I Aftenpostens aftennummer i går mener Martin Revheim, drivkraft bak Oslo-klubben Blå, at Ultima i større grad må ut på rockeklubbene for å treffe publikummet der. Runar Eggesvik, daglig leder og bookingansvarlig på Oslo-klubben Mono, mener klubbene representerer et ubrukt potensiale. – Oslopublikummet er abolutt klare for det meste, sier han.

Martin Revheim (foto: Øyvind Holen)

I gårsdagens aftenutgave av Aftenposten mente Martin Revheim at terskelen for å besøke Ultima fremdeles er for høy. Dette selv om Revheims klubb Blå bidrar til Ultima for fjerde året på rad i år, og også resten av året fungerer som et hjem for deler av samtidsmusikken.

— Mange av mine musikkinteresserte venner oppfatter (Ultimafestivalen) fortsatt som en festival for innadvendte komponister, sier han.

Revheim mener at Ulitmafestivalen må inn på Oslo-klubber som So What!, Jazid og Mono.

Ett eksempel som illustrerer Revheims poeng er det tyske bandet To Rococo Rot, som spiller en instrumentell og til tider eksperimentell musikk som går under benevnelsen post-rock. To Rococo Rot spiller på Göteborgs utgave av Ultima, Göteborg Art Sounds. Men når bandet spiller i Oslo neste fredag, under Ultima, er det på So What! – og uten at To Rococo Rot er del av Ultima-programmet.

Bra publikum
Osloklubben Mono er et eksempel på arrangører som klart føler at samtidsmusikken har en uutnyttet publikum hos dem.

— Vi har ikke direkte prøvd oss på samtidsmusikk, men vi kjører mange ukommersielle saker hos oss. Vi prøver oss på performance og teater, så kulturelt kunne vi sikkert fått til å trekke folk til samtidskonserter, sier Runar Eggesvik fra klubben Mono til Ballade.

— Oslopublikummet er abolutt klare for det meste. Det er så mange arrangementer av forskjellige typer i Oslo, men folk kommer på dem. Jeg får hele tiden høre av band fra utlandet at at publikummet i Oslo er bra. jeg kjører ofte ting på ukurante dager eller med dårlig annonsering, men folk kommer.

Spennvidden i Eggesviks program kommer klart frem førstkommende mandag, da klubben er verter for både Kristianand Kunst Kommandos teateroppføring Retromancer, og Girlrock tour 2001. Dette sier noe om hvor svake grensene mellom arenaer og publikum har blitt.

— Det er blitt lov å ha det spennet mellom harry jenterock og performance, sier Eggesvik.

Festivaldirektør Geir Johnson sier til Aftenposten at Ultima ganske enkelt ikke har råd til å benytte seg av flere lokaler. Han mener også at Ultima ikke nødvendigvis er smalere enn festivaler som GAS, siden Ultima favner over flere retninger som ikke er musikalske.

Publisert:

Del: