Under fjorårets utdeling av Spellemannprisen, ble folkemusikken, sammen med syv andre kategorier, redigert ut av TV2-sendingen. Mye av det samme skjedde året før, der seks kategorier ble kuttet bort fra NRK sitt spellemann-show, for å lage en mer “seervennlig” sending. – Nok er nok. Bransjens egen spellemannprisutdeling har spelt seg sjøl utover sidelina, sier landslagets leder Magnar Sundt, som nå signaliserer en alternativ prisutdeling allerede i 2005.

Hardingfele-stående

Ballade bringer her videre Landslaget for Spelemenn sitt presseskriv:

Landslaget for Spelemenn tar nå initiativet til en alternativ spelmannspris for folkemusikk og beslektede sjangere. Det blir nå invitert til et drøftingsmøte i midten av november, der målet er å kunne realisere den første alternative prisutdelinga i 2005.

Nok er nok. Bransjens egen spellemannprisutdeling har spelt seg sjøl utover sidelina. De setter sine svært snevre populærmusikalske rammer for programmet og tror til og med på ramme alvor at det er dette TV-publikummet vil ha ! Det hele toppet seg i fjor der folkemusikken – i godt lag med andre såkalte smale sjangere med bortdefinert troverdig publikumsappell – ikke en gang ble tatt med i TV 2-sendinga, men ble henvist til pausefyll mens TV 2 elles viste nasjonen de seneste nyhetene. Publikum i salen for øvrig ble regelrett oppfordret til å strekke på beina, gå på do, eller rett og slett fylle opp tomme ølglass og ellers sine nettopp tømte blærer.

Look to Denmark! Et tilsynelatende folkemusikkløst land som Danmark har åpenbart både sterke nok tradisjoner og er produktive nok innen denne sjangeren til å holde seg med sin egen årlige utdeling av folkemusikkpriser! Med de rike, særegne og ikke minst levende tradisjonene vi har innen folkemusikken, bør vi ha alle forutsetninger for å kunne samles om og realisere en tilsvarende satsing.

Glamour er viktig også for folkemusikeren. En alternativ spelmannsprisutdeling bør kunne bli bygd over samme lest som den allerede eksisterende spelmannsprisutdelinga. Det må bli en festaften der artistene og bransjen feirer seg sjøl – og forhåpentligvis deler dette raust med det norske folk.

Kvalitet og vide grenser. Tallet på utgivelser har steget kraftig de senere år – dette fordi miljøet og det folkemusikalske uttrykket har blitt langt mer variert og søkende fra det helt tradisjonelle til det mer eksperimentelle. Dette henger igjen sammen med en god rekruttering til et stadig mer profesjonelt sjangermiljø fordi utdanningsinstitusjonene på alle nivå heldigvis har åpnet dørene også for folkemusikken.

En folkemusikkens sjangerpris må sjølsagt – som i Danmark – inkludere både crossover, innvandrertradisjoner, verdensmusikkbegrepet, (deler av) visesjangeren, samiske tradisjoner m.evt. flere. Dette er detaljer som må på plass i et utredningsarbeid.

Et samla musikkmiljø, i alle fall den ene kvelden i året. Dette hadde vært idealløsningen for alle parter. Derfor er det synd at kommersielle krefter har skjøvet deler av det rike musikkmiljøet vekk fra denne fellesarenaen som spellmannsprisutdelinga nå har utgjort i 30 år. Men i medieverdenen er 30 år blitt til lysår, dessverre!

Landslaget for Spelemenn
Magnar Sundt
Daglig leder

Publisert:

Del: