Den britiske festivalen Standon Calling er tilnærmet sponsorfri, og overskudd gis bort. Norske festivalarrangører tror noe lignende vil være vanskelig å få til her til lands.

Alex Trenchard, Standon Calling, © Thomas Olsen, Berlinkontoret

Det startet som en bursdagsfest i hagen til mor og far. Bursdagsbarnet Alex Trenchard hadde leid inn et par DJ’er og invitert rundt tjue venner over til hagefest rundt svømmebassenget.

Ti år senere er bassenget fortsatt et populært tilholdssted, men nå er de to DJ’ene blitt til hundre artister og antall gjester steget til 5000.

Men den intime atmosfæren er beholdt, og blitt Standon Callings varemerke. Andre varemerker får derimot ikke plass på jordene rundt familiens hus i Standon, nord for London.

— Jeg mener ikke at det er feil å ha sponsorer. Så lenge sponsorene er riktige for festivalen og fyller en funksjon, sier Alex Trenchard til Ballade.

Men på hans festival er det ingen eksklusive sponsorer som teppebomber området med logoer.

Viktig å velge riktige partnere
— Det er blitt så mange festivaler, og alle har så mange sponsorer at det til slutt blir forvirrende. Festvialgjestenes øyne er hele tiden trukket mot logoer, noe som strengt tatt ikke er en del av festivalen. For å kunne lage en festival som skal vare, og skape en identitet, må man være forsiktig og velge de rette. Hvis det er et produkt som ikke passer inn legger publikum merke til det med en gang, og det ødelegger deres opplevelse av festivalen , mener Trenchard.

Norske artister omtaler Standon som en “perfekt festival” – les mer om det her.

På festivalens hjemmeside uttrykker de at de er de stolte av å være en ”sponsorfri” festival. Det vil si at ingen logoer er synlige på området, plakater eller i program, men festivalsjefen bekrefter at de har gjort avtaler i forhold til salg av drikkevarer.

— Jeg godtar avtaler med bryggerier, for når du går på festival har du lyst å drikke en øl. Vi har gjort avtaler med produsenter av cider, øl og vin, men med flere forskjellige slik at det ikke er eksklusive avtaler, forteller Trenchard.

Sparer på å drive baren selv
— Sponsorer er ikke så viktig for oss som for andre. Vi er små. Men vi er også mer selvhjulpne fordi vi driver vår egen bar. Vi gir ikke 20-30 prosent til ekstern bardrift. Vi startet i det små og har vokst sakte, så vi har lært å drive bar på egenhånd. Vi beholder pengene selv og kan bruke dem på å booke større artister.

I år var Liars, Buena Vista Social Club, Etienne De Crecy, Casiokids, Metronomy og Efterklang blandt de største navnene.

Må betale full pris
Da Florence and The Machine spilte I fjor, skal Standon ha betalt med med ”magic beans”.

— Stemmer det at dere får artistene billigere enn andre festivaler?

— Hehe. Jeg skulle ønske at det å være en liten festival betyr at man betaler mindre, men sånn er det desverre ikke. Vel, med noen band funker det slik, men ikke med headlinerne. Og noen ganger kan vi til og med oppleve å måtte betale mer enn andre, fordi det er viktigere for agentene å få sine band profilert på de store festivalene.

Tjener penger på sideprosjekter
Standon Calling er et non-profit arrangement. Overskuddet som kommer inn går rett til veldedighet. Men hvordan kan man holde på med et så stort og tidkrevende prosjekt i årevis uten å tjene penger på det?

Svaret er at Alex Trenchard tjener penger på Standon Calling-relaterte sideprosjekter. Selv om festivalen ikke genererer penger direkte gjør selskapene han har opprettet på siden det.

— Erfaringene og nettverket Standon Calling har gitt meg har også gitt meg flere nye jobbmuligheter. Den nevnte bardriften er vi blitt flinke på, og jeg har opprettet et eget selskap som driver med det. Vi har hatt barer på flere andre engelske festivaler i sommer, og det tjener vi penger på.

Han har også bygget et billettsystem, som andre festivaler og konsertarrangører kan benytte.

— Etter finanskrisen har det vært et problem med risiko, små arrangementer er mer risikable, så store billettilbydere vil ikke gi de små aktørene kreditt. De vil kun betale ut penger etter at arrangementet er holdt. Det skaper store problemer for arrangørene å ikke ha ”cash flow”. Vi har utviklet en nettbasert løsning knyttet opp mot tjenester som PayPal, og slik kan promotørene få pengene direkte når kunden kjøper billetten. Dette har vi utviklet til Standon Calling og brukt de siste fem årene, og nå begynt å tilby til andre arrangører.

Han sluttet i jobben som Business Development Manager hos dagligvaregiganten Tesco og jobber nå fulltid med festivalrealterte prosjekter.

Vil være liten
Trenchard anslår at hans team består av rundt 150 mennesker mens festivalen pågår. Resten av året er det en kjernegruppe bestående av seks personer som jobber med produksjon, bar, marketing, pr og veldedighet.

— Har du et mål om at Standon skal bli større?

— Det er rom for å vokse, men skulle vi bli større enn 8000-9000 gjester ville vi fjernet oss fra det som er grunnen til at folk ønsker å komme hit. Det er mange mange store festivaler , men vi har vår nisje , og vi er glade i den. Man kan komme hit å se store artister spille i en hage, det er som en kjempestor privatfest. Siden overskuddet går til veldedighet slipper man også å betale skatt av det, og det er veldig gøy å kunne samle inn penger og gi folk en skikkelig fest samtidig. Det er ingen andre festivaler i England som er som oss.

Sponsorfritt ikke aktuelt for Slottsfjell
Festivalsjef for Slottsfjell, Christoffer Rød, er imponert over det Standon Calling har fått til.

— All respekt til det de får til i England. Men jeg tror det vil være vanskelig å få til en festival uten sponsorer i Norge. For Slottsfjell er det uansett ikke aktuelt, jeg føler at alle våre partnere bidrar til en totalopplevelse, sier han.

— Så du tror ikke det vil være mulig å drive festival på kun bar og billetter?

— Det er nok mulig, men jeg tror det vil gå ut over kvaliteten. Risikoen vil være stor, og det vil være vanskelig å tenke langsiktig. Storås prøvde seg med en no-logo-utgave for noen år siden, og det gikk vel ikke akkurat strålende?, sier Slottsfjellsjefen.

— Vi har aldri vært en sponsorfri festival, men vi har hatt en policy på at logoene ikke skal være eksponert på festivalområdet, sier Sveinung Sundli til Ballade.

— Men vi har vel verdens merkeligste festivalhistorie. Vi ble høye på oss selv og trodde vi var verdens største festival på et punkt. Det gikk jo ikke så bra, sier han og henviser til konkursen i fjor.

Staten den største sponsoren
— Den største sponsoren i Norge er staten, og det er med på å ødelegge mangfoldet, mener Sundli.

— Hvis byråkratiet holdt seg langt unna kulturlivet ville det ha blomstret enda mer, og mer spennende ting ville skjedd, og publikum ville fått større valgfrihet.

Han mener søkeprosessen og knutepunktordningene ikke fungerer, og legger føringer for hvordan festivalene må skrive søknader istendefor å konsentrere seg om å lage best mulig og mer varierte festivaler.

— Nå konkurrerer festivalene om å sende de fineste søknadene for å få penger, og da kommer både jazz- og kirkefestivaler foran i køen. Samtidig booker de Kent for å kunne finansiere opera i kirken, sier han oppgitt.

Sundli anslår at Storåsfestivalen fikk rundt en million kroner i støtte fra fylke og stat i år.

Publisert:

Del: