FaroJournalen, Norges eneste bransjemagasin for hjemmeunderholdningsbransjen, feirer 10 år. Mens jubileumsnummeret ligger på bordene hos landets faghandlere og plateselskapskontorer, fikk Ballade en rask prat med en opptatt Faro-redaktør. – Skillene mellom musikk-, spill, og filmbransjene blir mer og mer tåkete. De fleste artister vil derfor tjene på å eksponere seg bredere, enten det dreier seg om å lansere egne joggesko, eller å jobbe aktivt for å få musikken sin inn i spill eller filmlydspor, sier Asbjørn Slettemark, som samtidig avviser at Farojournalen skal ha mistet brodden de siste årene.

Asbjørn Slettemark

Av Knut Steen

FaroJournalen har sitt utspring i faks-avisen Norsk Musikk Monitor, som tikket inn tre-fire sider med nyheter til interesserte i løpet av natten. Dette er trolig tatt med i betraktningen når Faro i disse dager feirer 10 år. Selve bransjebladet FaroJournalen kom med første utgave i 1995, med Nikolai Fasting som redaktør fra 1996. Senere samme år tok Tore Gilde over redaktørstolen, før han i 1998 ble etterfulgt av Lars West Johnsen. Asbjørn Slettemark ble redaktør sent i 1999.

I begynnelsen handlet Farojournalen mest om musikk og musikkbransje, men de siste årene har også film, spill og hjemmeunderholdning tatt opp stadig mer spalteplass.

— Mange tror kanskje at dette har skjedd de siste årene, men både film og spill ble inkludert i Faro tidlig, sier Slettemark. – På 90-tallet ble jo kjøpefilm og spill en viktig del av faghandelen, som er vår viktigste lesergruppe. Demningen brast vel for alvor da Platekompaniet, som hadde uttalt at de ville holde seg til musikk, også begynte å selge film igjennom sin “flaggskip-butikk” på Oslo City. For oss var det viktig å være tidlig ute med å inkludere alle disse tre elementene, fordi de film-, spill- og musikkbransjen har mange likhetsstrekk.

Hvor viktig tror du eksponering i flere media vil bli for musikkartistene – og hva tror du denne krysspollineringen kan bety for produsenter og forbrukere?

— Dersom jeg hadde kunnet se inn i fremtiden hadde du sannsynligvis sett annonsene mine i Dagbladet sin spåkone-avdeling , men det er åpenbart at skillene mellom de tre bransjene blir mer og mer tåkete. Det er nå mange som bruker spillkonsoller som DVD- eller CD-spiller, og det er vanlig med DVD-elementer på musikkutgivelser. Verdens største spillprodusent, Electronic Arts, satser enormt på musikk, og Universal har en 8-CDers boks på vei til Rockstar Games-spillet “Grand Theft Auto, San Andreas” . Det har blitt utrolig viktig å få den riktige profilen på spillene. På samme måte er det helt åpenbart at de fleste artister vil tjene på å eksponere seg bredere, og få merkenavnet sitt ut, enten det dreier seg om å lansere egne joggesko, eller å jobbe aktivt for å få musikken sin inn i spill eller filmlydspor.

I Farojournalens egen jubileumsutgave får ukebladet massevis av ros fra sammarbeidspartnere og bransjefolk, men så sent som i 2002 opplevde Farojournalen i 2002 store problemer etter at den hadde felt kritiske bemerkninger om Spellemannprisen.

Dagbladet kunne fortelle at “Spellemann-general Sæmund Fiskvik kontaktet ansvarlig utgiver og ga beskjed om at redaktøren måtte fjernes…hvis ikke ansvarlig utgiver Simen Rognerud i Faro Publishing var villig til å avsette sin redaktør Asbjørn Slettemark, varslet Fiskvik en mulig annonseboikott fra alle de store plateselskapene.” Dette hadde vært katastrofe og kroken på døren for FARO-journalen, men også denne krisen ble ridd av.

Jubilemsnummeret inneholder ellers et par kritiske bemerkninger til bransjebladet – nettopp i forhold til det å være kritisk.

— Jeg kan dessverre ikke dra frem en spesiell sak…kanskje har ikke Faro vært kontroversielle nok?, svarte VGs Stein Østbø på spørsmålet “Er det noen saker du husker ekstra godt fra Faro Journalen, eller kanskje Faro-fester?”

Også journalistkollega Bernt Erik Pedersen i Dagsavisen ga inntrykk for noe av det samme i sitt svar på dette spørsmålet:

— Jeg håper at FARO i de neste ti årene tør være enda tøffere, mer kritiske og mer pågående i sin dekning av bransjen. Da vil Faro bli enda nyttigere – og enda artigere, sa Pedersen.

Er det vanskelig å drive kritisk bransjejournalistikk når annonseinntektene kommer fra bransjen selv?

— Nei, det opplever jeg ikke det i hele tatt, svarer Slettemark

— De siste årene har Faro riktignok hatt en litt annen rolle enn tidligere – da vi startet var det få i presse eller blant musikere, og aller minst det platekjøpende publikum, som var veldig interessert i bransjestoff . Nå bruker norske aviser oppsiktsvekkende mye plass på bransje, Norge er kanskje eneste landet der dagspressen bruker ukentlig plass på å kommentere relativt smalt bransjestoff. I kraft at vi lenge har hatt monopol på denne journalistikken, har vi prøvd å vise hvordan bransjen er, og ta den som alvor som business. For mens dagsavisene ofte tillegger platebransjen et nesten kunstig kulturansvar, har vi prøvd å se på det mer som en business.

Mener du at platebransjen ikke har et kulturansvar, siden du omtaler det som kunstig?

— Jo, klart de har et ansvar med å utvikle artister, men det er ingen vits i å tro noe annet enn at det viktigste for de fleste plateselskaper er å få en pen bunnlinje. Men da må det understrekes at det er ment positivt, dersom norske plateselskaper tjener penger vil det påvirke både norsk musikkliv, artister og bransje generelt.

Slettemark forklarer også Faro-fraværet av bransjedebatter med at Akersgaten og nettsteder som Ballade tar tak i dette på daglig basis:

— Før kunne bransjedebatter gå i Faro i et par uker, nå er de brent ut på tre dager. For oss er det ikke så interessant å være den som alltid skriver oppsummering av hva som har debattert i andre fora.

Er det derfor dere ikke dekket kopisperre-oppropet mot EMI med verken intervjuer eller kommentarer?

— Vi har dekket det jevnlig både med uttalelser fra EMI og notiser om når Sony droppet copyright protection, men ikke med den typen store oppslag som nettsteder og aviser har brukt på saken. Faro er et ukemagasin, vi må lage vårt eget stoff for å gjøre oss tydelige, understreker Slettemark.

I dag finner stadig flere gratis informasjon på nettet – hva er det som gjør FaroJournalen unik i bransjesammenheng?

— Vår samling av statistikk, analyse og kompetanse finnes ikke noe annet sted i Norge. Vi tar all musikk på alvor, enten det er danseband, black metal eller visesang, og håper at vi fungerer som en grei oversikt over og innblikk i bransjen og utgivelser, vi samler og fordøyer i alle fall ekstremt mye informasjon mellom permene hver uke, sier Slettemark.

Men hvordan Faro-journalen kommer til å se ut i årene fremover, har ikke redaktøren hatt så mye tid til å tenke på.

— Vi klarer stort sett ikke tenke mer enn en dag om gangen, vi har til enhver tid nok med å sy sammen neste nummer. Men vi jobber blant annet med å finne nettløsninger for både Faro Journalen og Faro Musikkguiden for profesjonelle brukere, og i månedene som kommer vil vi fokusere tungt på å dekke nedlasting og digi-distribusjon, for etter årevis med famling i dotcom-tåke begynner man endelig å se konturene av hvilke modeller og formater som blir dominerende, varsler Slettemark.

Publisert:

Del: