Ein av tre skuleleiarar meiner at det er akseptabelt å nytta lærarar utan formell fagkompetanse til å undervisa i estetiske fag. Også dersom dei fekk meir pengar, i følge Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.– Dårlig undervisning i de estetiske fagene kan redusere læringsutbyttet i alle de andre fagene, sier senterets leiar Ellen Sæthre-McGuirk.

Ellen Sæthre-McGuirk 08

Av Ida Habbestad

I ei nyleg utført undersøking kjem det fram at få norske skular prioriterer dei estetiske faga.

Mange av lærararane som underviser i estetiske fag, både på grunnskulen og på vidaregåande trinn, manglar formell fagkompetanse i faga. Dette meiner omlag 30% av dei intervjua skuleleiarane at er akseptabelt.

Leiar for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa, Ellen Sæthre-McGuirk, meiner tala er nedslåande.

– Skolelederne satser nok ikke på de estetiske fagene i like stor grad som man satser på andre fag, i og med at de ikke prioriterer denne kompetansen i sin egen lærerstab, seier ho til Ballade.

I undersøkinga er 600 skuleleiarar intervjua. Dei representerer både grunnskulen og den vidaregåande, fordelt på eit breidt geografisk område.

Undersøkjinga viser klåre geografiske skilnader. 22 % av dei spurte leiarane på Austlandet finn det akseptabelt med lærarar uten estetisk fagkompetanse, medan talet i Nord-Noreg ligg på heile 35%.

Der er ikkje forsøkt forklara kva som er årsak til at dei estetiske faga ikkje er betre prioritert, men nettopp dei geografiske skilnadene meiner Sæthre-McGuirk å kunna forklara:

– Det er nok mange forskjellige årsaker til at det blir prioritert ulikt på skolene. Men at de tre Nordnorske fylkene kommer dårligst ut tror jeg kan forklares ved praktiske administrative aspekter i tillegg til det rene prioriteringsperspektivet, seier Sæthre-McGuirk.

– Noe av det samme blir synlig når vi dekker små og større skoler. På skoler med færre enn 400 elever er det flere skoleledere som synes det er akseptabelt med lærere uten fagkompetanse, enn ved skoler med mer enn 400 elever. Det å få brøken med mange prosentstillinger til å gå opp, eller å ha tilgang til folk med kompetanse blir konkrete administrative problemer som har en plass i dette.

Konsekvensar òg for andre fag

Ein del skuleleiarar meiner altså det er greitt å undervisa i estetiske fag utan korrekt kompetanse. Meiner de at slike haldningar er akseptable?

– Selv ønsker vi at de estetiske fagene skal være like mye prioriterte som de andre. Det er klart vi ønsker at det var et jevnere tallmateriale å vise til. Men å si hvorvidt det akseptabelt eller ikke er ikke egentlig vår rolle. Vi rapporterer til kunnskapsdepartementet og har ingen rolle i utformingen av de politiske strategiene, svarer Sæthre-McGuirk.

–Vi vet at det kommer ny lærerutdanning, hvor det vil satses ulikt på de forskjellige fagene. Det vi ønsker å få fram i denne rapporten er om man prioriterer de estetiske fagene i like stor grad som i andre fag. Det tror jeg vi ganske klart kan si man ikkje gjør.

Men de meiner kanskje noko om kva konsekvensar det har når lærarane i estetiske fag ikkje har den nødvendige kompetansen?

– Nyere forskning viser at jo bedre kompetanse læreren besitter, jo mer vil man få ut av undervisningen. Noe forskning viser faktisk signifikante effekter på elevens læringsutbytte avhengig av lærerens faglige kunnskaper, utdanningssted og om de har godkjent utdanning. Videre viser forskning at god undervisning i de estetiske fagene gir godt læringsutbytte hos eleven, mens dårlig undervisning i de estetiske fagene gir direkte dårlig læringsutbytte hos eleven. Det vil si at dårlig undervisning i de estetiske fagene kan redusere læringsutbyttet i alle de andre fagene i skolen, ikke bare i de estetiske fagene. Derfor er det alltid interessant å få kompetent lærer, svarer Sæthre-McGuirk.

Ingen synsing

Du nemnte administrative årsakar som ein mogleg årsak. Men talmaterialet seier at berre 12 prosent trur det ville verta mindre akseptabelt med manglande fagkompetanse dersom ein fekk auka pengar.

Det vitnar vel om ei tradisjonelt låg prioritering av dei estetiske faga?

– Man kan synse mye om hvordan fagene blir prioritert. Men dette er første gang man gjennomfører undersøkelsen, så vi har ikke noen bakgrunn for å si noe om hvordan det har vært tidligere, svarer Sæthre-McGuirk.

– Om man ser positivt på resultatet, betyr det at man kanskje kan få gjort noe med prioriteringene på andre måter enn økte midler. En av våre oppgaver fremover vil være å levere informasjon til skolene om hva som finnes tilgjengelig av videreutdanningstilbud.

På kva andre område vil de ta tak i kring problematikken?

– Først og fremst ser vi på arbeid i forhold til fylkene som kommer dårligst ut. Vi vil informere dem om hvilke utdanningstilbud som finnes i regionen, og vi vil også se på om man må finne ekstra tilbud. Så vil vi diskutere videre med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet dersom de har behov for det, seier Sæthre-McGuirk.

Undersøkjinga er utført for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen av Perduco Kultur.

Undersøkjinga gjeld dei estetiske faga samla. Der finst inga eiga forsking på prioriteringa av musikkfaget.

I tillegg til dei geografiske skilnadene er det òg ulike resultat mellom grunnskulen og den vidaregåande. I grunnskulen melder i underkant av 60% av lærarane at dei prioriterer fag som matte og norsk, medan 13% prioriterer estetiske fag. På vidaregåande prioriterer 21% matte, 14% norsk og 12% estetiske fag.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa er lokalisert til Høgskolen i Bodø. Sentret vart etablert av Regjeringa i 2007, og er meint å vera eit nasjonalt ressurssenter med det formål å styrkja kunst og kultur i opplæringa. Meir informasjon finst på deira heimesider.

Publisert:

Del: