I denne tredje og avsluttende bolken om de store, norske jazzensemblene går utvalget bak utredningen “Dyanamisk og forutsigbar” inn på forholdene for tilsvarende ensembler i Sverige og Danmark. Utvalget ser også nærmere på økonomi og driftsmodeller, og foreslår å etablere en støtteordning for store jazzensembler i Norge – med ambisjon om stabil drift av minimum fem orkestre. Norsk jazzforum anslår at en slik ordning vil koste rundt 13, 5 millioner kroner i året fra 2009.

Geir Lysne, 2003

Fra utredningen “Store Jazzensembler – dynamisk og forutsigbar”, 2004:

Norge sett i forhold til Norden

Ensemblene i våre naboland kan deles inn i to hovedkategorier:

Den ene kategorien er band med fast ansatte utøvere, egen administrasjon og fast offentlig driftstilskudd. Her finner vi ensembler som Danish Radio Big Band, UMO Jazz Orchestra i Finland, samt begge de svenske institusjonsensemblene Norrbotten Big Band og Bohuslän Big Band. Dette er ensembler som drives på samme måte som de norske profesjonelle symfoniorkestrene. Disse profesjonelle ensemblene finansieres gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd.

Den andre kategorien er de prosjektbaserte, frie gruppene. Her finner vi ensembler som f. eks. danske The Orchestra og Copenhagen Art Ensemble, svenske Tolvan Big Band i Malmö og Stockholm Jazz Orchestra. Dette er ensembler som finansieres gjennom en miks av prosjekttilskudd fra statlige kunst- og kulturråd, kommuner, fylker, sponsorer og andre relativt faste støttespillere. Felles for alle disse er at de opererer med et tilskuddsnivå som ligger på minimum en halv million kroner per år.

De svenske institusjonsensemblene Norrbotten Big Band og Bohuslän Big Band har navn etter svenske fylker og det skyldes ikke tilfeldigheter. Begge bandene springer ut fra svenske militærkorps som eksisterte i disse fylkene så sent som på 1960-tallet. Rundt 1970 ble alle svenske militærkorps gitt sivil status under navnet Regionmusikken. Man fikk da et antall symfoniske blåseensembler med tilnærmet korpsbesetning. Etter rundt femten års drift begynte neste utviklingsfase. Korpsene ble nedlagt og omdannet til fylkeskommunale musikkinstitusjoner. Flere av stillings-hjemlene for musikere ble beholdt som grunnstamme til blant annet Norrbotten Big Band og Bohuslän Big Band.

I dagens Norge er et av militærkorpsene lagt ned og flere står muligens for tur. Her er ambisjonen å erstatte korpsene med nye symfoniske blåseensembler slik det ble gjort i Sverige for 30 år siden. Samtidig kan vi registrere at det nye sivile “korpset” i Halden (Det Norske Blåseensemble) og flere av landets mindre symfoniorkestre og sinfoniettaer gjerne setter opp produksjoner med jazz og rytmisk musikk med innleide solister, musikalsk leder og gjerne forsterket med et par frilansmusikere fra jazzsiden. Dette er et tankekors. Ingen jazzmusikere vil ta for seg av den europeiske kammermusikken på samme måte, og det er innlysende for de aller fleste at det kun er et fåtall utøvere med klassisk bakgrunn som er i stand til å yte jazz og rytmisk musikk full rettferdighet.

Det store jazzensemblet – dynamisk og forutsigbart

Et frigjørende element i jazz er improvisasjon. Et bindende element er sjanger-spesifikke kodeforståelser. Jazzutøverne har derfor spesielle kvalifikasjoner som en ikke kan forvente at klassisk trente musikere har da de i større grad er fortolkere.

I store jazzensembler har utøverne stor innflytelse på det kunstneriske uttrykket. Musikerne har status som både komponister og solister i tillegg til å være tutti musikere. Dette gjør slike ensembler til en arbeidsform som skaper kunstnerisk framdrift og utvikling – ensemblet er en kreativ kraft i seg selv.

Den tradisjonelle komponistrollen er også i endring og flere arbeider innenfor “det åpne verk”-konseptet. Verket utvikles i samspill mellom improvisasjon og komposisjon. De store jazzensemblene vil derfor i tillegg til å imøtekomme idiomatiske krav, dekke noen av samtidskomponistenes behov for utvikling av “åpne verk”. Fleksibilitet er altså forutsetningen for dette. Likevel må både ferdigheter og verk utvikles over tid. Kravet til kontinuitet er derfor like stort som i klassiske ensembler. Det uforutsigbare i musikalske prosesser og resultat kan bare foredles i den forutsigbare rammen som et fast ensemble setter.

Ett hjertesukk fra Oslo-filharmoniens sjefsdirigent André Previn uttrykker behovet for sjangerspesifikk kodeforståelse: “Arrangementer av jazz for symfoniorkester fyller meg med forferdelser, frykt og avsky”. (Og da skal man huske på at Previn har vunnet Grammy som jazzutøver).

På en annen side lever vi i en tid der sjangeroverskridelse og stilsammensmeltinger er en del av det kunstneriske uttrykket. I Norge har vi et enormt potensial i de mange musikerne som besitter disse egenskapene, men nesten ingen mulighet til å realisere det i et stort format. De egenskapene som har ført til internasjonal anerkjennelse av norske musikere innenfor ikke-klassiske sjangere, vil i store ensembler ha muligheten til helt egne kunstneriske nyskapninger.
Drift

Det kunstneriske utrykket vil på samme måte som størrelse og besetning variere, men hvert ensemble bør i størst mulig grad utvikle eget repertoar. Kunstnerisk nyskaping vil være et bærende element. Ofte vil to tredjedeler av årsproduksjonen være knyttet til nyskaping og den resterende virksomheten brukes til eksisterende repertoar med internasjonale ledere, solister og komponister innenfor etablerte stilarter.
Besetning og størrelse vil variere, men et stort ensemble må ha en besetning på minimum 12 musikere. Teknikere og andre kunstnergrupper kommer eventuelt i tillegg. Det mest nærliggende er å ha 4 – 6 prosjekter i året, selv om dette avhenger av omfanget og lengden på hvert prosjekt. Det skal være mulig for et stort norsk ensemble å reise på turné i inn- og utland for å presentere sine prosjekter. Det skal også være mulig å repetere suksesser og bestillingsverk; med andre ord få musikken framførte mer enn én gang, samt dokumentere prosjektene ved CD-utgivelser, radio- og TVopptak etc.

Konklusjoner – ny permanent støtteordning for store jazzensembler

Organisering : Det etableres en støtteordning for store jazzensembler i Norge som skal gi grunnlag for en stabil drift av minimum fem ensembler/band forankret i Norsk jazzforum.

Verken kunstnerisk leder eller musikerne i ensemblet skal være ansvarlig for administrasjonen. Dette bør gjøres av noen utenfor den musikalske aktiviteten og man kan se for seg flere modeller; ensemblet står fritt til å kjøpe administrasjon og prosjektledertjenester fra de regionale jazzsentrene, fra eksisterende byråer i markedet eller ansette en person som administrator. Alle modellene forutsetter en nær og god kommunikasjon med bandets kunstneriske leder og eventuelt kunstneriske utvalg. Det må vektlegges at hvert enkelt ensemble som får tilskudd til drift skal ha frihet til å velge hvordan de driver sitt ensemble mest hensiktsmessig.

Ansvar for budsjett, regnskap og rapportering til bevilgende myndigheter skal ligge hos den som til enhver tid administrerer ensemblet. Det rapporteres til Norsk jazzforum som har hovedansvaret for ordningen.

Støtteordningen må ha en faglig og administrativ overbygging som følger opp og støtter de ensemblene som til enhver tid deltar i ordningen. Det vil også være naturlig å plassere støttefunksjoner og tilsyn i en tilstøtende organisasjon. Dette kan utføres av Norsk jazzforum i nært samarbeid med de regionale jazzsentraene. Gjennom ordningen må det settes av ressurser slik at Norsk jazzforum kan sikre spesial-kompetanse på ensemble som dekker områdene administrasjon, produksjon og formidling av store jazzensembler.

Kriterier

Det er et mål med den nye ordningen for store jazzensembler i Norge om å skape et bredt og variert tilbud på høyt kunstnerisk nivå. Utvelgelse av ensembler og tildeling av midler må gjøres på bakgrunn av søknad etter gitte kriterier. En innstillingsgruppe på fem personer oppnevnes av styret i Norsk jazzforum. Personene i gruppa må ha tilhørighet og/eller gode kunnskaper om store jazzensembler, samt ha en sammensatt kompetanse innen det musikkfaglige (utøvende og skapende) og formidlingsfeltet (det nasjonale og internasjonale).

Styrende kriterier for utvelgelse av ensembler bør være:

1. Ensemblet må ha en besetning på minimum 12 musikere
2. Ensemblet må ha eksistert som profesjonelt ensemble i minst 2 år
3. Ensemblets oppgave skal være fremføring av jazzbasert kunstmusikk
4. Lyddokumentasjon fra konsert og/eller utgivelse må fremlegges

Tildeling gis for fire år av gangen. Ensemblet rapporterer årlig til Norsk jazzforum.

Det skal ikke være mulig å klage på det faglige skjønn i forbindelse med utvelgelses-vedtak. Klager på saksbehandling skal rettes til styret i Norsk jazzforum.

Økonomi

En fast støtteordning for minimum fem profesjonelle store jazzensembler i Norge må være basert på offentlig støtte. Dette er en forutsetning for å lykkes med en kontinuerlig og forutsigbar drift innenfor denne markedsmessig sensitive sjangeren. Dette harmonerer godt med forslagene på ensembleområdet i den vedtatte Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003), og i det konkretiserende tillegget utarbeidet av jazz-, rock- og folkemusikkorganisasjonene med tittelen “Samstemt – tiltakspakke for norsk musikk” (1. mars 2004). De konkrete forslagene og budsjettene som fremmes i denne utredningen er altså i tråd med både Kulturmeldingen og Samstemt-dokumentet. Den nye støtteordningen vil ha betydning for et stort antall musikere, og vil resultere i en betydelig kunstnerisk produksjon sammenlignet med investeringene i for eksempel symfoniorkestrene. Ordningen settes i gang med tildeling av midler til inntil fem ensembler allerede fra første år.

Finansieringsmodellen er basert på dagens normalfordelingen 60/40 mellom stat og region, men kan komme til å bli endret over tid.

Ny støtteordning store jazzensembler

Årlig budsjettramme
2006 2007 2009-2014
Tariffestede honorarer pr. musikere 1 500 000 4 500 000 7 500 000
Komposisjon/arrangering 300 000 900 000 1 500 000
Reiser og opphold 700 000 2 100 000 3 500 000
Markedsføring 200 000 600 000 1 000 000
Produksjon 200 000 600 000 1 000 000
Administrasjon 100 000 300 000 500 000

Sum utgifter 3 000 000 9 000 000 15 000 000

Årlig finansiering
Tilskudd fra staten 1 620 000 4 860 000 8 100 000
Tilskudd fra regionen 1 080 000 3 240 000 5 400 000
Salg av konserter 300 000 900 000 1 500 000

Sum inntekter 3 000 000 9 000 000 15 000 000

Ny støtteordning for eksport av store jazzensembler

I tillegg til den foreslåtte støtteordningen må det etableres en egen post der også andre store jazzensembler kan søke om midler til utenlandsreiser og internasjonale lanseringer. Det forventes en økning av eksportmidler for musikk fra statlig hold framover. Det er viktig at store jazzensembler får sin naturlige del av dette.

2006 2007 2009-2014
Internasjonal eksport/lansering 1 000 000 1 500 000 2 000 000

Ny og viktig støtteordning for store jazzensembler

Norsk jazz har i dag en bedre stilling enn noen gang tidligere. Dette gjelder derimot ikke for de store ensemblene.

Ensemblefeltet, inklusive storbandene, skal ifølge Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003), være en viktig og prioritert del av musikk- og kulturlivet fremover. Foreløpig mangler feltet økonomiske rammevilkår som kan trygge kontinuitet og utvikling både for utøverne og for tilbudet til publikum. Kulturmeldingen sier klart at det er nødvendig å øke tilskuddene til ensemblene for at feltet skal få vilkår for en videre utvikling og for å sikre arbeidet med nyetableringer.

Norsk jazzforum mener tiden nå er inne for å etablere en fast og effektiv støtteordning også for store jazzensembler. Dette dokumentet innholder gode retningslinjer, rammer og et realistisk budsjett som viser at dette er mulig og hvor en har alle forutsetninger for lykkes.

Publisert:

Del: