Jan Paulsen er tildelt Bjellesauprisen 2005 for sin innsats i norsk musikkliv. Paulsen er daglig leder i FONO, og det er samme organisasjon som deler ut prisen. Paulsen får prisen rett før han går av med pensjon ved årsskiftet. “Egentlig burde han hatt prisen for lenge siden; problemet har imidlertid vært at han faktisk selv var en av initiativtakerne til den og arkitekten bak den i sin tid. Derfor måtte det gå noen år før han selv fikk den, ellers hadde det sett litt merkelig ut,” heter det i begrunnelsen.

Fono-logo

FONO, Foreningen Norske Plateselskaper, fyller 25 år i år og Bjellesauprisen deles ut i FONOs nye lokaler i Kongens gate 4 i dag kl. 1400. Prisen ble innstiftet av FONO i 1994, og tildeles ved jevne mellomrom personer eller institusjoner som, ved å vise vei (være bjellesau), har gjort en helt spesiell innsats for norsk musikk, heter det i pressemeldingen fra FONO. Der begrunnes tildelingen til Jan Paulsen slik:

“I forbindelse med at en imponerende forsamling platebransjefolk, artister og kulturpersonligheter i dag kommer sammen for å feire FONOs 25-årsjubileum i Oslo, vil foreningens daglige leder gjennom en årrekke tildeles den høyt hengende bjellesauprisen for 2005.

Jan Paulsen (59) er en av de virkelige nestorer i norsk platebransje. Hans spede begynnelse i bransjen var som medlem av visegruppene The Magpies og Teknikum Four, to grupper som etterlot seg en hel rekke plateinnspillinger så vel som noen musikkulturelle spørsmålstegn. Det må trolig medgis at disse platene snarere må betraktes som kuriosa, istedenfor den grensesprengende visepop plateselskapet NorDisc i sin tid ville ha folk til å tro det var.

Sannsynligvis innså Paulsen dette selv også, og fant seg etter hvert bedre til rette i studioets kontrollrom. Her produserte han en imponerende rekke norske legendariske plateinnspillinger,først for NorDisc, Polydor og Norsk Phonogram, dernest for Slagerfabrikken, et selskap han etablerte sammen med tre kolleger i 1982 og som ble helt dominerende på norsk musikk utover 1980-tallet. Da Slagerfabrikken ble solgt til Sonet, som igjen litt senere ble oppkjøpt av PolyGram i 1992, startet han MajorStudio, et norsk uavhengig selskap som har hatt en jevn strøm av kritikerroste plateutgivelser, spesielt innenfor genren moderne viserock, så som Fabel, Eriksen og Vamp for å nevne noen.

Til tross for de imponerende fotefar han har etterlatt seg som plateprodusent og utgiver, er det ikke til å legge skjul på at det er hans innsats i FONO som er den viktigste grunnen til at han er en selvskreven bjellesauprismottaker. Han har stått på barrikadene for hundretalls norske plateselskaper innunder FONO-paraplyen, de fleste av dem små og ressurssvake. Gjennom årtier har han gått i skyttergravene for dem, enten de drev med barokkmusikk, samisk heavy metal eller moderne elektronika, og han har tilsynelatende slåss med bare nevene for den gode sak så vel internt med deler av den internasjonale platebransjen, som med politikere, departementale koryfeer, ignorante presse- og radiofolk – kort sagt, alle som har stått i veien for økende utbredelse, bedre rammevilkår og større forståelse for norske fonogrammer til folket.

Hans glødende engasjement i de ufattelig mange styre- og komitéverv han har innehatt er legendarisk, med en utholdenhet som toppidrettsfolk kan misunne ham. Hans sareptakrukke av gode (samt noen ikke fullt så gode) argumenter og postulater har nok drevet en god del av opponentene til ikke så langt fra vannvidd, og han har heller ikke vært ukjent med å ta i bruk utradisjonelle overtalelsesmidler i sene nattetimer og fått en motvillig aksept fra utmattede seminardeltakere før de endelig fikk lov til å gå og legge seg. Den skal stå tidlig opp for å overrumple Paulsen med sine motargumenter, men helst la være å legge seg om kvelden også.

At han nå er funnet verdig som mottaker av FONOs bjellesaupris faller tilfeldigvis sammen med det faktum at han fra nyttår har valgt å pensjonere seg fra sin daglig leder-stilling i FONO og kun arbeide for foreningen på konsulentbasis. Bjellesauprisen er på ingen måte noen slags form for gullklokke som takk for lang og tro tjeneste. Vi vet at hans engasjement for norsk musikk generelt og for FONO spesielt ikke blir noe mindre i årene som kommer – han mistenkes på ingen måte for å begynne å skrubbe.

Egentlig burde han hatt prisen for lenge siden; problemet har imidlertid vært at han faktisk selv var en av initiativtakerne til den og arkitekten bak den i sin tid. Derfor måtte det gå noen år før han selv fikk den, ellers hadde det sett litt merkelig ut.

I dette FONOs jubileumsår faller dette svært naturlig. Vi gratulerer Jan Paulsen med den velfortjente prisen. Og siden mottakeren er en ruvende gigant i alle henseende, har styret besluttet at han i tilknytning til prisen også vil honoreres med en hel sau.

Da hans hybelvertinne i Uranienborgveien visstnok ikke tillater dyrehold, blir sauen overrakt ferdig partert og vakuumpakket.”

Tidligere mottakere av Bjellesauprisen:

1994: NRK P1 ved Per Ole Hagen og Kirkelig Kulturverksted ved Erik Hillestad
1995: Voices Of Wonder ved Ketil Sveen og Dag Krogsvold
1996: Norske Gram ved Gunnar Hordvik
1997: Grappa Musikkforlag ved Helge Westbye og Rockefeller Scene ved Hans A Lier
1999: Åge Aleksandersen
2000: Per Eirik Johansen
2001: Rune Larsen
2002: Jan Eggum
2003: Valgerd Svarstad Haugland
2004: Audun Tylden

Publisert:

Del: