Krigen i Norge førte til streng sensur i norsk musikkliv. Men ikke alle ville spille offentlig under tysk okkupasjon.

Denne uken presenterer vi en liten serie artikler om musikk og ytringsfrihet. Artikkelen er den tredje og siste i rekken.

Annen verdenskrig førte med seg sensur som fordømte musikk i flere retninger. I 1930-tallets Tyskland ble stadig flere musikere og komponister ansett som skadelige, mindreverdige og generelt utyske, og ble stemplet som degenererte, eller entartete musikk.

Musikken kunne forbys på forskjellige grunnlag. Det kunne være musikk av jødiske komponister, eller komponister av jødisk herkomst, som Mendelssohn, Schönberg, Mahler og Kurt Weill, eller det kunne gjelde den modernistisk musikk som Anton Webern, Alban Berg, og Paul Hindemith – for den modernistiske musikken ble ansett som mindreverdig i forhold til den tidligere tyske, klassiske tradisjonen.

Også jazz og swing, såkalt ”negermusikk” eller ”skjev musikk” ble forbudt, på grunn av slektskapet til afroamerikansk kultur.

Byttet ut ord
— Forbudene gjaldt også i Norge, og overalt hvor tyskerne dominerte, forteller Elef Nesheim, forfatter av boken ”Et musikkliv i krig. Musikk i Norge 1940-45”.

— Når det gjaldt jazz, swing og amerikansk musikk, var det mange som løste det ved å bytte ut tekster og titler. Ordet jazz ble vanligvis erstattet med rytmemusikk, da var det ok, selv om det var jazz. Og snakket man om musikk som ”gynget”, var det greit, men swing kunne man ikke bruke, sier Nesheim.

Han forteller at det også var et problem at mange norske komponister og musikere ikke ville ha musikken sin spilt i tysk regi.

— Det var en forutsetning at hvis du skulle holde offentlige konserter, holde offentlige konserter, måtte du underskrive på at du var villig til å opptre i NRK. Det var det mange som ikke ville. Og det kunne nok være vanskelig å komme opp med en gyldig grunn for å ikke ville spille. For sangere var det greit, det er lett å skylde på stemmen, men for andre instrumentalister kunne det nok by på problemer. Ludvig Irgens-Jensen, for eksempel, hevdet flere ganger at verker som kanskje skulle spilles var ”under revisjon”, sier han.

Kjenner ikke til straffesaker
Nesheim kjenner imidlertid ikke til at noen ble arrestert og straffet kun for å ha spilt ulovlig musikk.

— Ikke som jeg vet om. Det var mange musikere som ble satt inn på Grini, pianisten Robert Riefling og jazztrompetisten Rowland Greenberg er kjente eksempler. Men Riefling hjalp norske jøder over til Sverige (Ernst Glaser) og Greenberg hadde engelsk pass, – så det var ikke primært som musikere de ble fengslet, sier Nesheim.

— Sensur og bruk av musikk i ideologisk sammenheng har funnet sted i ulike sammenhenger historisk. Finnes det lignende mekanismer i dag som vi bør være oppmerksomme på?

— Det er så kontekstavhengig at det er veldig vanskelig å si noe konkret om, sier Nesheim.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter

Publisert:

Del: