I dag trekkes kontakten ut på nettstedet Freetrax. Selskapet håpet i det lengste på at andre firmaer ville kjøpe opp Freetrax, men i ettermiddag er eventyret forbi. Briskeby, Zuma, Poor Rich Ones (bildet), D’Lay, Boy og andre håpefulle har brukt mp3-stedet til å profilere seg.

Poor Rich Ones

— Etter at vi gikk ut med nyheten om nedleggelse, har vi fått enormt mye respons fra både brukere og artister. Det sørgeligste er at det nå blir svært vanskelig for lovende og fremadstormende artister å skaffe seg oppmerksomhet. Jeg har jobbet i musikkbransjen i mange år, men i Freetrax har det vært mindre politikk og mer musikk enn i noen av mine tidligere jobber, sier Elisabeth Riksen, som er redaktøransvarlig for den norske delen av Freetrax.

Freetrax ble startet opp av David Gjester og Lars Kilevold for snart to år siden, og var i april 2000 verdsatt til 50 millioner kroner, ifølge Dagbladet. Flere tusen norske band var tilgjengelig for nedlasting, svenske og danske avdelinger ble startet opp og i databasen fantes det 20.000 registrerte brukere. Men nå er kassa tom.

— I april fikk vi seks millioner kroner til å bygge opp selskapet, og klarte også å drive selskapet i hele høst for den summen. Det vi mangler er videre penger til å drifte selskapet i tre år framover, sier grunnlegger David Gjester.

Investor Erik Henriksen spyttet inn nye 1,5 millioner kroner i januar i år, i påvente av at Freetrax var i forhandlinger med et større selskap som var interessert i å overta driftsansvaret. Men selskapet sa til slutt nei, og da var det kroken på døra for Freetrax. Andre storinvestorer har vært SOL og Atle Brynestad.

Ifølge Gjester var det ikke manglende annonseinntekter som var problemet.

— Freetrax skulle aldri være annonsefinansiert, det er ikke der pengene ligger. Mulighetene for inntjening lå i å lisensiere ut katalogen vår til andre tjenester som trenger innhold. Vi hadde for eksempel allerede inngått en avtale med Chello, og det konseptet begynte å fungere. Hadde vi fått en sjanse til å starte på nytt, ville vi gått rett på arbeidet mot lisensiering – og ikke satset på å bli en forbruksportal.

Freetraxs bitre erfaring er at forbruksmønsteret er et annet enn i tradisjonell handel. Forbrukerne handler ikke produkter som musikk og nyhetstjenester, men bruker isteden pengene sine til tellerskritt, bredbåndsoperatører og lignende. Derfor er Gjesters tanke at mindre aktørers tjenester mer må rette seg mot de storaktørene som tjener penger på den jevne forbruker, som nettopp ved å levere innhold til Chello.

For norske artister har Freetrax vært en fin mulighet til å vise seg litt fram. I den siste tida har rundt 30 nye artister i uka prøvd å slippe gjennom avstemningens nåløye; og rundt halvparten slipper inn i varmen. Etablerte indie-selskaper som Rec 90 og dBut har brukt Freetrax som tilleggsprofilering av artister som Poor Rich Ones, Sister Sonny og Boy, mens nye navn som D’Lay, Katthult og Briskeby har brukt Freetrax før de fikk platekontrakt.

— Noe av det beste med å jobbe med Freetrax var å få jobbe med ukjente artister. Noen er lovende, noen er bra og noen er jævlig bra. Men igjen er det mange som nok hadde vært for smale for et plateselskap å satse på, men det at vi kunne eksponere dem var utvilsomt en viktig del av drivkraften med å jobbe her, sier Riksen.

Selv nevner hun bergensartisten Cesca, bandene Mazzamax, Pangean og Delaware, samt trance-artisten MC2, som Freetrax-navn vi kommer til å høre mer fra. Førstnevnte har allerede skrevet publishingkontrakt og er i forhandlinger om platekontrakt, mens sistnevnte har hatt hele 50.000 streaminger av musikken sin siden oktober.

Hva som nå skjer med Freetraxs enorme database, vet verken Riksen eller Gjester. Gjelden til selskapet er ikke større enn 600.000 – 700.000 kroner, så at noen burde være interessert i oppkjøp er ikke utenkelig.

Publisert:

Del: