NRKs mangeårige jazzmedarbeider, jazzmusikeren, jazzprodusenten og jazzentusiasten Erling Wicklund døde natt til torsdag 8. august. Les Oslo Jazz Circles varme minneord.

Erling Wicklund i Oslo Jazz Circle 6. mai 2014, © Harald Opheim

Minneordet ble først publisert på Jazz i Norges nettsider, jazzinorge.no. Teksten er delvis basert på salt peanuts*’ nekrolog over Erling Wicklund. Ballade takker for at vi får dele minneordene.

Evigunge Erling Wicklund er ikke blant oss mer. Da nyheten kom om at NRKs mangeårige jazzmedarbeider, jazzmusikeren, jazzprodusenten og jazzentusiasten Erling Wicklund døde natt til torsdag 8 august, bare 75 år gammel, gikk det som et tungt sukk over landet.

Wicklund jobbet med jazz i NRK i 46 år. – Wicklund har betydd svært mye for formidling og utvikling av norsk jazz. Ved siden av sitt arbeid i NRK har Wicklund også virket som orkesterleder, utøvende musiker og komponist. Wicklund fikk Kongens fortjenstmedalje da han sluttet i NRK i 2014.

I historien om norsk jazz etter 1970 har Wicklund spilt en viktig rolle for å gjøre ung norsk jazz kjent og kjær over hele landet. Og med Wicklunds bortgang har Foreningen Flugabonens venner mistet sin varmeste støttespiller, pådriver og utøver av flugabonens fremme. Vi vil savne lyden av Wicklunds mange horn.

Etter å ha studert musikkvitenskap, kunsthistorie og engelsk ved Universitetet i Oslo, komposisjon og arrangering i California og spesialisering i trombonefaget ved Musikkonservatoriet i Oslo, etablerte han seg raskt som en viktig stemme og formidler av ung norsk jazz. Fra 1968, da han første gangen ble ansatt i NRK, er det formidlingen av ung norsk jazz fra NRK som var hans base til han ble pensjonist i 2014.

Vi har hatt gleden av å lytte til hans mange programmer og konsertrapporter, diskutert med ham på utallige konserter og festivaler. Han var ikke bare kunnskapsrik om den musikken han formidlet, men var også alltid opptatt av å formidle gleden over musikken. For ham var det også viktig å løfte fram musikeren, å la musikerens egen stemme få møte publikummet uten at han sto i veien for kommunikasjonen.

Antallet programmer på radio og TV han sto ansvarlig for er stort, svært stort. Han var i lang tid internt i NRK en aktiv pådriver for etableringen av en ny 24-timers kanal — NRK Jazz. Men han var heller ikke nådig i sin kritikk, internt og etter at han ble pensjonist eksternt, av NRK for å ha skuslet vekk sjansen til å gi den norske og den internasjonale jazzen en stor og viktig arena for rekrutteringen av nytt publikum. Han kritiserte hvordan NRKs arbeid endte opp med å gjøre jazzen en gedigen bjørnetjeneste, ved å tyne de redaksjonelle ressursene til kanalen og ved å distribuere den i et lydformat som er en vits i forhold til de kravene musikken selv stiller. Hver gang vi møttes de siste årene var det alltid dette: «Hva kan vi gjøre med dette? Hvordan kan vi få reist debatten?»

For det var en ting som alltid var viktig for Erling Wicklund. Det var at all formidling av jazz og annen improvisert musikk til et bredt publikum skulle skje med kunnskap og innsikt i musikken. Hans tålmodighet med fåkunnig pludring og presentasjon av musikk som platekarusell var ikke stor.

Han var også radioprodusent for opptak som ble til en lang rekke sentrale norske jazzutgivelser. Ikke minst ble dette tydelig demonstrert med rekken av NRK-opptak som ble utgitt av Lars Mørch Finboruds label Plastic Strip for om lag ti år siden.

Ellers husker i dag mange med glede serien med TV-programmer han gjorde for snart tretti år siden i samarbeid med legendariske Jan Horne. Serien «Ung norsk jazz» var en tidlig indikator og en bred presentasjon av et ungt norsk jazzmiljø som snart skulle snu opp ned på oppfattelsen av norsk jazz. Her deltok unge, den gangen ukjente og lovende talenter av noen musikere som i dag er veletablerte verdensstjerner! Kanskje kan den da 12 år gamle Mathias Eick stå som en representant for alle de unge Erling Wicklund løftet fram i disse programmene.

Etter at han ble pensjonist i 2014, ble Erling etter hvert med i styret i Oslo Jazz Circle. Det er ingen tvil om at det var en betydelig forsterkning å få ham inn i Oslo Jazz Circles styre den gangen. Han har tidligere kåsert på klubbmøtene flere ganger – allerede i 2012 kåserte han under tittelen «Mitt lykkelige jazzliv i NRK.» Her presenterte han et kresent utvalg godbiter fra NRKs arkiver, «for OJCs members’ ears and eyes only».

Erling Wicklund og publikum i Oslo Jazz Circle 6. mai 2014, © Harald Opheim

I styret ble han en viktig bidragsyter til det videre programarbeidet. Med sine enorme kunnskaper og store kontaktnett bidro han på kort tid til å utvikle Oslo Jazz Circle ytterligere.

Han var særlig opptatt av at Oslo Jazz Circle skulle ha mer live-jazz på møtene. I januar 2015, sørget han for å presentere to kommende stjerner og daværende studenter på Musikkhøgskolens jazzstudium, Jasmin Hirschsteiner, bassklarinett og Ayumi Tanaka, piano. Disse to holdt en eksklusiv kammerkonsert som fortsatt minnes sterkt blant våre medlemmer. Dette var bare ett av flere arrangementer der Erling satte sitt stempel på programmet, i form av lys levende musikk.

Etter vel ett år gikk han ut av styret etter eget ønske, men deltok som ordinært medlem på de fleste møter i Oslo Jazz Circle til det siste. Savnet etter Erling vil bli stort i klubben. Vi vil minnes ham med glede og respekt.

Vi lyser fred over Erling Wicklunds minne!

På vegne av Oslo Jazz Circle, styreleder Sverre Lunde

Publisert:

Del: