INTERVJU: I dag og utover helgen samles den nordiske folkemusikkbransjen i Oslo til det kombinerte bransjeseminaret og publikumsfestivalen Folkelarm. På scenene finner man kjente norske utøvere som Valkyrien Allstars, Inga Juuso, Camilla Granlien, Niko Valkeapää og HGH. – Norske folkemusikere og verdensmusikere er på vei opp og frem, men er fremdeles for smålåtne og legger for lite ressurser i promotering, sier Hilde Bjørkum i Førde Internasjonale Folkemusikkfestival.

Hilde Bjørkum_bak_2008 (Foto: Bent Are Iversen)

Av Jan-Olav Glette

Folkelarm består av seminar, prisutdeling, showcases – som er korte konserter – og utstillinger. Det er også et eget program for utenlandske delegater.

Men hva er egentlig kjernen i Folkelarm? Er det et rent bransjetreff, en prisutdeling, en publikumsfestival, eller er Folkelarm i bunn og grunn en folkemusikalsk kopi av by:Larm?

— Folkelarm er det vanskelige formatet mellom festival og bransjetreff. Men i første rekke oppfatter jeg Folkelarm som en fagmesse der artister får presentert seg for arrangører, presse og andre bransjefolk. Pluss at der er en feiring av folkemusikken.

— Som sådan er Folkelarm en viktig møteplass for fagmiljøet innen folkemusikk i Norge og Norden, kommenterer Jan Lothe Eriksen, daglig leder for Riksscenen – Scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans.

Lothe Eriksen tror at Folkelarm har stort potensial.

— Folkelarm er eneste bransjetreff innen folkemusikk – i bred forstand – i Norden. Og når profilen har en klarerer tradisjonsmusikkprofil enn for eksempel WOMEX (internasjonal messe for World Music, red. anm.), har Folkelarm derfor mulighet til å bli en viktig arena for den tradisjonelle og den utradisjonelle folkemusikken i Norden – med et internasjonalt bransjepotensial, mener han.

Møtested for nordisk folkemusikk

Hilde Bjørkum, direktør i Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, nå Førdefestivalen, mener at Folkelarm allerede er godt etablert.

— Folkelarm er allerede et viktig treffpunkt og vil sannsynligvis vokse seg enda sterkere fremover. Det er viktig å holde høy kvalitet både på musikken og arrangementet ellers, og ikke få for mange gjengangere på konsertscenene. Jeg tror det er bra å ha det nordiske perspektivet på arrangementet, mener Bjørkum.

Førdefestivalen skal sammen med Folkelarm fungere som vertskap for utenlandske delegater, arrangere forum for festivalarrangører og bidra med foredrag i seminardelen.

Men krysningen mellom bransje og publikum er ikke utelukkende positivt, mener Lothe Eriksen, som er meget ambivalent til krysningen mellom festival og bransjetreff fordi det vanligvis gir dårlige vilkår for artistene.

— Men det er antakelig den eneste muligheten for å få til økonomien i et slikt arrangement. De som møter som publikum på Folkelarm skal imidlertid vite at dette er forutsetningen. Og når artistene strømmer til slik det ser ut til at de gjør til for eksempel Folkelarm – og også by:Larm, er vel det fordi de mener dette er meningsfullt i sin karrierebygging, sier Lothe Eriksen.

— Som bransjemesse og fagtreff mener jeg Folkelarm har et stort potensial for nordisk folkemusikk ut mot Europa og verden. Med årets arrangement ser man ut til å ta dette et langt steg videre. Men det må inn mer ressurser, blikket må løftes og jeg tror nok organiseringen må gjennomgås – men det er kanskje i ferd med å skje, spør Lothe Eriksen.

Bjørkum er veldig positiv til arrangementet som arrangeres for fjerde gang i år.

— Jeg ser ingen betenkeligheter, denne type arrangement trengs! Det er et godt supplement til andre arrangement som kappleiker og festivaler, der folkemusikk og verdensmusikk blir presentert.

— Folkelarm er fremdeles et ganske ungt arrangement som er i utvikling, og det er alltid forbedringspotensial rundt det arrangementsmessige og innholdsmessige. Men med programmet i år ser det ut til at Folkelarm tar enda et steg fremover, sier Bjørkum, som mener det er viktig at offentlige styresmakter bevilger midler slik at det er mulig å gjennomføre arrangementet på et profesjonelt nivå med tilstrekkelig personal- og driftsressurser

— Det er også viktig at vi som jobber i bransjen slutter opp om arrangementet og utnytter denne arenaen. Folkelarm blir så bra som vi gjør det til!

Musikernes verktøy mot verden

Bjørkum mener at musikerne og apparatet deres må se hvilket verktøy dette kan være for deres karriere.

— Folkelarm er på god vei til å bli en viktig arena for musikere å presentere seg både for norske og utenlandske arrangører, presse og publikum. Musikere og management, som det ennå er svært få av innen folk-/verdensmusikk, kunne utnyttet denne arenaen ennå mer til å promotere seg. Jeg har i mange år reist på tilsvarende arrangement i utlandet, der det er et helt annet trykk fra musikere og management mot delegatene. Norske folkemusikere og verdensmusikere er på vei opp og frem, men er fremdeles for smålåtne og legger for lite ressurser i promotering.

Hva er denne festivalens posisjon og betydning i forhold til de andre festivalene?

– Jeg mener Folkelarm bør ha en annen rolle enn en vanlig festival, og definere seg selv klarere som noe annet også. Her bør være rom for nykommere, og et anna opplegg rundt showcase, seminar, og så videre, enn det festivalene har. Jeg tror det er viktig å definere denne rollen klart, at Folkelarm skal være ei musikkmesse og bransjetreff, ikke en festival, mener Bjørkum.

Speed-dater med støymusikken

Et artig tiltak som viser noe av bredden i folkemusikken og får frem ulikheten mellom solistkonserter og mer improvisert musikk, er arrangementet der de fire folkemusikerne Gjermund Larsen, Elisabeth Vatn, Anders Røine og Kim Andrè Rysstad fredag kveld går i sparring med støymusikeren Lasse Marhaug i Museet for Samtidskunst. Men det er også lov å stille spørsmål med motiveringen for denne typen tiltak.

Det var et veldig fokus på å dra inn nytt publikum til folkemusikken på Árinn i Kristiansand. Sliter folkemusikerne med å finne et publikum eller nyrekruttering?

— Jeg tror det er sunt å søke nytt publikum, og ting kan gjøres på mange måter, det må det være åpning for. Jeg vil ikke karakterisere dette som desperat. Men folkemusikken står seg veldig godt på egne bein, både i ”originaltapning” og i ny utgave som ikke skilner så mye mot andre sjangre. Det er for eksempel Førdefestivalen et levende bevis på – her er de aller fleste publikummerne ikke fra det en kan kalle kjernemiljøet, selv om vi satser på den akustiske folk- og verdensmusikken.

— Å satse på beste kvalitet og å våge å stå for det en gjør er viktigere for å lykkes enn å springe etter trender. Men at musikere er åpne og nysgjerrige og vil jobbe i flere retninger er selvsagt bare flott, de tusen blomster må få blomstre, mener Bjørkum.

Hun får støtte fra kollegaen i Riksscenen.

— Alle er på ”desperat” jakt etter publikum, så jeg oppfatter ikke folkemusikken å være i noen særskilt klasse i så henseende. Vi er vel noen som lever i den troen at det finnes mange der ute som ikke har fått ørene opp for alle den fantastiske musikken som finnes – også innen folkemusikkområdet. Derfor ønsker vi å hjelpe folk til dette, sier Lothe Eriksen.

Bør man ikke være vel så opptatt av å ivareta det allerede eksisterende publikummet?

— Selvfølgelig, svarer Lothe Eriksen kort og konsist.

Bjørkum mener ikke må tenke enten-eller, men både og.

— Det er viktig å støtte et kjernepublikum som er opptatt av og elsker denne musikkformen, samtidig må en hele tiden prøve å rekruttere nytt publikum. Og det kan en gjøre på mange ulike måter, ikke nødvendigvis ved å endre musikalsk innhold, mener Bjørkum.

Publisert:

Del: