I skyggen av Oslo World Music Festival ligger en betent konflikt. Norske musikere med innvandrerbakgrunn mener at rikskonsertene ignorerer dem når sceneplassene skal fordes til denne festivalen, som mange føler har blitt et slags barometer på hvem som “er noe” i dette miljøet. – Festivalen glemmer den lokale tilknytningen, og overser norske ressurser, skrev Dagsavisens Øyvind Holen i artikkelen som startet denne debatten. Til svar kom et innlegg fra daglig leder for Kulturslottet Soria Moria, Alexandra Archetti Stølen: – Er det ikke typisk at det skapes negativ debatt når det endelig skjer noe positivt i Oslos kulturliv, skriver hun i denne artikkelen.

Senegalese Soir 2002

Av Alexandra Archetti Stølen, daglig leder for Kulturslottet Soria Moria.

Etter å ha fulgt med i debatten om utestengningen av “innvandrermusikere” i Oslo World Music Festival (OWMF) må jeg, som kulturarbeider, tangodanser og Osloborger med minoritetsbakgrunn, reagere.

Det er heldigvis ikke alle som mener de samme ansiktene skal delta på de samme festivalene fra år til år. OWMF er en markering av verdensmusikken i Oslo, det er en viktig festival med et meget bra program. De har i år ikke basert seg på lokale krefter, men også invitert internasjonale artister til stor glede og inspirasjon for oss nordboere som ikke har anledning til å reise verden rundt for å oppleve nye artister. Det er viktig for kulturarbeidere, for utøvende musikere og for musikkinteresserte nordmenn at en festival som OWMF finner sted.

Det er modig å satse på årets program. Det er modig fordi festivalen presenterer helt nye navn i norsk konsertsammenheng, med både musikalsk og nasjonal bredde. Festivalen åpner dørene for nye musikalske møter og stiller krav til lokale artister, men istedenfor at OWMF roses som et tilbud vi sårt trenger, blir festivalen kritisert nord og ned av lokale musikere og deres moderorganisasjon Samspill.

Musikk er et åpent marked der det drives åpen konkurranse. Derfor er det ikke så rart at Rikskonsertene velger å legge listen høyt og ikke bare basere seg på grasrota. OWMF representerer kvalitet, seriøsitet og utvikling. De motarbeider på ingen måte de lokale musikkmiljøene, de er med på å inspirere og utvikle dem. I år er ikke alle våre lokale stjerner på plakaten, til neste år kan dette være forandret.

Har du gode ideer, representerer kvalitet og er arbeidsom er det ikke mange land i verden som kan måle seg med Norge. Likevel er folk svært redde for å miste posisjon og oppmerksomhet. Vi har meget gode artister med minoritetsbakgrunn i Norge, som kanskje må jobbe litt ekstra for å få det til, men mange gjør det også meget bra. I og med at verdensmusikkmiljøet er lite, bør norske musikere kanskje reise på andre festivaler i Europa slik verdensartister pleier å gjøre. Da ville det kanskje være mer akseptabelt ikke å opptre hvert år på OWMF. Det er jo ikke slik at Ultima for eksempel hvert år har Spunk eller Leif Ove Andsnes på plakaten.

Som profesjonell tangodanser er det ikke en selvfølge for meg å delta på alt som skjer av tangoarrangementer i Norge. Jeg blir inspirert av å se mine læremestere danse, jeg blir rørt av å høre orkestre som El Arranque eller Astor Piazzolla, da han var i live, og ikke alltid kreve Tango for 3. Opplever jeg det beste fra Argentina blir jeg stolt av å være halvt argentinsk. Vi må ta litt avstand fra oss selv, og ikke bare tro at vi selv er de mest interessante representantene for vår minoritetskultur, for vårt publikum i Norge.

Vi må ikke undervurdere vårt publikum heller. De kommer ikke bare for å se lokale artister, men også for å se internasjonale navn.

Vi vet jo alle sammen at det ikke bare er gjennom egen utfoldelse vi lar oss inspirere, gjennom selv å bli sett og bli bedre. Vi trenger nye artister, nye arenaer, nytt publikum, ny inspirasjon og vi trenger å høre den beste musikken fra våre hjemland, for slik å kunne sole oss i glansen på vegne av vår egen kultur og deres representanter, som ikke nødvendigvis trenger å være oss selv. Dette får vi anledning til under OWMF.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagsavisen.

Publisert:

Del: