– Jeg har ikke noe annet ønske enn å vise musikalsk glede og overskudd i det jeg gjør, og hvis folk setter Cola’n i vrangstrupen når de kjører skivene i spiller’n, så gjør det heller ingen ting, sier Maja Ratkje. Den norske improartisten slipper i disse dager fire utgivelser med ulike konstellasjoner. Torsdag 27. mai blir det releasekonserter på Bare Jazz og Blå for platen “Majaap” i samarbeid med nederlandske Jaap Blonk.

Maja Ratkje

Av Tormod Halleraker

Konsertene finner sted kl 15 på Bare Jazz og kl 20 på Blå. Der vil også Jaap Blonk / Ingar Zach / Ivar Grydeland opptre i anledning utgivelsen av deres nye CD. Både denne og “Majaap” kommer i serien Improvisors på det nederlandske selskapet Kontrans.

Jaap Blonk er en levende legende innenfor feltet som på norsk kan kalles lydpoesi. Hans stemmekunst er etter nesten 30 års virksomhet verdenskjent gjennom konserter og utgivelser av egne verker så vel som dadaistiske stykker som f.eks. Kurt Schwitters’ “Ursonata”.

Møtet mellom den norske komponisten og improvisasjonsmusikeren Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og nederlenderen Jaap Blonk, har resultert i en cd som kun baserer seg på deres bruk av den akustiske stemmen som lydkilde.
Musikken har blitt til gjennom improvisasjoner i studio, og er spilt inn i Norge og Nederland. Utgivelsen er spilt inn over over tidsrommet sept. 2001 – sept. 2002 og er støttet av Fond For Lyd og Bilde og Norsk Komponistforening.

Hvordan kom du i kontakt med Jaap Blonk og hva var utgangspunktet for innspillingen?

— Det var gjennom Paal Nilsen-Love som lånte meg noen skiver at jeg kom i kontakt med Jaap Blonk. Det var utrolig moro å høre hva han drev med, og at det kunne låte så likt og samtidig være så fundamentalt forskjellig fra meg. Når Jaap improviserer så er det med basis i det han har lært som lydpoet, dvs. arven etter dadaistene og futuristene, tekster framført hvor det klingende har mer betydning enn det semantiske. Når jeg improviserer så er det med ståsted i min erfaring som musiker og komponist. Takket være SPUNK har jeg holdt på med et improvisert uttrykk og alternative stemmeteknikker siden 1995. Likevel ble jeg slått i bakken av Jaaps utrolige teknikk da jeg hørte ham på cd for første gang, i så stor grad at jeg bestemte meg for å kontakte ham, hvilket jeg gjorde. Da jeg var på Gaudeamusfestivalen som komponist i høsten 2001, klarte jeg å avtale et møte med ham i Amsterdam.
Han hadde tatt med seg en DAT-spiller, og vi fikk låne et bakrom til en scene og satt plutselig å gjorde opptak kort tid etter at vi hadde møttes for første gang. To av disse sporene er faktisk med på plata vår! Man kan trygt si at vi fant tonen etter kort tid. Alle sporene er forøvrig improviserte, og alt er akustisk. Det er rammene for plata. Vi spilte inn to ganger til etter dette første møtet, i Oslo og i Arnhem.

Åpnet Blonk sin lange erfaring innen stemmeimprovisasjon for nye innfallsvinkler i stemmebruken din?

— Teknikker er veldig personlig og det er noe man må finne fram til selv, men som inspirator har Jaap vært veldig viktig for meg. Vi har det først og fremst gøy sammen. Og jeg føler det er viktig å understreke at vår improvisasjonsduo ikke handler om å skape rarest mulig lyder eller å vise den sykeste vokalteknikken, det handler jo om å lage musikk sammen.

Hva kan vi forvente på releasekonsertene?

— Konserten på Blå deler vi med en trio som Jaap har sammen med IngarZach og Ivar Grydeland. Det jeg og Jaap skal gjøre på Bare Jazz blir vel helt akustisk, dvs, uten elektroniske effekter. På Blå hadde vi tenkt å ta i bruk elektronikk som en naturlig forlengelse av vårt uttrykk. Det har vi gjort i livesammenhenger før, men det blir helt nytt fra gang til gang.

Defineres rammene for et nytt improvisasjonsprosjekt i forkant eller er det noe som går seg til underveis?

— Å spille sammen handler om kommunikasjon, og man må ha en personlig kobling. Men det er vanskelig å si hva som gjør at noen spiller bedre sammen enn andre, det holder ikke alene at man beundrer hverandre. Man må jo også snakke samme språk, eller i hvertfall ha en god ordliste tilgjengelig! Det er vanskelig å bedømme på forhånd om et nytt improvisasjonsprosjekt kan fungere.

I tillegg til “Majaap” slipper Maja Ratkje “Music for Loving” sammen med Lasse Marhaug, og “All men are pigs” sammen med Lasse Marhaug og resten av Fe-mail.

Hvorfor to skiver med Lasse Marhaug samtidig?

— Lasse er en god venn og en samarbeidspartner de siste fire årene. Det er tilfeldig at skivene kommer samtidig. Ofte ligger de lenge i vente på utgivelse, og så plutselig skjer alt samtidig. Man må ta det litt som det kommer i denne bransjen med masse små labels. Men det er et strålende nettverk!

Hvilke nye sider av deg viser du på platene med Jaap Blonk og Lasse Marhaug?

— Jeg er vel som de fleste andre musikere i stadig forandring, og det er ikke et poeng for meg å sette fingeren på hva som er nytt og hva som føles gammelt for meg. Det er jo uhyre mer komplisert enn som så, på et vis henger jo alt i hop, meg som komponist, som utøver, som studionerd. Alt påvirker hverandre, og så får jeg stadig impulser utenifra, og det trenger jo ikke handle om musikk engang.

Har det vært mye etterspørsel etter Fe-mail platen “Syklubb fra Hælvete” siden den nå nyutgis på cd?

— “Syklubb fra Hælvete” har allerede rukket å få kultstatus i de rette miljøene. De 500 rosa vinylkopiene som norske TV5 trykket i 2003 ble utsolgt etter to måneder, med god drahjelp fra utenlandske kritikker som f.eks. fra Sonic Youth’s Thurston Moore. Vi har såvidt begynt å få noen reaksjoner også fra norsk presse. Fe-mail er den gruppa jeg har turnert mest med i det siste.

Hva er planene for sommeren?

— Masse spilling, sjekk konsertoversikt på mine hjemmesider http://ratkje.com. Sonar er vel kanskje det viktigste, men SPUNK, Motorpsycho, Alog og Chicks on Speed på Bad Bonn Kilbi i Sveits helga før blir nok veldig artig!

Publisert:

Del: