Hvert år møtes musikkbransjen til et par store treff rundt om i verden, men hva gjør de egentlig der? Treff som South By Southwest, Popkomm og Midem er lsvært viktige møtepunkter for alle aktører i musikkbransjen, der avtaler blir gjort, bekjentskaper blir stiftet, og artister får vist seg frem for mennesker som sannsynligvis aldri hadde hørt dem ellers.

Av Knut Steen

Det er forunderlig hvor avslappet stemningen kan virke for en førstegangsdeltaker på disse store messene. Da undertegnede var på Popkomm i fjor, sto fem artikler for tre forskjellige aviser på planen, så det var ikke noe problem å fremkalle blodsmak i munnen for egen del. Men alle de andre så ut som de var på ferie, der de satt og pjattet ved bordene over en pils og en bolle snacks. Så feil kunne jeg altså ta.

Her pågår det beihard markedsføring og konserter fra ni til ni, etterfulgt av flere konserter til langt på natt rundt på byens klubber. På Popkomm var det store messeområdet delt inn etter landstilhørighet, så man kunne besøke det “landet” man var nysgjerrig på. Mer eller mindre veloverveide slagord omkranset sittegrupper med menneskene som så ut som de hadde verdens lengste pause. Men det er ved disse bordene det skjer. En tilfeldig forbipasserende som hadde fått en CD med norsk musikk dagen i forveien, eller kanskje hadde sett en av de norske artistene på en av konsertene, snakker med artistens plateselskap. Han jobber i et distribusjonsselskap i Spania. Kanskje de kunne få til noe sammen? Det utveksles visittkort, og man blir kjent med hverandre.

På den japanske standen står primus motor for et bittelite, norsk plateselskap. Han har med seg en bag med CDer, som han deler ut: Hvem er interessert i norsk elektronika? Han der borte? Takk! De snakker sammen, og nordmannen får selv en CD. Om han kunne tenke seg å booke et japansk band til klubben han er medeier i? Nordmannen putter CDen i bagen sin, lover å høre på den. Tre måneder senere har et japansk band spilt på et sted ingen i Japan visste eksisterte.

Dette er Popkomm, dette er bransjetreff på sitt beste. Da jeg skulle skrive et stykke om Popkomm for Dagens Næringslivs nettsider, var redaktøren mest opptatt av omsetning. Penger. Kunne noen vise til konkrete tall over hva de hadde tjent på å være der? Hvor mange fikk platekontrakter, og hvor mye var det eventuelt mulig å koste inn på en ny distribusjonsavtale? Jeg prøvde å fortelle ham at det ikke var riktig slik det fungerte, men at slike messer var utrolig viktige allikevel. Dette falt for relativt døve ører – inntil redaktøren for papirutgaven av Dagens Næringsliv skjønte poenget, og trykket artikklen.

Popkomm og desslike er nemlig først og fremst fesjå. Svært få reiser derifra med ferdige platekontrakter i sekken og penger på bok. Men viktigheten av å vise seg frem kan ikke overvurderes, hverken for artister eller bransjefolk.

Publisert:

Del: