Larry Bringsjord i FONO medgir at rapporten ”Ekspander eller dø”, som gav Music Export Norway tre millioner kroner ekstra på neste års statsbudsjett, ikke er en totalplan for norsk musikkeksport. – Martin Revheim har til dels rett i at rapporten er et partsinnlegg, men det er et veldig godt sådan, sier Bringsjord.

Av Carl Kristian Johansen

Rapporten ”Ekspander eller dø – dobling av norsk musikkeksport innen 2015” ble vist offentlig for første gang på Øyafestivalen, da kulturminister Trond Giske offentliggjorde at Music Export Norway (MEN) ville få en påplusning på tre millioner kroner på neste års statsbudsjett. Dette som en direkte følge av målene skissert i planen.

Den lite kjente og lite leste rapporten har mottatt kritikk fra flere hold i musikkbransjen etter budsjettlekkasjen på Øya.

Larry Bringsjord er styreleder i FONO, som organiserer norskeide uavhengige plateselskaper.

Han forteller at rapporten, som peker på en styrking av MEN som anker i eksportsatsningen, ble til etter en anmodning fra Kulturdepartementet til FONO og IFPI. Sistnevnte organiserer de største plateselskapene i Norge.

Bringsjord kaller rapporten for et innspill til departementet, og tar ekstrabevilgningen på tre millioner kroner som et signal på at departementet ønsker at det skal satses på MEN, slik det foreslås i rapporten.

FONO og IFPI eier MEN, sammen med Musikerne Fellesorganisasjon (MFO), NOPA (Norske Populærautorer) og artistorganisasjonen GramArt. FONO og IFPI utgjør et mindretall i eierstrukturen til MEN, men har ikke involvert de tre andre eierne i prosessen med å utarbeide premisser og målsetninger for et reformert og utvidet MEN, som det skisseres i rapporten.

— Jeg vil anta at blant annet MFO vil mene at vi har gjort en god jobb i den forstand at vi har styrket MEN med tre millioner kroner, sier Bringsjord.

FONOs styreleder mener at kritikken mot rapporten som har kommet fra jazz- og folkemusikkfeltet, Per Erik Kise Larsen i Det Norske Kammerorkester, og Martin Revheim i MIC, som handler om at rapporten er hitliste- og prisorientert, og mangler sjangerbredde, er en smule misforstått.

— Alle er velkommen til bordet. Rapporten er helt sjangeruavhengig slik som FONO er det. Det at noen påstår at dette ikke gjelder smalere sjangere som folkemusikk, jazz, og black metal for den del, er selvfølgelig helt feil, understreker Bringsjord.

Han er også bestemt på at FONO og IFPI vil bevare og forsterke de eksisterende turnéstøtteordningene til utlandet for norske artister.

— Det er en selvfølge for oss. Vi har sett at en del artister som reiser ut ikke har et profesjonelt apparat rundt seg som kan følge opp i de landene de reiser til.

— Vi tilbyr musikk til hele verden som digitale filer og CD-er, og vi selger til reklame, TV og spill som Guitar Hero og Singstar. Vi tilbyr musikk på mange plattformer, CD er bare ett av dem. Men musikken skal også selges inn og det betyr at norske artister og opphavsmenn må på turné. Da er cluet at de må ha et godt apparat rundt seg for å gjøre den jobben.

— Vi er for turnéstøtteordningene. Vi kan ikke gå rundt med bæreposer å selge CD-er, sier Bringsjord.

Bringsjord mener at et styrket MEN kan utgjøre det profesjonelle apparatet rundt artistene, men organisasjonen i dag er alt for liten til å gjøre en jobb som tilfredsstiller ambisjonene.

Bringsjord sier seg enig med direktør Martin Revheim i MIC, som har ytret at rapporten er et partsinnlegg fra platebransjen, og at den ikke kan forstås som en eksportstrategi for en samlet musikkbransje.

— Revheim har til dels rett i at rapporten er et partsinnlegg, men det er et veldig godt et sådan. Dette er ingen total kokebok i hvordan eksport av norsk musikk skal foregå. Vi må jobbe videre med turnéstøtteordninger og å koordinere musikkeksportvirksomheten.

Det kommer sikkert flere rapporter, men det er ikke opp til departementet å lage strategien, mener han.

— Det er opp til eierne i MEN og andre aktører i musikklivet å lage eksportstrategier for norsk musikk, sier Bringsjord.

Ragnar Bjerkreim, styreleder i NOPA, mener rapporten er grundig og ryddig, men kunne ønsket seg et litt større fokus på komponisters og tekstforfatteres arbeidsvilkår.

— Men det var kanskje ikke denne arbeidsgruppens oppgave å si noen om. Hvis vi skal ut i verden må man snakke om artister og opphavsmenns lønn og arbeidsvilkår, og samtidig være knallhard på kvalitetskriterier.

Bjerkreim mener sjangerbredden også kunne blitt understreket i større grad.

— Men det har de for så vidt inne. Det er i grunnen de to tingene jeg vil peke på som viktig – kvalitet og sjangerbredde, sier Bjerkreim.

NOPA har ikke vært med på å utforme rapporten som legger premisser for et nytt MEN, som dere er medeiere i. Hva mener du om det?

— Dette er et utspill og slikt sett er det et legitimt og godt dokument. Det skal behandles videre i styret i MEN. Selv om den kan suppleres er dette en ålreit plan. Den er renhåret og sier at dette er både næringsvirksomhet og business, og det er helt streit.

Bjerkreim formulerer seg i metaforer, og sier at å få norske artister og opphavsmenn inn på hitlister er like vanskelig som å få norske fotballspillere til den engelske fotball-ligaen Premier League. Eller at en person fra Fijiøyene skal vinne fem-mila i Holmenkollen.

— Men man kan lykkes hvis man tar grep, formulerer mål og jobber knallhardt over tid. Den kan heve kvaliteten i Norge, mener Bjerkreim.

Publisert:

Del: