Umulig å ha alle sjangre representert hver gang, svarer produsentene bak Spellemannshowet.

© Eyeworks Dinamo

Frilansmusiker Marius Wiik etterlyser i et innlegg på Ballade flere musikksjangre, og spør hvorfor valgene i så stor grad var rettet mot vokal popmusikk.

Skjalg Solstad i Eyeworks Dinamo, som er ansvarlig for produksjonen av Spellemannshowet, mener de musikalske innslagene var hentet fra et større musikalsk spekter enn innleggsskriveren har sett.

– Jeg er ikke helt enig i at vokal popmusikk er det eneste som er representert, selv om musikken unektelig hadde vokal på og har potensial til å bli populær. Flere av artistene som opptrådte vil nok være definert utenfor pop-segmentet, sier han til Ballade.

– Men sjangrene klassisk, metal og jazz var altså ikke representert med egne musikalske innslag. Hvorfor?

– Under Spellemannshowet i fjor var både metal (Kvelertak) og jazz (Eyolf Dale) representert. Året før åpnet hele sendingen med et klassisk nummer ved den da 12 år gamle Joakim Røbergshagen, i samspill med KORK, og Bugge Wesseltofts flotte jazz-stykke.  Av ulike grunner er akkurat disse sjangerne ikke representert i år. Det var derimot andre sjangre, som vise, reggae, crossover/indie, EDM og rock/urban. Dette vil forandre seg fra år til år, svarer Solstad.

Han understreker at showet og sammensetningen av dette vil være ulikt fra år til år.

Umulig oppgave
Wiik mener Spellemann bør ta bredden i norsk musikkliv på alvor, og ønsker at de smalere uttrykk får drahjelp fra showet.

– Hva tenker dere om forholdet mellom de ulike musikksjangrene i showet?

– Spellemann omslutter hele musikk-Norge, med priser innenfor en rekke sjangerkategorier. I motsetning til de fleste andre prisutdelingsshow, både i innland og utland, viser vi i Spellemannprisen alle prisutdelingene – i alle sjangerkategorier. Å konsekvent inkludere alle sjangre musikalsk, og samtidig lage et bredt anlagt underholdningsprogram i beste sendetid, er dessverre en nesten umulig oppgave, avslutter Solstad.

Publisert:

Del: