Frem til 30. april presenterer Galleri K i Oslo den første store utstillingen av den unge videokunstneren Bodil Furu. Utstillingen viser arbeider fra 2002 frem til i år, og viser problemstillinger og posisjoner som ofte faller utenfor gjengse normer for god smak.

Bodil Furu: Fra "12 stages of shit"

Bodil Furu (f. 1976) bor og arbeider i Oslo. I februar i år viste MoMA i New York dokumentarfilmen “Kabul Ping Pong” fra 2005 (i samarbeid med Beate Petersen) som del av utstillingen Documentary Fortnight Expanded.

Furu er i april aktuell med videoinstallasjonen “My Ambience” (2005) på utstillingen “Don’t Worry – Be Curious! 4th Ars Baltica Triennial of Photographic Art, som også vises i Tyskland, Estland, Finland og Luxemburg. Det siste året har hun blant annet deltatt på utstillinger som Busan Biennalen 2005, SørKorea, Post Nora, Today Art Museum, Beijing, Kina, Dreamlands Burn, Kunsthalle Budapest, Ungarn, Every Day, Salzburger Kunstverein og La Rochelle International Film Festival.

I 2005 deltok Furu og Petersen med Kabul Ping Pong i filmprogrammet “The Society of Mind” som var en del av “Kyss Frosken”!, Forvandlingens kunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I tillegg har Furus filmer blitt vist på de viktige norske kunstbiennalene, Momentum 2004 i Moss og UKS Biennalen i Oslo samme år.

Utstillingens hovedverk er videoessayet “12 Studies on Shit” (2006/07). 27 minutter, High Definition Video. Furu undersøker her samfunnets forhold til biologisk avfall – sosialt, tabumessig, politisk og praktisk – gjennom 12 korte sekvenser. Furu følger en rekke spor; fra tomatfrøets naturlige vandring gjennom kroppen, behovet for kunstig renselse og renhet gjennom tarmskylling, til søppelhåndtering ved romstasjoner i universet. Avfallsproduksjonens konsekvenser følges dermed på mikro og makronivå.

“RADIO” (2007) 4 minutter, High Definition Video. I denne kortfilmen møter vi en radioreporter og et intervjuobjekt i minuttene før direktesending. Reporteren forsøker å få i gang en samtale, men intervjuobjektet gjør det han kan for å så tvil om sin egen posisjon som idealist og talsmann. Det er uklart hva det egentlige saksforholdet er, men ubehaget i maktforholdet er åpenbart. Klipperytme og kamerabevegelse gjør sitt for å understreke dette.

“My Ambience” (2005) 33 minutter, miniDV. Installasjonen My Ambience (2005) Furu presenterer to unge kvinners svært forskjellige samfunnsengasjement. Selv om posisjonene og det personlige og kulturelle erfaringsgrunnlaget er ulikt, har de et felles ønske om å påvirke og kanskje til og være med på å forandre samfunnet. Filmen fletter sammen samplet materiale, intervjuer, musikk og reportasjeaktige klipp, og utnytter videoteknologiens mulighet til å la flere fortellinger krysse hverandre. Filmen er laget i to kanaler, og binder sammen to parallelle historier som kontrasterer hverandre visuelt, dramaturgisk og temporalt. Til sammen gir filmen innblikk i kompleksiteten i det å engasjere seg i dagens samfunnsutvikling.

6×17 (2004) 17 minutter, miniDV. I ”6×17” handler det om seks 17-åringer som går på videregående skole i et av Oslos forsteder. Furu har først intervjuet dem og senere filmet de seg selv og sine omgivelser. De utrykker seg frimodig og til tider
skråsikkert, ikke minst om seg selv og sin egen tidentitet, men er også søkende, selvransakende og kritiske. Gjennom sterke kompositoriske grep med form og innhold er filmen en tilstandsrapport som reflekterer en absurd søken etter hvem man vil være og hva man skal mene. De uttrykker selv ønsket om mer livserfaring som kanlære dem noe om livet. ”6×17” omtales som en polyfon fortelling som fremstår som nesten urovekkende enstemmig.

Eddie Meduza alias Errol Nordstedt (2002) 21 minutter, miniDV. Den svenske musikeren Errol Nordstedt (1948—2002) hadde sin musikalske karrière gjennom rollefiguren Eddie Meduza. En enkel 50-tallsrock krydret med grove tekster gjorde ham til de svenske raggarnes frontfigur. Låtene ble sett på som provokative fordi de handlet om sprit, damer og sex. Dokumentaren viser de siste intervjuene som ble gjort før hans død. Samt intervjuer med venner og familie, konsertopptak og Eddie Meduzas egen videoproduksjon.

Siden Furu gikk ut fra Statens kunstakademi i 2002 har hun laget en rekke videoessays, kortfilmer og portretter. Felles for arbeidene er engasjement i problemstillinger og posisjoner som ofte faller utenfor gjengse normer for god smak. Samtidig har arbeidene et skarpt samfunnsengasjement.

Furus videoarbeider beveger seg mellom ulike tekniske og fortellermessige genrer, og kombinerer fiksjon og dokumentar. Slik føyer hun seg inn i den rekken av kunstnere som siden 90-tallet har benyttet seg av spesialiserte fortellerteknikker som kombinerer ”found footage” og virkelige bilder for å få frem et budskap.

Galleri K ligger i Bjørn Farmannsgate 6 i Oslo. Galleriet holder åpent fra 11 – 16 tirsdag til fredag, fra 11 til 15 lørdager, og fra 12 til 13 søndager. Du finner mer om galleriet på www.gallerik.com.

Publisert:

Del: