INNLEGG: Vi trenger en helhetlig politikk for både kultur og digitale rettigheter, skriver Harald A. Nissen i Miljøpartiet De Grønne.

© Miljøpartiet De Grønne

Bjørn Eidsvåg og tillitsvalgte i kulturlivet har den siste uken uttrykt bekymring over hva som er Miljøpartiet De Grønnes kulturpolitikk. Det er særlig to forhold det har dreid seg om: Opphavsrett og digitale rettigheter. Vi vil gjerne benytte anledningen til å oppklare.

Først av alt: De Grønne anerkjenner at opphavsrettslovgivningens møte med den digitale tidsalder ikke har vært uproblematisk, og vi ønsker å tilpasse lovverket på en måte som både ivaretar opphavspersonenes rett til kompensasjon og vanlige nettbrukeres rett til personvern. Vi er mer enn noe annet parti opptatt av å finne de beste løsningene, både for kulturskaperne, kulturbrukerne, borgerne og demokratiet.

Les også: Stem etter hjertet

Vil stille de riktige spørsmålene
Det virker ikke som MFO-leder Hans Ole Rian har lest programmet vårt spesielt grundig. Rian skriver på ballade.no, i sitt innlegg «Stem etter hjertet!», følgende: «Med et par pennestrøk vil [De Grønne] altså fjerne mange kunstneres mulighet til smør på brødet.» Ingenting kunne vært lengre fra sannheten – her må det være lov å bruke både hjerte og hode! Det er et stort behov for nytenkning på dette området. De Grønne sitter ikke med alle svarene – men vi forsøker å stille de riktige spørsmålene.

Noen sentrale fakta: Mengden piratkopiering går stadig nedover. Ikke på grunn av politiske grep, men fordi nye løsninger gjør det enkelt for de som vil betale å gjøre det. Og de aller fleste vil betale. Det er videre ingenting som tyder på at politiske tiltak noen gang har redusert piratkopiering – og en total overvåkning av nettet vil på sin side kun ha negative konsekvenser, både for kulturprodusentene, personvernet og demokratiet. Kriminalisering og overvåkning av en hel befolkning er ikke veien å gå.

Les også: Venstre med alternativt kulturopprop

De Grønne ønsker å utrede mulighetene for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig – i kombinasjon med bedre løsninger for betaling på nett, samt økt støtte til og mer forutsigbare rammevilkår for utøvere, produsenter og studioer. For eksempel vil vi jobbe for at artister og komponister får en mer rettferdig andel av inntektene fra CD-salg og tjenester som Spotify. Og vi ønsker å utrede en mikroskatt på nettbruk, a la kopiavgiften.

Mange verk er foreldreløse
Når det gjelder vernetiden for åndsverk, er denne på 70 år etter opphavspersonens død. Denne altfor lange vernetiden ønsker De Grønne å redusere, noe også det regjeringsoppnevnte Digitutvalget har gått inn for. Det er flere grunner til dette. Vår felles kulturelle allmenning er langt fattigere enn den kunne vært hvis dette vernet var mindre strengt. Den lange vernetiden er først og fremst en lov for arvingene – ikke for kunstnerne.

Hvis målet er en best mulig forvaltning av kulturarven, er ikke nødvendigvis arvingene de beste til å forvalte denne. Mange verk er i realiteten foreldreløse, og ofte dårlig forvaltet eller helt utilgjengelige, et problem som er mer utbredt jo eldre verkene er. Multinasjonale selskaper sitter i tillegg på svært mye kultur, som i stedet burde vært fritt tilgjengelig, blant annet for dagens kulturskapere å bygge nye verk på. En felles, levende kultur er viktig for nasjonen og samfunnet – og den er kun levende dersom den kan brukes, tilpasses og formidles.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Kulturarbeidsmiljøløv
Andre sentrale punkter i De Grønnes kulturpolitikk: Vi vil styrke rettighetene for artister og kunstnere gjennom en egen Kulturarbeidsmiljølov, utarbeidet i tett samarbeid med kunstnerne selv. Vi ønsker å øke stipendene generelt og til billedkunstnere spesielt. Vi vil øke støtten til atelierer og øvingslokaler, samt gi bedre rettigheter til – og gjøre det enklere for – private næringsdrivende, tiltak som vil bedre mulighetene for at kunstnerne skal kunne få høyere inntekter av det de skaper. Og vi ønsker å satse på folkebibliotekene, som med sin unike posisjon som kunnskapsformidler og møteplass har et enormt potensial som kulturarena.

Dette er tiltak som virkelig vil monne – i motsetning til en innstramming i overvåkingen på nettet, som bare vil ha negative konsekvenser. Den nyeste endringen av Åndsverkloven er her uheldig, fordi den åpner for nettsensur og gir private anledning til å overvåke vanlige internettbrukere.

Bør drøftes
Som forfatter Erik Newth denne uken skrev på sin blogg: «[De Grønne] fortjener ros for å løfte fram konflikten mellom en gruppes eiendomsrett til åndsverk og en annen gruppes personvern og forbrukerrettigheter. Dette er et sakskompleks det hittil ikke er funnet noen patentløsninger på, og behovet for nytenkning er stort. Istedenfor å avvise (…) forslagene, bør de utredes og drøftes på lik linje med mer konvensjonelle tiltak som masseovervåkning av nettbrukere.»

Newth sier videre at politikken vår “vil fremstå som forfriskende og fremtidsrettet for mange velgere (…). Påstanden om at partiet truer kunstneres inntektsgrunnlag ser jeg lite grunnlag for”. Konklusjonen er at kulturskapere “trygt [kan] stemme på MDG, også av egeninteresse.”

De Grønne på Stortinget vil ikke bare sette en helt ny agenda i klima- og miljøpolitikken. Vi vil også jobbe for det vi skal leve av i fremtiden, etter oljen. Her har kulturen en helt sentral plass, i hjertet av den grønne politikken.

Harald A. Nissen er nasjonal talsmann og 1. kandidat i Sør-Trøndelag for Miljøpartiet De Grønne

Publisert:

Del: