Sist gang Ballade snakket med Flying Edward var på fjorårets Arvikafestival. Der var de blant tre utvalgte band fra musikk Under Oslo som hadde blitt invitert til å spille på den svenske alternativ-festivalen. Nå har Flying Edward gitt ut debut-albumet “Spell Your Name” på dBut Records, og er i full gang med å lage musikk til en sær dokumentarfilm om Nils og Ronnys møte med Jerry Lee Lewis’ bitre søster, og et brutalt ran av dennes drive-in spritsjappe i Amerikas mest deprimerende by.

Flying Edward (2)

Av Knut Steen

At eksponering i utlandet alltid fører til noe, er en myte. Flying Edward fikk ikke noe som helst ut av spillingen på Arvika i 2003.

— Vi ble plassert på en scene 200 meter utenfor hovedinngangen, ute på campingområdet. Da føler man seg ikke akkurat prioritert. Vi høstet verken anmeldelser, spillejobber eller kontakter på Sverige-turen, men det er alltid moro å spille live. Men VIP-området var jo trivelig, lyder den enstemmige dommen.

Men Flying Edward har nå klart seg allikevel. Duoen er en ung, men erfaren konstellasjon. Hilmar Bergendahl Larsen har bakgrunn fra det spektakulære rockeorkesteret Bogus Blimp og Jakob Langvik fra The Tables og det alternative Elvis-coverbandet DePresley. Under Arvika 2003 var dialogen med Dbuts Andreas Gilhuus allerede godt i gang, selv om han da ikke hadde hørt mer enn en eneste låt.

— Da Andreas, som kjenner Jakob godt fra før, hørte låta “Bob”, ville han ha oss til å lage plate med en gang, forteller Hilmar Larsen.

— Hvorfor lete land og strand rundt når vennene og naboene dine lager bedre musikk enn de fleste, sa Andreas – og dermed satte vi i gang, forteller Langvik.

Platen skulle bli en type elektronika-pop der målet var å gjøre veien mellom musikken og idéene bak den kortest mulig.

— Vi forsøker hele tiden å bruke få virkemidler for å få frem det vi vil, men det er vanskeligere enn man skulle tro, sa Larsen til Ballades utsendte for nesten ett år siden. Og det skulle vise seg å stemme.

— Uttrykket på “Spell Your Name” er ganske enkelt, men vi bruker mange rare lyder, tunge akkorder og vanskelige harmonier, så det er egentlig ikke så enkelt. I tillegg følte vi at vi måtte fylle på med flere instrumenter, og det var absolutt ikke meningen. Live blir bandet derfor utvidet til fem personer, med bassist, ekstra keyboard og sag.

“Spell Your Name” har blitt en meget spesiell, stemningsdrevet plate. – Utgangspunktet er en barnlig nysgjerrighet, spesielt i forhold til ting som er litt skumle, forteller Langvik.

— Det skumle er jo ofte det flotteste og vakreste som finnes, å drømme at man flyr er veldig spennende. Vi har aldri prøvd å lage mørke stemninger, men heller lagt oss på det underfundige, og forsøkt å få balansen riktig mellom innad- og utadvendthet, mørke og hjertelighet. De vage linjene mellom virkelighet og fantasi forsvinner fort når man blir voksen, men vi har forsøkt å skape noe rundt denne vare men intense og barnlige nysgjerrigheten på platen, forteller Larsen.

Sangen om gutten Bob er også sangen om Flying Edward, får vi vite. Bob er tatt ut av boken “Book of Nonsense” fra 1800-tallet, og blir tatt av vinden en dag det er ruskevær. Bandnavnet er basert på historien om “Fliegenden Robert”, eller “Flying Robert” om du vil, fra “Struwwelpeter” av Heinrich Hoffman- en av barnelitteraturens store nestorer. Dette stemningsuniverset har karene fusjonert med egne betraktninger på barndom og oppvekst, kjærligheten og livet. Melodiene og musikkuttrykket ligger i spennet mellom Tindersticks og Kraftwerk. Tankene svinner også til 60- og 70 tallets Canterbury-scene i England, med Robert Wyatt og Soft Machine som fremste representanter, men også med et nikk til Caravan.

— Bob er et hovedtema for bandet, og en ledetråd for hva vi ønsker å presentere, forteller Langvik og Larsen.

Men til tross for smektende overganger og en tilsynelatende tematikk i lydbildet, var aldri “Spell Your Name” ment å være noen konseptplate. En god del av sangene var ferdige før det ble klart at duoen skulle gi ut plate i det hele tatt.

— Hver låt er separat, men rekkefølgen er noe vi har brukt mye tid på, og stokket om minst 50 ganger fordi den er så utrolig viktig for oss, forteller Larsen, som gjerne vil vite hva journalisten mener om de stilbrekk og tempoforandringer som gjør platen interessant i tillegg til å være en behagelig lytteropplevelse (også kalt en snikanmeldelse, red. anm.)

Den ekstra oppmerksomme lytter (med et godt musikkanlegg) kan også høre at platen har vært spilt inn utendørs – gresshopper og småfugl-sangen som finnes på instrumentene er ikke lagt inn med hensikt.

— Det aller meste ble gjort over to somrer på den verandaen som er avbildet i omslaget. Hytta ligger et sted i Østfold, i et stup i skogen med 280 graders utsikt over vannet, Sverige og Danmark. Kanskje derfor vi føler at dette har blitt en sommerplate, sier Larsen.

En av de få låtene som ikke ble gjort der er den croonerske “I Was Made For Loving You”-coveren, som er så langt fra originalen man kan komme.

— Vi er klar over at denne låta stikker seg ut, og vi lurte lenge på om vi skulle ta den med i det hele tatt. Ingen av oss liker egentlig Kiss, så det er ikke godt å vite hvorfor vi gjorde det. Men nå er den der, og vi synes den passer fint inn.

Skal man få med seg Flying Edward på en scene denne sommeren, må man ha øynene med seg, og helst også være villig til å reise langt. Strange Days-festivalen i Kviteseid er hittil den eneste nesten-bekreftede gig-en på hele sommeren. For til tross for nylig plateslipp, er duoen allerede i gang med et omfattende nytt prosjekt.

— Vi ble hyret inn til å lage all lyd til en merkelig, versjon av en “Nils og Ronnys Walkabout”-episode, som nå skal gjøres om til TV-film. Det blir 52 minutter om den bitre søsteren til Jerry Lee Lewis, som har laget museum om broren i deres barndomshjem. På hjørnet har hun drive-in spritsjappe for å spe på inntekten, forteller Langvik.

— Og så skjer det: En sint neger kommer trekkende med våpen, for å rane sjappa. Så kommer politiet. Etter en stund forsvinner raneren, og kommer tilbake med flere mennesker og flere våpen. Det er bilder fra sikkerhetskameraet, og fra NRKs fotograf som filmer med kulene pipende rundt ørene. Etter hvert blir det så ille at selv politiet trekker seg tilbake, men kameramannen gjør det ikke. Skikkelig syke greier, forteller en energisk Hilmar Larsen.

Steel gitar, dobro, banjo og andre “sumpinstrumenter” blir noen av hjelpemidlene Flying Edward kommer til å bruke i filmen, som får undertittelen “An absurd and humorous tale from the dark side of USA”.

— Hvorfor de ville ha Flying Edward til å lage musikken til dette er ikke godt å vite, men det kommer til å bli veldig bra. Det er veldig morsomt å lage blues-inspirerte greier til en film som handler om “Amerikas mest deprimerende by” i følge de som bor der selv, sier Langvik.

— Jeg kan ikke tenke meg noen som er lengre fra Jerry Lee Lewis enn Flying Edward, men filmen er allerede solgt inn til Danmark, Belgia, Finland og Nederland. Det hadde selvfølgelig vært ekstra morsomt om de klarte å selge den inn i USA også – for hva er vel morsommere enn fremmede raringers betraktninger rundt ens egen kultur, humrer Larsen.

At de to har mer enn nok av idéer til en ny utgivelse, virker åpenbart. Men hva som skjer med Flying Edward etter at filmprosjektet er avsluttet, er imidlertid høyst usikkert. Utstyret de spiller på, er nemlig så gammelt og skjørt at det kan bryte sammen for godt hvert øyeblikk.

— Både rytmeboksen som danner mye av ryggraden i lydbildet vårt, og flere av synthene er umulige å erstatte. Noe av dette utstyret må allerede stå på høykant for å funke, og kan ikke repareres heller. Vi får se hvor lenge det holder ut, sier Hilmar Larsen og Jacob Langvik.

Publisert:

Del: