– Folkemusikkscenen må ikke henvende seg et lukket miljø, men prøve å skape en stemning som det for eksempel var på Club 7 i sin tid! Det sier den innflyttede felespilleren Daniel Sanden-Warg til Ballade. Riksscenen for folkemusikk og folkedans etableres 16. mars som frittstående stiftelse, mens lokalene på Schouskvartalet i Oslo etter planen vil innvies i september 2009. – Her får vi øvingssscener, forestillinger, kafeer og muligheter for workshops, sier en entusiastisk Mattis Hætta i Juoigiid Searvi.

Øyonn Groven Myhren (Foto: Carsten Jossund)

Av Arvid Skancke-Knutsen

Rikssceneutvalget har i sin innstilling slått fast at Riksscenen skal “ha nasjonalt ansvar”, og at stifterne skal være utøverorganisasjonene Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network.

Mattis Hætta, som er utøver av samisk musikk, og sentral i organisasjonen Juoigiid Searvi, frykter ikke noen sentralisering, ved at Riksscenen etablerer seg i Schouskvartalet.

– Nei, jeg mener at dette er det beste alternativet – nettopp på grunn av at alt det andre som skjer i Oslo. Samtidig er mange av de andre tilbudene ganske like, så dette kommer til å skille seg ut, i tillegg til at det er planlagt lokale scener. Vi får en veldig fin arena som vi kan spille på i Oslo, tror Hætta.

Riksscenen venter innflytting i nye lokaler i Schouskvartalet i september 2009, og vil i forkant av dette produsere i leide lokaler.

– Som leder av Juoigiid Searvi ønsker jeg at vi skal få en plass i hovedstaden der vi kan markere oss, vise hva vi har å by på og få med nye folk på nye prosjekt. Lokaliseringen i Schouskvartalet er veldig viktig i den forstand at det ligger sentralt i hovedstaden. Med de planene som er satt fram, vil dette bli litt av en fabrikk, med øvingssscener, forestillinger, kafeer og muligheter for workshops. Dette blir kjempesvært, sier Hætta.

– Må ikke tenke for smått

Samtidskomponist Geir Johnson, som også er direktør i Ultimafestivalen, har fulgt utviklingen til Riksscenen litt på avstand, og sier følgende:

– Det er helt sikkert behov for en egen scene for folkemusikk. Men det er synd om de tenker for smått når en anledning som dette først byr seg.

Johnson er blant annet redd for at den planlagte hovedscenen, med en publikumskapasitet på 250 til 300 mennesker, vil vise seg å bli for liten, og ikke brukbar for det han kaller ”større arrangementer og ensembler”.

– Vi i Ultima har hatt flere fremføringer basert på norsk folkemusikk, og også mange rene konserter med innslag av folkemusikere fra andre land. I dag er integrasjon og bredde viktige nøkkelord for et hvert musikkmiljø, i både sosial og kulturell forstand. Derfor er det etter min syn sentralt at Riksscenen blir noe mer enn en scene for bare den norske folkemusikken, sier Johnson videre.

– Folkemusikkens svar på Club 7!

Daniel Sanden-Warg, den svenske musikeren som i ung alder gjorde setesdøl av seg i ren begeistring for den norske folkemusikken, er utelukkende positiv til at folkemusikk- og folkedansmiljøene nå skal få sin egen nasjonale scene.

– Ja, absolutt. Dette er et svært godt tiltak, og med en fantastisk bra lokalisering, men det må selvsagt ikke gå på bekostning for de små scenene rundt om i landet.

Sanden-Warg har også klare ideer om hva han ønsker seg av Riksscenen.

– Det er bra hvis det kan bli et sted som er åpent for vanlige folk, folkemusikkscenen bør ikke være et lukket miljø slik den tradisjonelt har vært. Kanskje det kan skapes en litt mer åpen ”pubkultur” som i jazzen og popen, en slik stemning som det for eksempel var på Club 7 i sin tid!

Øyonn Groven Myren har ellers alt gjort seg noen tanker om den administrative og driftsmessige siden av Riksscenen.

– Det blir interessant å se hvordan scenen skal driftes i det daglige. Slik jeg ser det trengs en smidig person som i tillegg til å ta den daglige driften, er en ressursperson mht. det store praktiske feltet som sceneproduksjoner i ulike formater innebærer. At en slik person også skulle være en kunstnerisk produsent vil jeg i utgangspunktet stille meg kritisk til.

– Samarbeid er nøkkelen

Den videre prosessen med etableringen av Riksscenen blir nok et stort stykke arbeid, men de fleste vi har snakket med har altså stor tro på at dette helst vil gå bra – og bli til gagn for hele folkemusikk- og folkedansfeltet.

Knut Buen gir stifterne følgende gode råd med på veien:

– Det er viktig å få til et samarbeid mellom folk med god erfaring, slik at man gjør de riktige tingene i utgangspunktet og ikke kommer skjevt ut. Det er nok også viktig å kunne føre en god dialog med de bevilgende myndigheter.

Juoigiid Searvi kommer til å være en av eierne av stiftelsen, og Mattis Hætta er enig at man nå går inn i en tøff etableringsfase, men ser samtidig store muligheter til å lykkes.

– Det blir mye jobb de kommende årene, ja, men det er så mange dyktige folk her som kan litt av hvert at det nok skal gå bra.

Rikssceneutvalget har bestått av Maria Høgetveit Berg (leder, kultursjef i Ål kommune/ tidligere styremedlem i Norsk Folkemusikk- og Danselag), Asgaut Bakken (prosjektleder for Den norske Folkemusikkscena, Landslaget for Spelemenn), Stein Olav Henrichsen (kunstnerisk leder for Bit 20 og Opera Vest/ styreleder i ULTIMA), Benjamin Kehlet (utøver/ Noregs Ungdomslag), Unni Løvlid (utøver/ tidligere leder i Laget for folkemusikk i Oslo og tidligere medlem i Rådet for folkemusikk og folkedans) og Martin Revheim (orkestersjef i KORK, tidligere leder for Kongsberg Jazzfestival og gründer for konsertstedet BLÅ).

Inntil Riksscenen er etablert med egen administrasjon vil Norsk folkemusikkformidling fortsette som sekretariat, og Jan Lothe Eriksen fortsette som prosjektleder. Ytterligere informasjon og bakgrunnsmateriale finner interesserte på denne siden hos www.folkogdans.no.

Første del av denne artikkelen finner du her.

Publisert:

Del: