“Lydskrift 2001”, Norsk Komponistforenings årbok om samtidsmusikk, vier i år store deler av innholdet til jubilant Arne Nordheim. Og det er også plass til et kritisk blikk på komponisten. “For meg står han i dag mer som en samfunnsbevarer som skriver hyllestmusikk til sin nabo, Kongen, og tilhører premiere-adelen”, mener Synne Skouen.

Arne Nordheim (c)

Skouens utsagn er hennes innledning i rundebordssamtalen “Romantisk modernist eller moderne romantiker?” mellom Skouen, Bendik Hagerup, Magne Hegdal, Lasse Thoresen og Erling Sandmo. Her kommer de også inn på Nordheims rolle som “gallionsfigur for den nye musikken” og dominerende kjendis innen sitt på samme felt som Odd Nerdrum innen malerkunsten og nå senest Ari Behns dominerende rolle i forfatterverdenen.

– Innsatsen som “enfant terrible” har gitt Arne mye oppmerksomhet fra media og presse. Skandale er jo den sikreste veien til berømmelse. Arne har vært flink til å bruke denne posisjonen til å skape en myte om seg selv og sin musikk (…) Og for å fortsatt å være kjendis, må man kunne holde på pressen gjennom å betjene myten om seg selv. Det har Arne klart på en glimrende måte. Han er verbal og klarer å formulere seg i utfordrende spissformuleringer. Men det er aldri billige overskrifter, hans formuleringer er ofte underfundige kulturpolitiske “koaner”, mener Lasse Thoresen.

– Arne er blitt den som media alltid kontakter for kommentarer, tilsvarende Odd Nerdrum innen malerkunsten. (…) Selv om Arne har fått rollen som gallionsfigur for den nye musikken, har han aldri vært en maktmisbruker som bare framhever seg selv. Han har faktisk brukt den framskutte posisjonen til å trekke andre med seg og etter seg, fortsetter Synne Skouen.

Hele samtalen er trykket i “Lydskrift 2001” – i tillegg til mer stoff om Nordheim. Et av hovedsiktemålene for redaksjonen har vært å bringe et “kjærlig-kritisk” bidrag til jubileumsfeiringa i form av tre artikler med høyst ulike innfallsvinkler til Nordheims virke som komponist.

Harald Herresthal har undersøkt Nordheim-myte nr én; at han hele livet har skrevet på det “samme” verket. Han konkluderer med at Nordheims idé alltid er den samme: Menneskenes og universets syngende fellesskap. Kan dette tolkes dithen at Nordheims musikk alltid springer ut fra en tro eller jakten på en Gud?

I en annen artikkel blir Nordheims fiolinkonsert analysert på en svært utradisjonell måte. Den gåtefulle musikologen Allen Bore Nordtun er ute etter avslørende kompositoriske teknikker hos Nordheim, og forholdet til komponisten veksler mellom kritikk og beundring.

I tillegg til Nordheim-stoffet kan du lese om nylig avdøde Iannis Xenakis – den Paris-bosatte greske arkitekt, matematiker og komponist som regnes som en av sin samtids aller største musikalske ikoner. Videre finner du artikler om Huddersfield-festivalens satsing på sentrale tyske komponister i fjor høst, om det store vendepunktet for det norske samtidsmusikkmiljøet, Verdensmusikkdagene i 1990, samt om den store litteraturens tunge dominans i norsk musikkdramatikk med mere.

Lydskrift 2001 er utgitt av Blåmann Musikkforlag og har bidrag av Eivind Buene, Bendik Hagerup, Henrik Hellstenius, Harald Herresthal, Mette Kaaby, Morten Eide Pedersen og Asbjørn Schaathun. I tillegg også av Halvor Fjermeros som er bokas redaktør.

Publisert:

Del: