GramArt mener at situasjonen for deres medlemmer ikke har endret gjennom Kulturløft-perioden på annen måte enn at inntektene fra innspilt musikk er redusert.

© Eva Rose

Denne våren vil en rekke aktører komme med innspill til Kulturutredningen, og vi presenterer noen av synspunktene her på Ballade.




Christian Wadahl Uhlen i artistorganisasjonen GramArt er særlig opptatt av situasjonen til norske artister, og tror at de rødgrønnes Kulturløft 1 og 2 ikke har hatt nevneverdig effekt for artistene.

— For våre medlemmer tror jeg ikke situasjonen har endret seg dramatisk siden 2005, utover at deres inntekter fra innspilt musikk er sterkt redusert. Generelt etterspør vi jo bedre tallmateriale i denne bransjen. Vi er derfor glade for at KUD og Kulturrådet har tatt initiativ for bedre tallsanking.

GramArt kan slutte seg til Engerutvalgets anbefalinger for kulturpolitikken, men ønsker å legge til nok et mål.

— Jeg mener at transparens må være et overordnet nasjonalt mål – i tillegg til de opplistede målene demokrati, rettferdighet og mangfold, sier han.

— I særdeleshet når det gjelder nye digitale utnyttelsesformer for musikk, er nettopp transparens våre medlemmers største utfordring. De mangler innsyn i vesentlige deler av den digitale økonomien, og går dermed glipp av inntekter og utnyttelsesmuligheter.

— Dette mener jeg også må sees i sammenheng med at Kulturutredningen bruker mye plass på å definere kultur som et premiss for den frie ytring. Da mener jeg den naturlige forlengelse av dette må være at kulturen selv må være et åpent, demokratisk og rettferdig økosystem – kanskje til og med et forbilde?

Offentlige midler en enkel løsning?
Uhlen mener at det å skille mellom idrett og ytringskultur virker hensiktsmessig, og vil kunne forenkle kulturdebatten.

— Jeg synes videre at utredningen kunne brukt mer plass på å se på hvilke strukturelle forhold som virkelig har betydning for den individuelle kunstner. Min magefølelse er at for den enkelte maler, forfatter, komponist, musiker – hva det måtte være – vil det kunne være svært ulikt hvilke deler av virkemiddelapparatet som har størst betydning for at de kan skape kunst av god kvalitet. Jeg skjønner at dette er komplekst. Men mitt førsteinntrykk er at offentlige midler ofte har vært brukt som en enkel løsning der man slipper å gå dypt inn i mer strukturelle hindre for verdiskapning.

— Hvordan vil dere følge opp det utvalget nå har levert?

Vi vil i første omgang gå dypere inn i NOUen. Men det viktigste er vel deltagelsen i utvalget som skal se på digitale musikkutfordringer. Vi har også utredet mulighetene for kollektiv forvaltning av artistenes rettigheter ved strømming. Dette er et langt mer offensivt og fremtidsrettet tiltak. En slik modell vil sikre musikkutøverne innsyn, medbestemmelse og rettferdig vederlag, uten å belaste offentlige støttemidler, sier Uhlen.

Publisert:

Del: