Forsvarets Musikkorps i Trondheim og Horten foreslås nedlagt nok en gang. – De kulturelle aspektene og betydningen av korpsene for norsk musikkliv er så udiskutable at stortingsflertallet for to år siden ikke ønsket å fjerne en eneste musikerstilling, skriver Musikernes Fellesorganisasjon Trøndelag. – At forsvarsledelsen nå ønsker å fjerne ytterligere to korps, tyder enten på
dårlig hukommelse, eller at de suverent overser det faktum at det er politikerne som bestemmer i landet.

Kongelige Norske Marines Musikkorps, 1994

Av Ola Ellefsen, leder Musikernes Felesorganisasjon, Trøndelag

I juni 2001 fattet Stortinget et vedtak om å beholde 5 av Forsvarets musikkkorps. Nå, drøye to år seinere, prøver forsvarssjefen igjen å legge ned ytterligere 2 korps, nemlig korpset i Trondheim og i Horten.

For drøye to år siden ville Forsvarets øverste ledelse også kvitte seg med korpsene sine. Den gang besto forsvarets musikk av 7 korps, men Forsvaret ønsket primært kun 3. Resultatet ble at 2 av korpsene ble omgjort til sivile ensembler, mens 5 av korpsene fortsatt ble værende i forsvaret.

De kulturelle aspektene og betydningen av korpsene for norsk musikkliv var så udiskutable, at stortingsflertallet ikke ønsket å fjerne en eneste musikerstilling. At forsvarsledelsen nå prøver seg på nytt, og ønsker at ytterligere to korps skal fjernes, tyder enten på dårlig hukommelse, eller at de suverent overser det faktum at det er
politikerne som bestemmer i landet. Det er rimelig å anta at argumentasjonen som gjaldt for to år siden også har berettigelse nå, og at stortinget har annet å gjøre enn å bruke tid på å stadfeste to år gamle vedtak.

Om ikke de forsvarsmessige argumentene veide tyngst sist gang, så var det så mange tunge og vektige kulturpolitiske argumenter som gjorde at det ble umulig for Forsvaret å kvitte seg med alle korpsene som de ønsket.

Foruten de viktige funksjoner korpsene har i sine respektive distrikter, foreligger det også overordnede nasjonale argumenter mot at disse musikerstillingene fjernes. Dersom to korps skulle bli nedlagt, kan man like gjerne legge ned et par musikkonservatorier i samme slengen. Antallet musikerstillinger i landet er ikke større enn at dersom 60 av disse stillingene, som utgjør to korps, forsvinner, så forsvinner også en del av behovet for å utdanne musikere. Man får anta at utdanningsstrukturen er dimensjonert etter behovet for profesjonelle musikere, og endrer man et sted, får dette konsekvenser for hele strukturen, dvs.færre musikkkonservatorier, betydelig mindre behov for
musikklinjer i videregående skoler, og som en konsekvens av dette igjen: mindre tilbud på musikkskolene.

I Norge har vi et meget høyt nivå på våre musikere, noe som hovedsaklig skyldes den strukturen og det tilbudet på alle nivåer som har blitt bygget opp i landet, særlig de siste 30 år. Vi har med dette arbeidet greid å bygge opp kompetanse basert på egne ressurser og egen kunnskap. Det vil derfor være helt meningsløst å bryte dette ned på et øyeblikk ved å fjerne såpass mange av arbeidsplassene for landets musikere.

På vegne av Musikernes Fellesorganisasjon Trøndelag

Ola Ellefsen, leder

Publisert:

Del: