INNLEGG: Det blir feil når redaktør i Jazznytt Jan Granlie har mer fokus på hvem arrangørene er enn debatten om verdiene festivalene skaper, skriver Kjersti Tubaas, leder for Olsenfestivalen.

© en face

Hvorfor skapes det festivaler i Norge? Først og fremst skapes det festivaler i Norge for å lage gode arenaer for publikum for åoppsøke musikk. I tillegg står ofte en festival friere til å bryte med kjendiseriet og mytebelagte oppfatninger om både musikalske genre, nye musikkuttrykk, ulike utøvere, organisasjoner m.m. Nøkkelen til suksess er ikke basert på om du verken er en offentlig institusjon, privateid festival eller for den sagt skyld musiker med et smalt kunstuttrykk.

Det handler om å skape engasjement rundt seg, programmere etter hva publikums forventninger er og evnen til å bygge et image publikum vil gjenkjenne seg med.

Hva er festivalens funksjon?
Historisk er fenomenet festival en benevnelse for fest og feiring, dog oftest i en religiøs funksjon for å ære gud eller guder i sosiale sammenhenger. Nå som vi bruker kulturelle og etniske emner i større grad, er målsetningen å informere publikummere eller medlemmene for den sagt skyld i våre tradisjoner.

Det er også interessant å peke på at tidligere var festivaler arenaer hvor de eldre delte historier og overførte bestemte former for kunnskap til den neste generasjonen. Så hva kan vel være mer riktig enn at også tradisjonelle kulturinstitusjoner lager festival? For meg blir det rart når Granli konkluderer med at offentlig institusjon er mindre egnet eller for den sagt skyld mindre verdig til å drive festivaler enn andre aktører.

Det virker for meg som at man har dannet seg en oppfattelse av at dagens statlige musikkinstitusjoner (Rikskonsertene, Forsvarets musikk, Den Norske Opera & ballett, Oslo-filharmonien, Bergen-filharmonien, Kringkastingsorkesteret m.m) er både en trussel for andre aktører og uegnet til å lage festivaler. Tror han virkelig at alle disse aktørene har null kroner i inntekstkrav fra sine eiere, og at man derfor må holde seg unna det ”kommersielle” markedet?

Forsvarets musikk
Forsvarets musikk består av 5 profesjonelle korps og er en kulturinstitusjon underlagt Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. I 2009 samarbeidet Forsvarets musikk med over 100 norske- og utenlandske artister og musikere, fremførte over 100 norske musikkverker og urfremførte flere, skapte musikalske møter med over 10 000 barn- og unge publikummere og ikke minst egenproduserte over 200 konserter, ved siden av en stor oppdragsportefølje for interne arrangement i Forsvaret av seremoniell art.

I tillegg står Forsvarets musikk bak Norges største innendørs arrangement Norsk militær tattoo og nyetablerte Olsenfestivalen.

Samarbeid og ringvirkninger
Utvikling av samarbeidsformer er blitt særegent for festivaler. Dette skjer gjennom at utøverne selv danner nye musikalske sammensetninger, eller konsepter som oppstår basert på at de skal delta på ulike festivaler. Komponister, låtskrivere, regissører, lys- og lydteknikere m.m dras inn for forsterkningen av det musikalske uttrykket eller ved å skape nye kunstformer.

Arrangementsmessig ser vi også flere ulike samarbeidsformer. Det oppfattes mindre forpliktene å knytte seg til en festival kontra en konsertarrangør på mer permanent basis; Jazzklubber, Kulturhus, Rikskonsertene m.m.

I tillegg har festivalbegrepet nyhetsverdi i seg selv. Dette gjør den attraktiv for ulike samarbeidspartnere innenfor kommuner, fylkeskommune, næringsliv, frivillige organisasjoner, privat personer m.m.

Målet med å gjøre hverandre bedre og mer synlig ved samarbeid står sterkt, fremfor å stå på barrikaden alene å kjempe sin egen sak.

Oslo World Music festival har oppdratt nordmenn til å få et forhold til flerkulturelt uttrykk, og gjennom dette bidratt til å skape mindre frykt for det ukjente. Så har du jazzfestivalene på Kongsberg, Molde og Voss, som har gjennom langsiktig arbeid klart å gjøre distriktene til å bli en internasjonal arena for noen uker hvert år.

Sist men ikke minst må Festspillene i Bergen og Inferno-festivalen nevnes, som begge er gode ambassadører for å åpne Norge opp for et Internasjonalt musikkmiljø, og gi nordmenn viktige påvirkninger utenifra.

Avslutningsvis vil jeg ta tak i et sitat Granli uttrykker i sitt innlegg;” Festivaler er avhengig av et pågangsmot man kanskje ikke kan forvente i en statlig organisasjon med regulert arbeidstid, fire ukers ferie og pensjonsordning“.

Dette befester min mistanke om at det eksisterer en generalisering etter hvor du jobber, fremfor hva du prestere av resultater. Et slikt musikkliv er ingen av oss tjent med.

Kjersti Tubaas er festivalleder for Olsenfestivalen og produksjons- og markedsansvarlig i Forsvarets musikk.

Kilder:
Redaktør Jazznytt Jan Granlie lederartikkel Jazznytt nr. 9 og intervju i Ballade.no.
Intervju med Åse Kleveland, Rikskonsertene Ballade.no
Wikipedia

Publisert:

Del: