Kutt i festivalstøtte forklares med utjevning, utbytte, utviklingen i festivalmarkedet og mangel på friske penger.

Cezinando avsluttet Øya 2018 Foto: Aslaug Olette Klausen

Mandag ble tildelingen til festivaler over Kulturrådets festivalstøtteordning lagt frem. 230 millioner kroner ble fordelt på 158 festivaler.

I oversikten over hvilke festivaler som har fått hvor mye i støtte, kommer det frem at flere festivaler har fått lavere støtte enn ved forrige tildeling.

Størst kutt får Øyafestivalen på 560 000 kroner. Moldejazz får et kutt på 208 000 kroner, Norsk Countrytreff kuttes med 203 000 og Bylarm får 50 000 kroner mindre enn tidligere.

Hva betyr disse kuttene for festivalene?

– Det er en betydelig reduksjon for oss, og det betyr at vi kanskje må kutte i noen av satsningene om vi ikke finner alternative måter å finansiere de på. Vi har søkt om støtte til de delene av driften vår som ikke har kommersielt potensiale, men som skaper aktivitet for unge artister, et ungt publikum og andre deler av bransjen, skriver pressesjef Jonas Prangerød i Øyafestivalen til Ballade.

Jonas Prangerød Foto: Øyafestivalen

Han trekker videre frem at festivalen, i likhet med flere av de ovennevnte, var en del av Knutepunktordningen som ble lagt ned i 2015, og hadde en overgangsperiode frem til fjorårets tildelingsrunde.

– Vi opplever at vi ikke passer så godt inn i den nye ordningen som kun fokuserer på støttebehov knyttet til det som skjer i parken de fire dagene. Ordningen passer for festivaler som trenger driftsstøtte for å gå rundt økonomisk. Det minner nesten om en underskuddsstøtte.

Mindre rom for utvikling
Øyafestivalens støttebehov er ifølge Prangerød derimot knyttet til å fortsette å utvikle seg som en nasjonal aktør som har aktivitet året rundt, og som fokuserer på utvikling av ungt festivalpublikum, unge konsertarrangører, norsk musikk internasjonalt, nye artister i Norge, fortsatt utvikling og delt kompetanseheving av miljøarbeid innen festivaldrift.

– Vi mener at dagens ordning er mer konkurransevridende enn knutepunktordningen var, og at den gir mindre rom for utvikling av festivalbransjen. I tillegg har vi problemer med å se hvor det har blitt av den forutsigbarheten Kulturrådet var opptatt av i arbeidet med ny festivalstøtteordning.

I tildelingsoversikten fra Kulturrådet står det for øvrig uthevet i bunnen at Øyafestivalen får anledning til å søke arrangørordningen for deler av søknaden som er relevant der.

– Hva betyr det at dere kan søke i arrangørstøtteordningen?

– Det må vi se nærmere på. Vi har sendt noen spørsmål til Kulturrådet om dette. Det er selvsagt mest hensiktsmessig for oss å søke om hele vårt behov for festivalstøtte ett sted, fortrinnsvis et sted hvor vi kan få flerårig støtte som gir oss den forutsigbarheten vi trenger.

– Var det uklarheter i forkant om hvilke ordninger dere skulle inn på?

– Pengene fra den forrige støtteordningen vår er overført til Kulturrådets festivalstøtte. Derfor var det naturlig å søke om penger fra den potten, skriver Prangerød.

Jan Ole Otnæs Foto: Trym Schade Warloe

Ikke tilskuddsbehov
Leder av Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte i Kulturrådet, Jan Ole Otnæs, forklarer kuttet til Øyafestivalen med at festivalen etter deres vurdering ikke har et reelt tilskuddsbehov.

– De har en solid egenkapital, og de har tatt ut utbytte to år på rad. Dette kunne de ha tilført egenkapitalen. Da har de på hovedarrangementet sitt, etter vår vurdering, ikke et støttebehov, sier Otnæs til Ballade.

– Har det vært noen kommunikasjonssvikt mellom dere og Øyafestivalen når de ikke har søkt arrangørstøtte, men støtte over festivalordningen?

– Nei. De har fått beskjed om hvordan de skal søke, og de har ikke fulgt de oppfordringene. Det har vært mye kontakt mellom Øyafestivalen og Kulturrådet. Man er overrasket over at de ikke har fulgt de rådene Kulturrådet har gitt.

– Festivalen har altså fått råd om å dele opp søknaden i forkant?

– Jada. I vedtaksteksten Øyafestivalen fikk i fjor står det: ”Prosjekter som avholdes utenfor selve festivalen må i fremtidige søknader skilles ut i egne søknader til relevante støtteordninger.” Tydeligere kan det vel neppe sies.

Når det gjelder kuttet som har rammet Bylarm forklarer Otnæs dette med at selve festivalstøtteordningen har for lite penger, og at akkurat denne showcasefestivalen ikke har gjort nok for å heve artisthonorarer slik Kulturrådet har bedt om.

Utjevne ”like” festivaler
Han svarer bekreftende på at kuttet til Moldejazz handler om utjevning for sammenliknbare festivaler innenfor den ”nye” festivalordningen. I Kulturkomiteen på Stortingets innstilling til statsbudsjettet for 2019 står det blant annet at flertallet i komiteen mener:

Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival ligger på veldig forskjellig nivå. Det er få eller ingen objektive kriterier som tilsier hvorfor ulikhetene er så store som de er. Flertallet mener at en videre utjevning mellom festivaler som er sammenlignbare i størrelse og kvalitet, bør gjennomføres.

– Vi mener at nedtrekket til Moldejazz ikke er dramatisk, og blir liggende på samme nivå neste år.

– Flertallet var ganske tydelige på at det må skje en utjevning, men de ville ikke legge mer penger i potten.

– Hadde denne utjevningen mellom Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival, som fikk en økning, skjedd dersom Stortinget ikke hadde vært så konkrete på navn?

– I fjor fikk jo Kongsberg en bra økning, som ble videreført til neste år. Det var vårt bidrag til å foreta en utjevning. Vi ønsket helst å foreta utjevningen uten å kutte hos noen. Men det lar seg ikke gjøre uten friske penger.

Hans Olav Solli Foto: Moldejazz

Reagerer på kortere støtteperiode
Festivalsjef Hans-Olav Solli i Moldejazz anser ikke kuttet i seg selv som dramatisk.

– Nedtrekket er prosentvis ikke så stort. Det er på tre prosent. Det vi derimot stiller oss svært undrende til, er at Kulturrådet ikke leverer på sin egen ordning, sier Solli, og utdyper:

– De har utlyst en ordning med ett-, tre-, og femårig støtte. Vi er åpenbart kvalifisert for femårig, men så får vi ikke mer enn for to år…

– Var det varslet på forhånd?

– Nei. Vi var sikre på at vi skulle få femårig støtte nå. I fjor ble mange gitt treårig med henvisning til at å gi femårig tilskudd til mange ville binde opp for mye midler.

– Da tenkte vi at det ville være helt naturlig at Norges klart ledende og eldste jazzfestival var den første som fikk nettopp femårig støtte. Vi hadde også solide tilskuddsbrev fra kommune og fylkeskommune.

Skuffet
Konsekvensen av den kortere støtteperioden er ifølge Solli at planleggingshorisonten blir tilsvarende forkortet. For festivalen i 2019 får det få konsekvenser, verre mener han det er for festivalen året etter.

– Det er veldig skuffende vi ikke har fått økt støtte til jubileet vårt. Som andre festival i verden i kontinuerlig drift kan vi feire 60 år i 2020 . Det hadde vi trodd Kulturrådet skulle sette av midler til.

– Da vi ble 50 i 2010 fikk vi 500 000 ekstra av Kulturdepartementet. For å gjøre noe ekstra til jubilumet må vi finne annen finansiering. Det er det forholdsvis kort tid til.

Armlengdes avstand?
Solli frykter imidlertid ikke at Kulturrådet har latt seg instruere til å kutte i støtte til festivalen etter Kulturkomiteens uttalelse.

– Komiteen vet åpenbart ikke hva de selv holder på med. De sier i en setning at de forfekter armlengdes avstandsprinsippet, for i neste setning å gi en veldig sterk føring. Når lederen er fra Buskerud er det lett å se hvilke krefter som er i sving.

– Men jeg har sterk tro på at Kulturrådet har integritet nok til å stå på sitt. Nivået vi tross alt ligger på er et uttrykk for det. Men at de har tatt oss litt ned for å komme hylekoret i møte, det ser jeg tydelig tegn til.

Arve Kleppe Foto: Privat

Ønsker mer forutsigbarhet
Også daglig leder Arve Kleppe i Norsk Countrytreff tar kuttet med fatning. Men han reagerer i likhet med Solli sterkt på at de ikke har fått femårig støtte.

– Dette betyr mindre penger. Men vi var forberedt på at det kunne gå begge veier. Det er verre at det ikke er forutsigbart. Vi har fått for bare ett år.

– Har dere fått noen forklaring på hvorfor dere ikke har fått toårig?

¬– Nei, vi har ikke fått noe tilslagsbrev ennå. Men det var sånn i fjor også, da fikk vi også bare ettårig. Det er vanskelig å drive festival når du ikke vet de økonomiske rammene før etter at artistene er booket.

Festivalen i 2019 vil ikke bli rammet av kuttene. Alle artistene er allerede klare. Det er de kommende årene Kleppe er bekymret for.

– De snakker om forutsigbarhet. Men den forutsigbarheten ser ikke vi noe til.

Tilstrekkelig forutsigbarhet
Jan Ole Otnæs forstår at det kommer reaksjoner på at det ikke gis støtte over flere år. Men mener at det nok virker mer dramatisk enn det er.

– Det vi har sett etter tildelingene i fjor og i år, er at det skjer store endringer i festivalfeltet. Vi vil derfor ikke gi støtte utover 2020, siden vi vil se på alle festivaler i sammenheng igjen om to år.

Han mener at når de friske midlene Kulturrådet håper skal komme er på plass, vil festivaler som har fått flerårig støtte risikere å tape i konkurransen om nye midler. For festivaler av en viss støttestørrelse vil det heller ikke komme større kutt uten forutgående varsling.

– Vi ønsker en dynamisk ordning, samtidig som vi skal sikre forutsigbarhet. Det at vi ikke kan foreta nedtrekk uten varsling på forhånd gjør at forutsigbarheten er tilstrekkelig etter vår vurdering.

Når det gjelder støtten til Molde i jubileumsåret 2020 viser Otnæs til at Kulturrådet i mindre grad enn Kulturdepartementet har tradisjon for å gi støtte til jubileum.

– Og når potten er tom, så er den tom.

Mina Evenrud

Til etterretning
Daglig leder Mina Evenrud i Bylarm anser heller ikke kuttet i festivalstøtte som dramatisk.

– Men det er selvsagt synd, vi forstår at Kulturrådet har knallharde prioriteringer, vi kjemper som alle andre for de midlene som gis til kultur, sier Evenrud til Ballade.

– Har dere fått noen forklaring?

– Ikke annet enn hva som sto i Dagsavisen i dag om at vi betaler for lite i artisthonorar. Vi tar dette til etterretning, og jobber med dette.

Publisert:

Del: