med å gi bevilgninger til samarbeid som ikke er nasjonale nok.

Den kulturpolitiske utviklinga har altså vore ei utfordring. Likeeins har kommunikasjonen vore utfordrande; både å skulla formidla kva som går føre seg hjå ein stor og ueinsarta medlemsmasse og dessutan å kommunisera internt med til dels ulike land.

— Sett utenifra, ser den nordiske grupperingen ut som en homogen masse. Men sitter man i Danmark og tar en telefon til Finland, merker man hvor forskjellig landene er kulturelt og historisk.

— De politiske forholdene er hele tiden i endring. Da jeg startet å jobbe, snakket vi om det finske bølgen; snakket man om Norden, snakket man også om Magnus Lindberg. Det gjør man fortsatt, men i like høy grad er man oppmerksom på den spenstige aktiviteten som foregår i Norge. I Danmark har man en motsatt utvikling med et regjeringsskifte som har gitt dem ekstremt mange problemer. Det viser hvordan det må satses for at ting skal bli synlige, seier Skaug.

Tvingast til å tenkja nytt

Formelt slutta Skaug i stillinga 1. februar, og Stina Lyles har teke over arbeidet som generalsekretær, medan Thorbjørn Tønder-Hansen skal vidareføra det Europeiske nettverksarbeidet.

Kva vert dei største utfordringane vidare?

— Det tror jeg er å være våken på NMD. Den nåværende modellen gir mening i noen år til – så man kanskje tenke annerledes. De fem nordiske landene utgjør en langsom dinosaur hvor endring tar tid. Men det er viktig å fortsette å forholde seg dynamisk til landskapet, både politisk og estetisk.

— Vi har jobbet mye mot Europa de siste årene. Neste skritt er kanskje å jobbe bedre lokalt. Med endringene som er skissert, kommer nok komponistforeningenes rolle til å endres kraftig de neste 10 årene. Foreningene har på mange måter hatt en luksus-situasjon som ikke kommer til å fortsette; denne situasjonen er faktisk noe av det retoriske utgangspunktet for temavalget for NMD i 2009. I tiden fremover kommer de til å tape inntekter, og det tvinger dem til å tenke nytt, seier Skaug.

Nyfiken og provosert

— Det er som å gå fra den ene dinosauren til den andre, ler Skaug når me spør henne om overgangen til stillinga i Orkester Norden.

Ho har berre såvidt komme i gang i jobben som general manager for ungdomsorkestret, som nyleg flytta frå Svenske Rikskonserter i Stockholm til Kristiansand.

— Jeg føler at jeg kunne Norden. Og så har jeg vel en drive på blandingen av nysgjerrighet og provokasjon. Orkester Norden er en organisasjon som jeg er nysgjerrig på, men som også provoserer, seier ho.

Endringsvilja er altså motivasjon for å gå inn i arbeidet – til eit orkester som består av unge folk, men som likevel er institusjonalisert, og gjennom åra høvevis lite dynamisk.

— Noe av dette kan man ikke forandre; orkesteret har sine spesielle premisser for å kunne levere høy kvalitet. Orkester Norden har i mange år vært et viktig og bekreftende flaggskip på den gamle orkesterkulturen, der unge mennesker har spilt Sibeliuis og Tsjaikovskij på høyt nivå, seier Skaug.

— Jeg ønsker at vi kan gjøre noe innenfor en annen ramme, hvor man ikke programmerer ut fra en tanke om at alle 110 personer i orkesteret nødvendigvis skal ha noe å gjøre hele tiden. Denne strukturen må utfordres, hvis ikke er nok mange orkestres dager talte. Kanskje kan man tenke seg at fremtidens orkester har KORK-størrelse slik at man kan jobbe over et større spenn og med større fleksibilitet?

— Vi kommer til å arbeide innenfor samme høye nivå – men kanskje innen en annen ramme, der orkesteret benyttes som plattform for komposisjonsworkshops, dirigentkurs og mye annet, seier Skaug.

Publisert:

Del: